Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 49. 4. desember 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
4, desember 1930
TEKNISK UKEBLAD
575
at det ikke kunde bli helt bra før renholdet i sin helhet
blev kommunalt. Han mente også, at der til moderne
systemer som gjorde færre eller flere renholdsarbeidere
overflødige ikke vilde bli gitt bevilgning av bystyret med
dets nuværende sammensetning. Ordføreren gav forøvrig
en grei oversikt over Oslo-systemene men beklaget at
departementet ikke hadde gitt approbasjon på nye
tariff-satser. Plassen på og mellem Langøene vil strekke til
for 5 à 6 år og da må man gå over til
forbrenningsanlegg. Det var en fordel for Oslo å kunne vente og
nyttiggjøre sig erfaringer annetsteds fra.
Ingeniør Thesen fremholdt at et sanitært system ikke
måtte utsettes på grunn av arbeidsløsheten og fikk heri
medhold av foreningens svenske gjest, direktør Linde,
som mente at det var bedre å pensjonere overflødige
arbeidere enn å la hundreder dø på grunn av slette
systemer.
Rådmann Bassøe trodde ikke at forholdene i Oslo
var så slette som ordføreren mente. Han forsvarte de
økonomiske hensyn som måtte taes. Ingeniør Hallgrim
Thoresen fremholdt betydningen av å foreta forsøk med
forbrenning av Oslo-søppelen som hadde andre
egenskaper enn søppelen i mange byer i utlandet. Vi kan
ikke direkte utnytte erfaringer fra andre land, men må
forsøke oss frem til det for Oslo beste system. Efter
endel ytterligere innlegg avsluttedes debatten om denne
betydningsfulle sak.
Formannen takket foredragsholderen og deltagerne i
diskusjonen og håpet at de praktiske erfaringer og de
faktiske oplysninger som her var gitt om renovasjonens
forskjellige forhold vilde få stor betydning og lette de
gode metoders seiersgang også i Norge. Chr. R.
N. I. F. TRONDHJEMS AVDELING fortsetter raden
av sine vellykkede «kjempemøter» til fremme av
optimismen og belysning av byens muligheter. Denne høst
har derved N. I. F.s talerstol blitt byens i høiere grad
enn det nogengang har vært tilfelle tidligere.
Møtet onsdag den 26. november var viet «Vår bys
forbindelser med sitt opland», med overingeniør A. Rode
som foredragsholder. Alle autoriteter og interesserte
institusjoner samt Trondhjems polytekniske forening var
innbudt, og formannen, stadsingeniør Thesen, kunde
begynne med à takke for et prektig fremmøte.
Det er bilene som også for Trøndelags vedkommende
totalt har omskapt forholdene på
kommunikasjonsvese-nets område, det var hovedinntrykket av den første del
av foredraget, hvor overingeniøren gjennemgikk
trafikkstatistikken og gav en samlet oversikt, ikke bare over
kommunikasjonsmidlene og transportomkostningene i
vårt land, men også trakk sammenligning med beslektede
forhold i utlandet. Et vanskelig og ømtålig spørsmål er
beskyttelsen av rutebilene likeoverfor løskjørerne.
Sør-trøndelags 34 bilruter befordrer en persontrafikk som er
28 % av Dovrebanens og ligger ikke langt under
Nordlandsbanens. Sør-Trøndelags naturlige centrum
erTrond-hjem, og der bør det bygges en stor stasjon for
rutebilene på Torvet. Den nuværende ordning med bilenes
stasjoner fordelt bortover Dronningensgate er meget
utilfredsstillende. I løpet av de åtte siste år var antallet av
hestekjøretøier på en av hovedveiene inn til byen,
Nyveien, sunket fra 50 til 5 %. Mens brøitningen nu er
teknisk løst, volder teleløsningen fremdeles store
vanskeligheter. Man hadde i stor utstrekning gått til bygning av
rekkverk med fendere i navhøide, men for råkjørere vil
intet rekkverk holde. Tilslutt gjennemgikk
foredragsholderen planene for vedlikehold, utvidelse, utbedring og
nybygning av forbindelsene i Søn-Trøndelag, hvor det
utvilsomt kreves kraftige løft skal Trondhjem få de
kommunikasjoner med sit opland som dette og byen må
ha, skal det gå rette veien med begge. Spesiell vekt la
foredragsholderen på et projekt for triangulær
ferjeforbindelse Bynes—Lensvik—Røberg.
Diskusjonen blev både lang og interessant, og det er
selvsagt umulig i en notis å komme inn på dens
enkeltheter. Det kan bare konstateres at en rekke sakkyndige
var i ilden og at det fremkom mange og verdifulle
innlegg. Talere var: Formannen i Rutebileiernes forening,
herr O. Eidem, vognmann O. Vinje, driftsjef Tangen,
trafikkinspektør Bjåland, ingeniør Dilner (som bragte inn
det interessante spørsmål om biltransport av skolebarn —
«konsoliderte skoler»), postmester Støren, stadsingeniør
Thesen, ordfører Andreas Moe, ingeniør Grytness,
professor Sverre Pedersen, borgermester Kobbe, direktør
Gar-stad m. fl. T. K.
N. I. F. KRISTIANSANDS AVDELING holdt møte den
25. november under ledelse av formannen, ingeniør
Thorkildsen.
Aftenens foredragsholder var ingeniør G. Brochmann
som holdt et tankevekkende foredrag om «Den hvite
manns kultur». Foredragsholderen gav et utsyn over
betingelsene for den nuværende civilisasjon, ved
utviklingen av erkjennelsen. Videre kom han inn på striden
om hvorvidt miljøet eller arvelige anlegg er det viktigste
ved utformningen av personligheter som bringer
samfundet fremover, og drøftet tilslutt muligheten for en
stagnasjon ved at færre og færre var i stand til å
beherske den stadig økende viden. Foredraget blev
utmerket fremført og høstet stort bifall. Efterpå gav
foredraget anledning til en del diskusjon.
Formannen redegjorde senere på kveilen for
representantskapsmøtet i Bergen, hvorefter fulgte et livlig
ordskifte om arbeidsledighetskasseu. E. T. R.
N.I.F. KRISTIANSUND AVDELING holdt sitt 3.
medlemsmøte i denne sesong den 27. november under ledelse
av formannen, ingeniør Volckmar. Stadsingeniør A.
Røk-kum holdt foredrag om «Vannverksanlegg før Christi
fødsel». Efterpå var det selskapelig samvær. A. R.
N. I. F. OSLO AVDELING holdt møte, arrangert av
Automobilingeniørgruppen, i Håndverkerforeningen den
28. november. Møtet blev åpnet av formannen, ingeniør
Owe, som i anslående ord minnet om vårt nye
kongedømmes 25-årsjubileum og under sterk tilslutning
ut-bragte et tre ganger tre hurra for kongehuset. Videre
ønsket formannen de innbudte, veiingeniørenes avdeling
og medlemmer av Kongelig norsk automobilklubb samt
Norges automobil-forbund, velkommen. Den videre
ledelse av møtet blev overtatt av
automobilingeniørgruppens formann, ingeniør Mathiesen.
Ordet blev derefter gitt til aftenens foredragsholdér,
avdelingsingeniør Axel Rønning, som holdt et meget
interessant foredrag om: Biltrafikken og dens krav til
veiene.
Foredragsholderen gav først en historisk oversikt
over veivesenet og den landverts trafikk i vårt land helt
fra sagatiden og fremover til vår tid. Vårt land hadde
allerede omkring år 1000 et veinett, som i store trekk
forbandt landsdelene efter de samme linjer, som vi
fremdeles har. Vàrt daværende veinett stod formentlig
omtrent på høide med de veianlegg som forefantes i andre
land, og vi hadde en ordnet veilovgivning med
bestemmelser om veiers anlegg, utstyr og vedlikehold m. v. Det
var i hele sagatiden en stor trafikk på veiene. I tiden
efter 1350 var det nedgangstider og samferdselslivet blev
i det vesentlige stående på samme standpunkt inntil i det
17. århundre bergverksdriften begynte å ta sig op.
Samtidig inntrådte det også en rikere utvikling for andre
grener av næringslivet, og det blev for den voksende
trafikk efterhvert bygget mere hensiktsmessige veier. I
1665 blev de første generalveimestere ansatt.
I 1824 vedtok Stortinget en veilov. Denne blev i 1851
avløst av en ny, som var gjeldende inntil vi i 1912 fikk
vår nuværende veilov. Ifølge denne er det
fylkesvei-styret — bestående av fylkesmannen og to av
fylkestinget valgte medlemmer, som sammen med
central-administrasjonen greier med veiene. I 1864 blev
vei-direktørembedet oprettet.
De veier, som den voksende biltrafikk blev ført inn
på var1 ikke på langt nær skikket til å motta den og
veivesenet blev efterhvert stillet overfor meget
vanskelige opgaver og problemer, da det gjaldt med de
begrensede midler som stod til rådighet å tildanne de
forhåndenværende veier, så de kunde møte biltrafikkens krav.
Overgangen til å anvende grusbaner har på dette
område vært av avgjørende betydning, idet en rekke
vanskeligheter derved er løst. Disse veier holder sig let-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
