Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 50. 11. desember 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
W T Nr-50
Teknisk Ukeblad
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
FUNGERENDE REDAKTØR: LUDV. EKLOE,
INGENIØR M. N.I. F.
Illlllllllllllltlllllllllltllllllllllllllllllllll INNHOLD: iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii
Tidens krav tfl teknikkens menn. — Bestemmelse av påkjenningene i statisk ubestemte systemer ved hjelp av messingtrådmodeller. — Prognose
for elektrisitetsverkers belastningsforhold. — Største angivelige flomvannføring fra små nedbørfelter i Norge. — Trykkhøidetap i ledninger med
kontinuerlig foranderlig tverrsnitt. - Norsk Hydros 25-års jubileum. Verdenskraftkonferansen og norske studiereisende til utlandet. — Litteratur.
-Mindre meddelelser. — Foreningsefterretninger. — Notiser. — Teknisk ukeblad.
TIDENS KRAV TIL TEKNIKKENS MENN
Av Reidar Lund, ingeniør m.n. i. f.
Kaster man idag et blikk 25 år tilbake i tiden og
sammenligner forholdene da med forholdene nu, vil man hurtig bli
klar over at kravene til en ingeniørs virksomhet er blitt
større samtidig som de har forandret sig betydelig.
På alle teknikkens felter er der foregått en næsten
revolusjonerende utvikling, som ikke alene har vært av
rent teknisk art, men som like meget har vært og i ennu
sterkere grad er rettet mot teknisk økonomiske
problemer.
For 25 år siden var ingeniørene hovedsaklig optatt med
å løse en rekke rent tekniske opgaver. Våre kraftmaskiner
var under utvikling, viktige elektrokjemiske prosesser var
nye og uprøvet, metallene var kun delvis analysert og pà
et lignende utviklingstrin stod mange av teknikkens grener.
Jevnt og sikkert gikk imidlertid skrittene fremover
inntil krigen kom, men da blev skrittene større og nogen
av dem blev til kjempesprang. I de krigførende land blev
ingeniørene stillet overfor helt nye opgaver, såvel i teknikk
som organisasjon, som krevet at de anspente sine evner til
det aller ytterste.
Mange av de problemer, som herunder blev løst, vilde
kanskje under normale forhold ha slumret den dag i dag,
og løsningen blev ført inn på teknikkens og industriens
område lenge før forholdene var beredt til å ta imot dem.
De fleste av krigens nyskapelser var frembragt uten
tanke på og med uhyre omkostninger, og da det behov
som hadde tvunget dem frem ikke lenger var tilstede var
det en selvfølge, at de ikke kunde henlegges, men at de
kom til å trenge sig inn pà områder, hvor de måtte bli
årsak til store forstyrrelser og omveltninger.
Tiden efter krigen som skulde ordne op i et uoverskuelig
kaos på teknikkens og industriens område forandret derfor
atter kravene til teknikkens menn, og det var helt naturlig,
at orden, rasjonalisering og en i minste detalj analysert og
kontrollert produksjon og omsetning blev løsenet.
Efterhvert er opgavene visstnok blitt avklaret, men
de er ikke blitt mindre, særlig av den grunn, at de for den
tekniske utdannelse, for teknisk tenkning og for ingeniørene
har medført nødvendigheten av en helt ny innstilling.
Overgangen til denne, som her i landet kun er påbegynt,
har sikkert ikke vært lett, da den betydde en hel og full
frontforandring fra de forhold, hvorunder hele verden
arbeidet i krigsårene.
Da gjaldt det å skaffe materialet, produktet og varen —
koste hvad det koste vilde — mens forholdet idag er helt
motsatt. Nu er det overflod på materialer, produkter og
varer, og der er mange, mange som kan fremstille dem,
men det er dog ikke alle som kan fremstille dem efter tidens
krav — efter en analysert, ordnet og kontrollert linje.
Forholdet er derfor også blitt, at der er nok av ingeniører,
som kan løse de rent tekniske opgaver, mens der, og særlig
her i landet, er mangel på ingeniører, som kan lede en
produksjon efter de prinsipper som i våre dager delvis
og i fremtiden kanskje helt vil bli en livsbetingelse for en
teknisk bedrift.
Det behov som således er tilstede for driftsteknisk og
teknisk-økonomisk viden og erfaring er det av største
betydning å få dekket så snart som mulig, og vår tekniske
høiskole vil i fremtiden få en av sine største opgaver i
å kunne gi sine elever den innstilling, som i mange, mange
år fremover og kanskje for alltid vil bli en nødvendighet
å eie for enhver ingeniør.
Mange av de ingeniører, som idag står midt oppe i
opgavenes løsning er sikkert i besiddelse av så megen
elastisitet og interesse for vår industris utvikling, at de vil makte
tidens krav, men der bør også sluttes op om saken i samlet
fylking.
N. I. F. bør støtte den ved å ta den op til drøftelse i hel
og full utstrekning. De tiltak som allerede er. gjort har vist,
at interessen er tilstede. Dessverre er det så, at vi her i
landet ikke har mange og kanskje ingen som behersker
de nye prinsipper og problemer helt, men av den grunn
vil det være av stor betydning at N. I. F.s hovedstyre
ved fremtidig formidling av utenlandske foredragsholdere
har ovennevnte forhold for øie.
77. ÅRGANG
11. DESEMBER 1 930
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
