Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 48. 25. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
25. november 1930 TEKNISK
beviser sig om ved gradvis å forøke forskyvningen av et
oplager. Så lenge pilen i de forskjellige punkter holder sig
proporsjonal med forskyvningen, kan feilen trygt settes ut
av betraktning. Når til slutt proporsjonaliteten ophører,
vil man oftest finne at det skyldes, ikke formforandringen,
men overbelastning av tråden, hvilket gir sig til kjenne ved
permanent svikt, idet modellen, når oplageret bringes
tilbake til sin oprinnelige stilling, viser sig å være bøiet i
retning av siste avbøining.
Illustrasjonene til eksemplene gir nogenlunde et begrep
om størrelsen av de avbøininger man vil finne
hensikts-svarende.
Efter at oplageret er forskjøvet en passende strekning eller
dreiet en passende vinkel, avmerker man modellens avbøiede
stilling på tegnearket. Dette gjøres ved at man først
anbringer et lite blekkpunkt på messingtråden omtrent midtveis
mellem to oplagere, eller hvor bevegelsen i trådens
lengderetning er størst, og, mens modellen er avbøiet, setter en prikk
på papiret like under punktet, i flukt med trådens kant.
Anti-friksjonskulene fjernes, og efter igjen å ha bragt modellen
i den avmerkede stilling og belastet den med et par
brev-vekter e. 1. fører man rissefjeren langs yttersiden av tråden
i dens fulle lengde. Skulde tråden herunder vise tegn til å
gi sig under trykket av rissefjæren, støtter man den ved å
presse den mot papiret med fingrene.
På grunn av trådens tynnhet, begår man ingen merkbar
feil ved å betrakte de linjer man på dette vis får som om
de representerte formen av den nøitrale akse.
Belastningspunktene, for hvilke pilen skal bestemmes,
avmerkes på samme måte med blekkpunkter på modellen
og de ytterstillinger punktene inntar mens oplageret er
forskjøvet i motsatte retninger merkes ved prikker på de
respektive bøiningslinjer. Ved å projisere prikkene på
kraftens retningslinje i hvert av belastningspunktene får
man, som før forklart, pilverdiene.
Til bestemmelse av de to reaksjonskomponenter i dreibare
oplagere trenges to par bøiningslinjer, og til bestemmelse
av momentet i stive oplagere ennu et par, ialt tre. For å
undgå forveksling bar man til de forskjellige linjepar bruke
blekk av forskjellig farve.
De bøiningslinjer man får på den ovenfor beskrevne
måte kan passende betegnes som universal-influenslinjer i
betraktning av at de viser virkningen av krefter av hvilken
som helst retning og derfor er gyldige for enhver tenkelig
variasjon av belastningen, mens almindelige influenslinjer
bare gjelder for krefter av én bestemt retning. Det torde
her være på sin plass å advare begynnere mot å forveksle
influenslinjer med kraft- og momentlinjer. En
influenslinje viser i almind elighet hvordan de reaksjoner, eller det
moment, som en enhetskraft fremkaller i et gitt punkt
varierer med angrepspunktets beliggenhet, mens kraft- og
momentlinjer viser den virkning en eller flere gitte krefter
frembringer i de forskjellige punkter.
Prove på resultatet. Da den mekaniske metode ikke
benytter sig av de statiske likevektsligninger som danner
grunnlaget for de fleste matematiske løsninger av statisk
ubestemte opgaver, kan ligningene benyttes til en uavhengig
prøve på resultatet. For en enkelt kraft K kan prøven
fore-fas ad mekanisk vei som følger:
Ved å dividere bøiningsmomentet i et stivt oplager med
ireaksjonsresultanten i samme, får man ekcentrisiteten d. v. s.
den avstand fra oplagerpunktet hvori en kraft P av samme
størrelse og retning som resultanten måtte virke for å holde
kraften K i likevekt. Efterat man på oprisset har angitt
retning og beliggenhet av kraften R for hvert av
oplager-punktene, erstatter man disse krefter i modellen med
sytråder, som faller sammen med kraftlinjene, og som i sin
ene ende festes til stifter i tegnebordet og i sin annen til
oplagerplatene eller til vektarmer som fastloddes til disse.
Hvis nu også kraften K erstattes med en tråd og stiftene
som holder oplagerplatene tas ut, så skal modellen være i
statisk likevekt; m. a. o. stramning av en av krafttrådene
skal ikke forårsake nogen lineær bevegelse eller rotasjon av
oplagerplatene.
I dreibare oplagere er momentet og ekcentrisiteten = 0,
og krafttråden tres derfor gjennem hullet for stiften.
Stramning av en tråd kan i dette tilfelle frembringe rotasjon,
men skal ikke forårsake nogen lineær bevegelse av
oplager-platen.
Ved det omvendte resonnement kan man på grunnlag
av det samme prinsipp bestemme beliggenheten av ukjente
krefter som f. eks. temperaturkreftene i et hvelv med stive
vederlag (se eksempel 6). (Fortsettes.)
LITTERATUR
Den nedenfor anførte litteratur kan anskaffes
gjennem «Teknisk Ukeblad», telefon 20701.
BOKANMELDELSER
Sovjetunionen.
Paul Scheffer: Sieben -Jahre Sowjet-union. Leipzig
1930. Pris 11 Rm. (Bibliographisches Institut A/G.)
Der finnes vel neppe nogen vesteuropeer som kjenner
det moderne Rusland så godt som Paul Scheffer. I
egenskap av journalist og korrespondent for «Berliner
Tage-blatt» har han -levet midt oppe i utviklingen der siden
1921 og har stadig øket sin viden om sovjetstatenes
politiske, økonomiske og kulturelle forhold. I stadig
personlig omgang med Ruslands ledende menn — fra
Trotzki til Stalin — har han vunnet en innsikt i
sovjetforholdene som neppe nogen annen. Hans kunnskaper
blev da tilslutt så omfattende at han av
sovjetmyndig-hetene blev betraktet som farlig og han blev nektet
videre innreisetillatelse.
Den foreliggende bok er skrevet som et koncentrert
utvalg av forfatterens korrespondanser og telegrammer.
Med den saklige objektivitet som er vidënskapsmannen
egen, undersøker han årsakene til hendelsene og trekker
derav sine slutninger. Så meget liv og spenning, charme
og ironi kan jeg ikke minnes å ha funnet i nogen av de
mange sovjetberetninger fra den senere tid.
Mest interessant er utvilsomt bokens kapitler om de
aller siste hendelser i Sovjetrusland — boken er
ajourført helt til forsommeren 1930 — og da særlig
femårsplanens utvikling. Som forfatteren selv sier har vi
vesteuropeere all grunn til å følge «eksperimentet»
(femårsplanen, «pjatiletka») med all mulig opmerksomhet. Det
er femårsplanen — det største og i mange henseender
mest imponerende økonomiske eksperiment
verdenshistorien kan opvise — som nu er det centrale, det
drivende i Sovjets politiske og økonomiske liv. Det er
femårsplanens gylne fremtidsløfter som er drivkraften,
stimulansen som får arbeidere og bønder til å tåle alt
og yde alt. Hvis det lykkes vil dette utvilsomt spille
den aller største rolle også for oss vesteuropeere. Om
dette dømmer man bedre og sikrere efter å ha lest
Scheffers bok. J. B. H.
F. Emperger: Handbuch jür Eisenbetonbau.
Av 4. nybearbeidede oplag er hos Wilhelm Ernst &
Sohn utkommet 1. bind, som omfatter jernbetongens
historiske utvikling, forsøk og teorier. Boken, som er
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
