Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 49. 4. desember 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
4. desember 1930
TEKNISK UKEBLAD
571
HORNGÅRDEN
Da planen kom frem om å bygge en skyskraper på
Ekertorvet blev den gjenstand for en rekke uttalelser
og det var forbausende få av arkitektene som hadde
forståelsen av kravet om å få bygge i høiden.
Horn-gården fikk man da heller ikke lov til å bygge høiere
enn 8 etasjer. Den er imidlertid planlagt således at den
senere kan påbygges til 12 etasjer.
Der blev den gang nevnt en rekke momenter både
for og imot å bygge skyskrapere, men ett moment kom
ikke tydelig nok frem. Det er nemlig
gatetrafikkspørs-målet. Som det nu er ligger kontorer spredt i lav
bebyggelse byen rundt. Der opstår ved kommunikasjonene
mellem kontorene en bilkjøring som i den senere tid har
vokset enormt. I de trange gater virker den snart
generende. Bygger man en del skyskrapere der hvor
det er god grunn f. eks. Ingeniørenes hus, Hammersborg,
Ekertorvet og lignende steder hvor der i hvert kompleks
kan bli kontorer for f. eks. 3—8000 mennesker, og hvor
man har nødvendige filialer for bank, post og telegraf
vil utvilsomt megen trafikk kontorene imellem bli
omgjort til vertikal istedenfor som nu horisontal. Der blir
trafikk inne i kompleksene, og gatetrafikken blir
avlastet. Imidlertid er der allerede flere skyskrapere under
planleggelse, således f. eks. ved Rosenkrantz plass hvor
planen er å bygge 22 etasjer i 70 m høide.
For å komme tilbake til Horngården så er der et
par tekniske ting som kan være av interesse å nevne.
Gården blev bygget således at den gamle gårds
hovedforretning, Horns butikk, ikke behøvet å stenge en
eneste dag. På jernsøiler og dragere bygget man
skyskraperen mens man i 1. etasje lot gjenstå så meget av
den gamle bygning som var nødvendig, og i de ellers
ofte så stygge plankegjerder blev der arrangert
utstil-lingsbokser bak store speilglassruter.
Resultatet var utmerket. Nevneverdige
bygningstekniske vanskeligheter opstod ikke, og for butikkens
vedkommende betød det meget at man slapp å stenge
eller flytte.
Bygningen er fundamentert på alunskifer. For å
hindre bevegelse av denne farlige fjellart ved tilførsel av
vann har man smurt fjellet med en asfaltkomposisjon,
og derpå støpt et lag i fet mørtel.
Bygningen er utført efter tegninger av arkitekt Lars
Backer, efter dennes død fullført av arkitekt Frithjof
Platon og med ingeniør Sigurd Lund som konsulent.
Fasaden i 1. etasje er klædd med marmor. Inngangen
og vestibulen foran hovedtrappen er klædd med romersk
travertinn. Gulvet er klædd med marmor. Stenarbeidet
er utført av Johs. Grønseth & Co.
Innredningen er utført av meget pene materialer, og
gir et overmåte godt inntrykk. De vakre dørbeslag og
-vridere er utført av firmaet Fagerli & Co.
Sanitær-, varme- og ventilasjonsanlegget er planlagt,
beregnet og utført av E. Sunde & Co. Byggets store
høide gjorde at man særlig måtte være opmerksom på
avløpene fra klosetter i de øverste etasjer. Der er til
klosettene anvendt spylekraner istedenfor som
almindelig cisterner. Disse spylekraner, som altså avgir
en bestemt vannmengde under direkte vanntrykk har
den fordel at de er meget driftsikre da man undgår
flottørarrangement. Spylingen foregår dessuten i en
meget kort tid således at man undgår den lange susen
i rørene, under cisternens fyllning og tømning.
Spyle-ventilene krever imidlertid 1” à På” oplegg. At
opleg-gene har store dimensjoner har jo forøvrig flere
fordeler.
Det er fremholdt at mangelen ved spyleventilene er at de
under benyttelsen gir et meget variabelt trykk i
ledningene. Men fordelene synes dog iøinefallende. Forøvrig
er sanitæranlegget moderne med kobberrør og
fajanse-vasker. Takavløpene er lagt i innvendige kloakker.
Varmeanlegget er varmtvannsanlegg med purnpedrift.
For Horns butikks vedkommende er der anvendt
varm-luftsanlegg, hvor opvarmet frisk, filtrert luft blåses inn.
Ventilasjonen foregår ved lydløst gående motorer med
spesielle avtrekk fra kontor-, forretningslokaler og
toilettrum. Det er selvfølgelig her anvendt
søppelfor-brenningsovn med innkast i hver etasje.
Det elektriske sterkstrømanlegg er i sin helhet utført
av A/S Norsk elektrisk & Brown Boveri.
Ledningsanlegget for lys, teknisk bruk og telefon er lagt skjult i
rør, der er innstøpt i betongen.
Hoved- og stigeledninger er fra hovedtavlen i kjeller
ført i egen sjakt fra 1. til 8. etasje. I sjakten er opsatt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
