Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 48. 25. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
562
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 48 - 1930
lengder og arrangeres over et opriss av byggverket som vist
i fig. 5. De steder som skal loddes, renses grundig med
sandpapir eller ved skrapning med fil eller kniv, bestrykes med
loddepasta eller loddevann og fortinnes med en loddebolt
(en elektrisk anbefales), som mà være sà varm at tinnet
flyter lett som vann. Bolten holdes ren ved å gni den med
et stykke salmiakk eller en fille samt ved à dyppe den i
loddepastaen. Da tinnet lett legerer sig med kobberet i
bolten, især hvis denne overhetes, mà den av og til files av
til de hårde bronsedeler er fjernet.
Ved sammenføiningene anbringes spleiseplater s under
tråden. Disse avskjæres av et tynt messingbànd med en
god knipetang (en saks bøier lett kantene), efter at båndet
først er fortinnet. Tråden legges nu over spleiseplatene og
belastes, i nærheten av det sted som skal loddes, med et
par brevvekter e. 1. w for å sikre sig en god kontakt, hvorpå
de fortinnede deler bestrykes med loddebolten til tinnet
er fullstendig smeltet.
’Sammenføiningene er av forskjellig utførelse (fig. 6),
eftersom de tilsvarende forbindelser i byggverket er å
betrakte som stive (a, b, c), bøielige (d, e) eller dreibare (/).
(d) og (e) består av en ca. 3 mm vid strimmel av
messing-blikk som bøies i en passende vinkel og stilles på kant,
mens (/) består av to gjennemhullede plater med en
trådstift som passer trangt til hullet fastloddet til den ene.
Hullene bores best med drillbor, men kan også lokkes.
Dreibare oplagere utføres av en plate g med et huil i, gjennem
hvilket en trådstift bankes inn i tegnebordet, mens stive
oplagere utføres av et lengere stykke messingbånd h som
festes til tegnebordet med to stifter, hvorav den ene
anbringes i oplagerpunktet.
Bøining av modellen. Den ferdige modeil anbringes i
horisontal stilling over de tidligere nevnte opriss og
oplagerene festes med stifter til tegnebordet. Til forminskelse
av friksjonen anbringes en liten messingkule under en eller
flere av spleiseplatene, så modellen ikke berører tegnearket.
Hvis ingen av spleiseplatene egner sig hertil, kan særskilte
plater pàloddes. Bruken av kuler gjør modellen ytterst
lettbevegelig cg ømfintlig.
Den nøitrale stilling finnes først ved å bøie modellen i
motsatte retninger og la den svinge tilbake. Hvis den er
godt utført skulde den efter nogen svingninger dekke
op-risset, men små avvikelser herfra er uten betydning.
Viktigere er det at den efter hver avbøining svinger tilbake
til samme stilling. Hvis dette ikke skjer, ligger feilen
sannsynligvis i et av loddestedene.
Man forskyver nu platen i det oplagerpunkt, som skal
undersøkes, efter først omhyggelig å ha avmerket på
tegnearket den nye stilling av stiften og fiksert stillingen i
tegnebordet med passerspissen eller en fin syl. Ved stive oplagere
er det av viktighet å forskyve platen parallelt med den
oprinneiigc stilling, hvilket gjøres ved å trekke en parallell
til den felles centerlinje av stiftene og ved på denne å
avmerke og fiksere den nye stilling av stiften i oplagerpunktet.
Efter at denne er banket inn, dreies platen til linjen biir
synlig midt i det annet huil, og idet platen presses hårdt
mot bordet, bankes den annen stift inn gjennem hullet.
Ved dreining av et oplager til bestemmelse av momentet
trekkes først to linjer gjennem oplagerpunktet i samme
vinkel med den felles centerlinje av stiftene, platen dreies til
den ene eller annen side om stiften i oplagerpunktet inntil
en av linjene blir synlig gjennem det annet huil, og stift
nr. 2 bankes inn.
Som ovenfor nevnt gjelder Maxwells lov kun så lenge
avbøiningene er små, så at modellens form ikke vesentlig
forandres. Denne betingelse opfylles ved de mikroskopiske
avbøininger som papp- og celluloidmodeller undergår i
Beggs apparat, men ved bruk av messingtrådmodeller er
man nødt til à sette sig ut over den. Det har imidlertid
vist sig, at den feil som derved opstår, næsten fullstendig
opheves dersom man forskyver oplagerpunktet like store
avstander i motsatte retninger og betrakter pilen som
avstanden mellem angrepspunktets projeksjoner på
kraftretningen i de to ytterstillinger.
Resultatet av denne forholdsregel sees av fig. 7. Hvis
vi her forskyver venstre oplagerpunkt til venstre, får vi en
større verdi for vertikalbevegelsen av punktet b enn cm vi
forskyver oplageret samme strekning til høire. Avstanden
mellem’takbjelken og grunnen forkortes nemlig ved at
støttene bøies. Ved forskyvning til venstre adderes forkortelsen
g’ til vertikalavbøiningen /’,ogden tilsynelatende avbøining
biir /’ + g’, mens den ved forskyvning til høire er
differansen ]"— g". Ved å betrakte b’ b" som den til
forskyvningen a’ a" hørende avbøining og D som den tilsvarende
vertikalpil eliminerer vi forkortelsen g.
De feil som skriver sig fra formforandringer er i det hele
tatt mindre enn man tenker sig, hvad man lettest over-
Fig. 5
Fig.6
I-ig. 7.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
