Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 49. 4. desember 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
H” T N r. 4 9
Teknisk Ukeblad
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
FUNGERENDE REDAKTØR: LUDV. EKLOE.
INGENfØR M.N.I. F.
iiiiiiiiiiiiiiiimiliiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiia INNHOLD; in ■ iiiiiiim 11 iiiiiiiiiiii ni.iiniimtiiin
Tørking av tre under høit vakuum. — Bestemmelse av påkjenningene i statisk ubestemte systemer ved hjelp av messingtrådmodeller. —
Horngården. — Atlas-Ekkoloddet. — Norsk Hydro — 25 år. — Litteratur. — Foreningsefterretninger. — Notiser.
TØRKING AV TRE UNDER HØIT VAKUUM
Av Reidar Lund, ingeniør m.n.i.f.
Kunstig tørking av trematerialer har hittil vesentlig
omfattet og hatt betydning for sådanne industrier, som må
arbeide med særlig tørt virke, som møbel- og
bygningssnekkerindustrien, i hvilke treet ’ved bearbeidelsen ikke
alene må være adskillig tørrere enn hvad der kan nåes
ved almindelig lufttørking, men også ofte må ha en bestemt
tørrhetsgrad, som svarer til de forhold hvorunder de ferdige
gjenstander skal brukes. Den senere tids søken efter hurtige
og billige produksjonsmidler har imidlertid også gjort
spørsmålet aktuelt for sagbruksdriften, idet man ved
anvendelse av kunstig tørking i denne kan frigjøre betydelige
kapitalverdier og spare store rentetap. Driften biir også
mer rasjonell. Målet i våre dager er jo at produktet skal
passere bedriften hurtigst mulig og minst mulig være utenfor
operasjonslinjen, det vil si, at produksjonen skal være mest
mulig flytende. For à nærme sig dette mål i
sagbruksindu-strien er det nødvendig à gå til anvendelsen av
tørkeapparater.
I almindelighet vil det mest lønnsomme ikke være å
tørke hele produksjonen, men å være innstillet pà å kunne
tørke og levere hurtig partier for komplettering av bestillinger.
Nyfelt tre inneholder såvel fritt som hygroskopisk bunnet
vann.
Under tørkingen fordamper først det frie vann, det vil
si de ytre celler avgir til den omgivende ikke mettede luft
også hygroskopisk bunnet vann, som atter erstattes av fritt
vann fra de indre celler o. s. v. inntil alt det frie vann er
fordampet eller treet har nådd jibermetning, som ligger
ved et vanninnhold av 25 à 30 % av tørrsubstansvekten.
Vanninnholdet angis ofte også i % av totalvekten, men alle
% tall som opgis nedenfor refererer sig til
tørrsubstansvekten.
Når det frie vann er fordunstet transporteres det
hygroskopiske vann fra cellevegg til cellevegg som damp og i det
øieblikk luften inne i veden har nådd samme fuktighetsgrad.
som den omgivende luft sies treet å ha lufttørrhet. Denner
liggeved fullstendig lufttørrhet om vinteren ved et
vanninnhold pà ca. 21% og om sommerenpå ca. 18%. Ved
skibningstørrhet regnes med et vanninnhold av 22 til 25%.
Eftersom vanninnholdet i treet under tørkingen synker
begynner treet å svinne eller krype og allerede ved almindelig
lufttørrhet er svinningen i radiell retning 3 à 4 % og i
tangensiell retning nær den dobbelte, mens den i
lengderetningen er ubetydelig.
Denne uensartede svinning bevirker selvfølgelig og
særlig ved store dimensjoner spenninger og derav følgende
sprekkdannelse, som er større jo hårdere og tettere veden er
bygget.
Den vesentlige sprekkdannelse forårsakes imidlertid av
en ujevn tørking av materialets enkelte deler. Av den grunn
er en ensartet og jevn tørking av største betydning for
opnåelsen av et godt produkt såvel hvad kvalitet som styrke
angår.
Av tørkesystemer og tørkeapparater finnes det mange.
De fleste er basert på tilførsel av varme og en ved hjelp av
denne tilveiebragt relativ tørr luft.
Tørkingen kan imidlertid også utføres ved tilførsel av
varme i forbindelse med en senkning av trykket i luften,
som omgir trevirket, eller rettere sagt ved à utsette dette
for vakuum.
Vakuumtørkingen har i praksis vist sig à ha flere fordeler
i sammenligning med de eldre tørkemetoder med tørr luft,
idet den gir mindre skjevdannelse og sprekkdannelse,
god gjennemtørking og kan utføres på forholdsvis kort tid.
Dampforbruket er tillike lite.
For å nå frem til gode praktiske apparater for
vakuum-tørking har det imidlertid vært mange vanskeligheter à
overvinne og disse kan først sies å være løst tilfredsstillende
med den vakuumpumpe som er opfunnet av den svenske
ingeniør Hj. Friberg.
Pumpen arbeider praktisk talt uten skadelig rum og
gir vakuum pà 99,7 til 99,9%, samtidig som dens kraft-
77 . ÅRGANG
4. DESEMBER 1 930
Pig/ Ua.
Fig. 1 b.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
