Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Nr. 51. 18. desember 1930
- Dødsfall
- Tryggve Winsnes Matthiesen, av Sw.
- Theodor Wilhelm Svane, av Sw.
- Ole Andreas Møglestue, av Sw.
- Brevkasse
- Litteratur
- Anmeldelse: Multipan, av J. E. Orvin
- Mindre meddelelser: Telefonstatistikk pr 1/1 1929, av J. M.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
AVDELINGSING. TRYGGVE WINSNES MATTHIESEN
er avgått ved døden den 8. desember 1930. Ingeniør
Matthiesen var født 1871 og blev i 1891 uteksaminert fra
Bergens tekniske skole, hvorefter han studerte videre ved den
tekniske høiskole i Carlottenburg.
Ved sin død var Matthiesen avdelingsingeniør i Statens
veivesen, og veivedlikeholdet i Hardanger distrikt var
underlagt ham.
Sw.
INGENIØR THEODOR WILHELM SVANE
er avgått ved døden, nær 75 år gammel.
Ingeniør Svane er født 1856 og blev uteksaminert fra
Hortens tekniske skole 1878. Han var livsvarig medlem
av N. I. F.
Efter å ha praktisert i nogen år ved Kongsberg
våbenfabrikk og Akers mekaniske verksted og efter at han var
ferdig med sin tekniske utdannelse, var han ansatt som
ingeniør ved Bluncks mekaniske verksted, flere år ved
Kongsberg våbenfanrikk og kst. byggmester ved
Kongsberg sølvverk, Drammens jernstøberi og mekaniske
verksted m. v.
I næsten 30 år var ingeniør Svane sjef for Oslo helseråds
boligkontor og blev med rette regnet som en av autoritetene
på bolighygienens område. Han medvirket ved flere
boligkongresser og var i en årrekke medlem av det internasjonale
byrå til boligsakens fremme. I studieøiemed foretok han
en rekke utenlandsreiser.
I flere år arbeidet Svane med forbedring av vårt
sykehusmateriell og uttok flere patenter, således på senger og
ståltrådmadrasser for hospitaler, en tralle for lettvint transport
av sengeliggende syke innen sykehuset m. v. Svane har
også konstruert den fremdeles reglementerte sykebåre for
arméen, som skal være den letteste og solideste der finnes.
Sw.
DISPONENT OLE ANDREAS MØGLESTUE
er avgått ved døden efter lengere tids sykdom i en alder
av 57 år.
Ingeniør Møglestue var født 1873, tok artium 1891,
blev vernepliktig officer 1892 og uteksaminertes 1896 på
bygningslinjen fra Kristiania tekniske skole. 1898
studerte han ved høiskolen i Hannover.
Fra 1896 var Møglestue ansatt i Kristiania veivesen,
inntil 1901, da lian fikk ansettelse som avdelingsingeniør
ved Kristiania gassverk. Fra 1916 til 1929 var
Møglestue sjefingeniør i firmaet C. Blunck & Co. A/S. 1929
overtok han firmaets mekaniske verksted og drev dette
senere som A/S Møglestue, Oslo.
Sw.
BREVKASSE
Hr. redaktør!
I lovene for arbeidsledighetskassen, som nu skal i
støpeskjeen, står der noget, som synes mig ganske merkelig.
§ 9 b: Ledighetsbidraget erholdes for inntil 90 dager i
løpet av ett kalenderår. Ved overgang til nytt kalenderår
kan ledighetsbidraget ydes i sammenheng, dog ikke utover
130 dager ialt.
§ 9 c: I to på hinannen følgende kalenderår kan et
medlem tilsammen ikke få større bidrag enn for ialt 130 dager.
Sett at et medlem blir arbeidsledig pr. 1. september.
Han melder straks av til avdelingsstyret og blir
bidragsberettiget efter en måned (§ 8 d), altså pr. 1. oktbr. Nu skal
han ha bidrag i 90 dager i det løpende kalenderår, det vil
si til årets utgang, derefter i 40 dager i det nye år, altså i
en sammenhengende tid av 130 dager. Det samme kan
enhver få som blir arbeidsledig i tiden 1. septbr. — 30.
novbr., når bidraget begynner å løpe senest 31. desbr.
(§ 9 b, 2net punktum).
Anderledes for det medlem som blir arbeidsledig f. eks.
pr. 2. desember. Hans bidrag begynner å løpe 2. januar i
det nye kalenderår og varer i 90 dager. Men derefter må
han vente i 9 måneder før han atter kan få bidrag.
Praktisk talt vil han miste sin rett til de ytterligere 40 dagers
bidrag, idet kassen regner med at han nok får karret til
sig en post i løpet av de 9 måneders ventetid. Iallfall er
hans chanse til å gå ledig uten bidrag større enn de andres.
En litt umotivert straff fordi han klarte å beholde sin post
utover den kritiske 1. desember. Eller hvad synes De,
hr. redaktør?
Ærbødigst
K. L. Bøckman.
LITTERATUR
Multipan.
Forlag: Johan Grundt Tanum, Oslo. Pris innbundet
kr. 15,00.
Som det ligger i navnet, er dette i første rekke en
multiplikasjonstabell, og den inneholder ca. 170 000 løsninger.
Mange vil vel undres over hvad man skal med en sådan
omfattende multiplikasjonstabell, når ethvert skolebarn kan
multiplisere og dividere og man dessuten til lettelse for dem
som stadig behandler tall, har både regnestav og
regnemaskin. Hertil er å bemerke: Regnestaven har sin snevre
begrensning når det gjelder nøiaktighet. Ved en statisk
beregning er regnestaven nr. 1, for her spørres som regel
ikke efter matematisk nøiaktighet. Enten gulvet
beregningsmessig bærer 495 eller 500 kg pr. km2, kan for såvidt
være likegyldig, idet selv den minste variasjon av materiale
eller utførelse eller den ubetydeligste forandring av
vederlag, innspenningsgrad e. l. vil bevirke langt større
variasjoner enn den feil, som normalt begåes ved unøiaktig
avlesning på regnestaven. Men forsøker man med kr. 495,00 å
avspise en mann som f. eks. har optjent kr. 499,35, så får
man nok grei beskjed om at feilen er utillatelig.
Selvfølgelig undgår man denne feil ved å benytte
regnemaskinen. Men her danner prisen den første hindring. Har
man imidlertid kommet over denne vanskelighet, så merker
man snart at den er ubekvem å ta med — f. eks. til et anlegg
— for utregning av lønninger. Og regnemaskinen krever
også sin tid.
Hvad tilshitt hoderegningen angår, så hører denne ikke
hjemme i vår rastløse tid. Man rekker det simpelthen ikke,
og hodet blir tidsnok skjørt allikevel. Store multiplikasjons-
eller divisjonsopgaver som prøve for ingeniører som søker
stilling, forekommer neppe mere, men sikkert finnes der
ennu mange norske ingeniører, som har måttet gjennemgå
sådan prøve — ja, til og med som eneste kvalifikasjonsprøve
for å slippe inn i offentlig etat.
At det foreliggende verk derfor har sin fulle berettigelse
og sin misjon, er ubestridelig.
Selve multiplikasjonstabellen, som omfatter faktorer fra
1—999, er ved en praktisk anordning lagt til rette for tall
med langt flere sifre. Hertil behøves kun en opdeling, som
ikke byr på nogen vanskelighet. For å lette tabellens
anvendelse som divisjonstabell er der for hver benyttet faktor
anført den resiproke verdi med en nøiaktighet av 6 sifre.
Som tillegg til verkets hoveddel er der for tallene 1—1000
inntatt kvadrat- og kubikkrøtter, 2. potens, 3. potens,
cirkelomkrets og cirkelflate. Videre finnes endel tabeller
for omsetning av mål, vekt og mynt samt for dusin og
renteberegninger.
Multipan er en nyttig bok, og da i første rekke hvor det
gjelder å utregne lønninger o. l.
J. E. Orvin.
MINDRE MEDDELELSER
TELEFONSTATISTIKK PR. 1/1 1929
Nedenforstående er en statistikk til belysning av
telefonens utbredelse i verdens forskjellige land, ifølge
opgaver hentet fra Telephone & Telegraph Statistics of the
World.
Pr. 1. januar 1929 tilhørte 59 % av samtlige verdens
telefoner U. S. A., mot 28 % for Europas og 13 % for
den øvrige verdens vedkommende. For 1926, 1921 og i
1912 var fordelingen henholdsvis 61 : 27 : 12, 64 : 25 : 11
og 67,1 : 26 : 6,9. Figuren viser en sammenligning
mellem telefonens utvikling i U. S. A. og i Europa. Pr. 100
innbyggere finnes det i U. S. A. gjennemsnittlig ca. 17
telefoner, mot i Europa ikke fullt 2. Som man ser var
det omkring århundreskiftet at den rivende utvikling av
telefonen i U. S. A. begynte. Og allerede på den tid var
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Thu Oct 2 00:39:12 2025
(aronsson)
(diff)
(history)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1930/0628.html
