Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 49. 4. desember 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
566
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 49 - 1930
forbruk er meget lite. Dens konstruksjon vil fremgå av
fig. 1 a og fig. 1 b.
Det vil sees at den er en enkeltvirkende stempelpumpe
med løst og bevegelig cylinderlokk. I fig. 1 a er stemplet
vist i øverste stilling i hvilken det løfter lokket litt op fra
cylinderen. I lokket er anordnet en sugeventil 2, som styres
av en kamaksel 3. Denne drives fra pumpeakslen med kjede,
og den har samme omdreiningstall som pumpeakslen.
Når stemplet går ned vrides kamakslen i pilens retning
hvorved den fjærbelastede gaffel 4 blir fri, og av fjæren
trekkes ned på lokket, som videre tvinges til å følge stemplet
nedover, til det legger sig an mot cylinderens øvre ende.
Ved kamakslens videre dreining trykker kammen 6
sugeventilen 2 ned og luft suges inn gjennem røråpningen 5,
som er forbunnet med tørkerummet.
Fig 1 b viser stemplet i nederste stilling. Når det går
opover slippes sugeventilen 2 av kammen 6, hvorved ventilen
lukkes av en fjær. Senere løftes gaffelen 4 av kammen 6,
og lokket blir fritt så luften i cylinderen uten nevneverdig
trykk kan slippe ut mellem cylinderens øvre kant og lokket.
Pumpen utføres såvel med stående som liggende cylindre.
Fig. 2 viser en vertikal 4-cylindret pumpe.
Hovedsaklig ved hjelp av denne pumpe har det lykkes
ing. Friberg å uteksperimentere en vakuumtørkemetode,
som nu er i bruk ved en rekke bedrifter i Sverige og i flere
andre land såvel for snekkermaterialer som sagbruksvirke,
og som har gitt meget gode resultater.
Gangen i tørkemetoden er: virket lastes pà traller, som
føres inn i en tørkecylinder, som efter produksjonen kan
ha lengde fra 5 m optil 36 m og diameter fra 1,2 m op til
2,25 m. Når chargen er satt inn lukkes cylinderen, hvorefter
damp slippes direkte på cylinderen for gjennemvarmning
av trematerialene. Det er meget viktig at virket
gjennem-varmes helt før evakueringen begynner, da fordampningen fra
treets indre deler ellers foregår for langsomt, hvorved man
risikerer sprekkdannelse. Den temperatur som bør holdes,
under gjennemvarmningsperioden varierer fra 45 til 90°
efter treets art og den tørrhetsgrad man ønsker, og periodens
lengde kan for furu og gran i timer settes til 1,5 ganger
materialets tykkelse i tommer.
Når gjennemvarmningen er ferdig avstenges dampen
og pumpen settes i drift, hvorefter trykket i løpet av 1 time
synker til næsten fullstendig vakuum, som oprettholdes
videre ved pumpens arbeide. Herunder foregår der en
betydelig fordampning av vann fra virket samtidig med at en
blanding av damp og luft suges ut av tørkecylinderen.
Blandingen passerer først en kondensator, hvor dampen
kondenseres og vannet tappes av, mens luften passerer
pumpen.
Når temperaturen er sunket passende slàes pumpen av
og efter en kortere pause slippes damp atter direkte på
cylinderen til virket igjen er gjennemvarmet, hvorefter
Fig. 2.
pumpen settes i drift o. s. v. til den ønskede tørrhetsgrad,
som kan beregnes nøiaktig for hver evakueringsperiode,
er nådd. «
Av resultater opgis:
Torketid i timer for nysaget virke nedtørket fra 80 %
til 10% vanninnhold beregnet av tørrsubstansvekten.
Tresort .... .... 1” 2” 3” 4” Temperatur
Ek .... 27 ] 57 94 144 70—80 %
Bjerk .... 22 48 87 130 70—80 %
Furu .... 20 44 82 120 50—60 %
Gran .... 18 42 78 115 50—60 %
I ovennevnte verdier er ikke tiden for den første gjennem.
varmning medtatt.
Pumpens kraftforbruk kan i gjennemsnitt settes til 0,5
kW pr. standard chargering, hvilket svarer til 10 kW pr.
standard ved tørking av 2” virke, idet pumpen da vil være
i arbeide ca. 20 timer.
Ingeniør Friberg^ pumpe har selvfølgelig også stor
betydning for vakuumtørking av andre produkter enn
trevirke og særlig for stoffer, som må tørkes ved lave
temperaturer.
BESTEMMELSE AV PÅKJENNINGENE I STATISK UBESTEMTE
SYSTEMER VED HJELP AV MESSINGTRÅDMODELLER
Av ingeniør Anders Buil
Board of Transportation, City of New York.
(Fortsettelse fra nr. 48, side 563.)
IV Praktiske eksempler.
Enheter. De fleste av de følgende eksempler er hentet fra
forfatterens virksomhet ved Board of Transportation, det
departement som forestår anlegget av byen New Yorks
undergrunnsbaner. Eksemplene er derfor i det engelske
målsystem. Forfatteren har funnet det utilrådelig à
omarbeide dem til metrisk mål; hensikten med eksemplene er
nemlig ikke bare å forklare messingtràdmodellers
anven
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
