Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 52. 25. desember 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
25. desember 1930
TEKNISK UKEBLAD
599
MINDRE MEDDELELSER
LEEDS TOZZER AUTOMATIC CAR WASH1NG
MA-CH1NE. Philadelphia rapid transit company har nylig
anskaffet fem automatiske vaskemaskiner, utført av Leeds,
Tozzer & Co., New York.
Vaskemaskinen, som finnes gjengitt i de to illustrasjoner
består av to like deler, anbragt en på hver side av linjen
på det sted vognene skal skrubbes og vaskes. Fra de to
strålerør som er vist i forgrunnen, sprøites vannet mot
vognene. Den således vaskede vogn kjører nu videre inn
mellem børstene. Disse er anbragt vertikalt på svingende
armer og settes i rotasjon fra en 2 HK motor som er anbragt
på den øverste arm og således svingbar sammen med denne.
Svingningen av armene reguleres ved en enkel mekanisme.
Den øverste børste skrubber over vinduene, den midterste
besørger vindusvasken og den tredje tar vognens lavere
parti under behandling.
Den vaskemaskin som anvendes for sporvogner er helt
automatisk. Vognhastigheten reduseres automatisk til 50
fot/min. og med denne hastighet passerer vognen
vaskemaskinen hvis børster automatisk innstiller sig i riktig
forhold til vognen. Også påsetningen av vannet til
sprøite-røret skjer automatisk. Når vognen har passert
vaskestedet, stenges vannet og børstemotoren stoppes automatisk
samtidig som vognmotoren likeledes automatisk sjaltes
over på vanlig fart. Man vasker på denne måte 18 til 20
vogner pr. time. Vognendene med utstyr må selvfølgelig
vaskes for hånd. Også busser kan vaskes med dette
apparat; men børstene innstilles da likesom ved vask av
jernbanevogner, for hånd. Hertil trenges to mann. Siv.
EN NY SPENN1NGSFORDELER. Firmaet C. Lorentz A/G
har sammen med Osram bygget en spenningsfordeler ved
hvilken spenningsfallene under innflytelse av forskjellige
belastninger er utsatt for små variasjoner.
Spenningsfordeleren består av et glassrør som er fylt med
neon av lavt trykk. Det inneholder en del klokkeformige
over hinannen opstilte metallelektroder som er .ledende
forbundet med 5 stifter i sokkelen. Den foreliggende modell
er bygget spesielt for kringkastningsøiemed da
kring-kastningsteknikken har behov for en god spenningsfordeler.
Spenningsfordeleren virker på følgende måte: Setter man
en spending på de ytterste metallelektroder, så danner der
sig i røret på grunn av støtionisasjonen en kraftig ionestrøm.
Avstanden mellem elektrodene er valgt således at det
mellem de enkelte metallelektroder opstår spendingsfall som
i høi grad er uavhengig av strømbelastningen.
Overfor en belastning på 3 milliampére forandrer
elektrode-spenningen sig meget lite. I drift ligger som regel
belastningen over denne strømstyrke. Spenningsfordelerens indre
motstand er meget liten. Dette byr spesielt ved
radio-mottagning fordeler, da man på grunn av at de forskjellige
rørtrin benytter den samme gasstrekning, kan undgå
til-bakekoblingsfenomener som lett optrer ved almindelige
spenningsfordelere med høi Ohmsk motstand. Man behøver
ikke å innbygge kortslutningskondensatorer som ved
almindelig Ohmsk spenningsfordelere. Den nye
spenningsfordeler tillater derfor en reduksjon av prisen på
radioapparater.
(V. D. I. nr. 17 — 1930) K.
FORENINGSEFTERRETNINGER
P. F.
holdt møte den 16. desember under ledelse av formannen
direktør P. Meinich.
Formannen minnedes i varme ord de siden siste møte
døde medlemmer, ingeniør Ole Møglestue, direktør Paul
Nissen, ingeniør Th. Svane. Av disse var ingeniør Svane
innen foreningen en særlig kjent skikkelse. Minnetalen
på-hørtes stående.
Der referertes 3 innmeldelser.
Til å overvære aftenens foredrag var innbudt en del for
saken interesserte herrer, og efter å ha ønsket de innbudte
velkommen, gav formannen ordet til aftenens
foredragsholder, ingeniør D. Krohn-Holm, som talte om
„Remdriften, dens rasjonalisering og jarer, særlig ved dannelsen av
elektriske gn istjormasjoner”.
„Meget få land kan vise et så verdensomspennende
marked for remmer som Norge, og det av en artikkel, som for
nær sagt alle råprodukters vedkommende må importeres.
Remdriften har sin risiko. Saken er nemlig at de aller
fleste remmer under visse forhold over hele remmens
overflate viser betydelige elektriske potensialer, som ofte
forårsaker gnistdannelser, og som bør vies en egen
opmerksom-het ved spesielle bedrifter, gassverker, bedrifter som
anvender livsfarlige stoffer som kjemiske vaskerier, fabrikker for
eksplosiver og tillike trevareindustrier og papirfabrikker, og
hertil kan føies tekstilfabrikker og møllebedrifter, hvor det
ofte dannes eksplosive støvblandinger. Man trekker
gnisten ut av sådanne remmer, hvor man f. eks. holder en
finger i nærheten av remmen, og holder man en
metalltråd-kvast mot remmen, vil man kunne uttrekke en blålig
stråle-bunt i ganske stor avstand. Iakttagelser av dette fenomen
blev gjort i Amerika allerede i 1850 ved en fabrikk, hvor
man nettop hadde innlagt en gassledning. Først i 1907
gjorde professor M. Richter i Karlsruhe, nærmere
undersøkelser og har skapt betegnelsen rernelektisitet. Han hevdet
at en hel del av de brander og eksplosjoner som i den senere
tid hadde forårsaket ulykker i den tyske industri utvilsomt
skyldtes denne remelektrisitet og senere er dette påpekt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
