Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 52. 25. desember 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
600 TEKNISK
av mange. I Amerika blev man i en tørr høstperiode slik
plaget av eksplosjoner og ildebrander, at det amerikanske
landbruksdepartement opnevnte en kommisjon og denne
fant at praktisk talt samtlige disse antendelser hadde sin
årsak i remelektrisitet. Der måltes inntil 75 000 Volt
spenning på enkelte remmer. Ved et spesielt tilfelle måltes 65
Watt, og da strømstyrken er liten, kunde
forhåndenværende potensialer anslåes til flere hundre tusen Volt, en
amerikansk ingeniør angir endog ved en 6 fot bred lærrem
en gnistformasjon på 5 fot, ved hvilken han anslår
spenningen til 1 million Volt eller mer. Ved gjennemgåelse av en
del efterforskningsdokumenter angående såkalte tvilsomme
brandårsaker har man funnet at flere av disse brander efter
all sannsynlighet skyldtes remelektrisitet. Og spesielt anså
han den bekjente brand ved Lumber Co. i Kristiansand i
1928 forårsaket ved gnistdannelse ved remelektrisitet.
Sluttelig oplyser foredragsholderen at remelektrisiteten nu
biir gjort til gjenstand for en systematisk undersøkelse, idet
det av Norsk Varekrigsforsikrings fond er bevilget penger.”
Foredraget som var ledsaget av lysbilleder, mottokes med
sterkt bifall, hvortil formannen i sin takketale sluttet sig,
idet han herunder håpet at de midler, som av
Varekrigsfondet var stillet til foredragsholderens disposisjon til
undersøkelser av disse fenomener, vilde bringe resultater som
kunde komme forsikringsselskapene og bedriftene til nytte.
Den efterfølgende diskusjon åpnedes av disponent Anthon
Berg, der som pionér for denne industri hadde startet den
første remfabrikk her i Oslo. Taleren gav en interessant
historikk over den norske remfabrikks utvikling fra hans
første ubetydelige hånddrevne verksted til den betydelige
industri den nu er oparbeidet til. I den efterfølgende
diskusjon deltok ingeniør H. Kittelsen, H. Meyer og ingeniør
E. Platou.
Formannen avsluttet aftenen med takk til talerne, idet
han særlig gav disponent Berg sin anerkjennelse som pionér
på den norske remfabrikasjons område.
Da dette var årets siste møte, takket formannen
medlemmene for godt samarbeide i det forløpne år, idet han
samtidig ønsket vel møtt i kommende år. C. V.
AUTOMOBILINGENIØRENES GRUPPE av N. I. F.
Oslo avdeling hadde møte i Ingeniørenes hus den 17. desember
under ledelse av gruppeformanden, ingeniør C. F. Mathiesen.
Den nye bilingeniør ved Statens teknologiske institutt,
Reidar Guldbrandsen holdt et overmåte interessant
og lærerikt foredrag om „Bilforgassere”.
Foredragsholderen gav en fremstilling av hvordan de
stadig voksende krav til bilmotorene har innvirket på
konstruksjonen av den moderne bilforgasser og gitt den
en virkemåte som i et hvert fali under våre hjemlige
forhold ikke kan ansees som ubetinget heldig.
Den omstendighet at den alt overveiende del av våre
bilforgassere er amerikanske orginalforgassere, beregnet på
og innstillet for amerikanske forhold, virker skadelig på
våre bilers driftsøkonomi, idet man med den lettere bensin,
som vi bruker, kan bruke en betraktelig magrere blanding.
Det blev til belysning herav anført, at forsøk med en kjent
amerikansk forgasser med regulerbar dyse hadde vist at
selv med reguleringsnålen helt innskrudd var det intet tegn
på at gassblandingen var for mager.
Ved lavere turtall spiller opblandingen med
exhaust-resten i forbrenningsrummet en meget stor rolle, så man av
denne grunn er nødt til à innstille en fetere blanding.
Når motoren skal akselleres og gasspjeldet hurtig åpnes,
synker trykket i fordelingsrøret betraktelig, og den der
kondenserte bensin fordamper øjeblikkelig og suger inn i
motoren. Derefter inntrer en overgangsperiode hvorunder
fordelingsrummet mettes med bensindamp og motoren i
tilfelle får for lite. Dette motvirkes ved at det fra
reguleringskammer og fra aksellererasjonspumpe tilsettes rikelig
bensin.
Foredragsholderen påviste at en normal motor bibeholder
sin fulle ydelse helt op til 100% for fet blanding og antok
at dette er en sterkt medvirkende årsak til at de fleste
bilforgassere innstilles for rikt.
Videre tilsettes ekstra bensin under overgangen fra
tomgangssprederen til hovedsprederen det såkalte „flat
spot”.
Sluttelig virker den omstendighet at en motor gir
maksimal ydelse ved ca. 35 % for fet blanding også i den retning
at forgasseren innstilles med overskudd av bensin.
Under våre forhold med lavere byhastighet og mindre
trafikk — „bykjøring” — skulde det ikke være nødvendig
å bruke så fet blanding, og særlig er det et spørsmål om ikke
bruken av forgassere med aksellerasjonspumper i større
utstrekning bør begrenses.
Foredragsholderen gjennemgikk en del moderne
forgassere og belyste fremstillingen med en rekke gode
lysbilder.
Den norske forgasser „Simplex” blev karakterisert som
en god moderne type — vel egnet for norske forhold.
Foredraget blev lønnet med kraftig bifall, og der utspant
sig et livlig ordskifte, hvori deltok fabrikkeier Øveråsen,
disponent Colbjørnsen, ingeniør Caspary, ingeniør Rønning
samt foredragsholderen. A. R.
NOTISER
NORSK HYDROS KJEMISKE FOND. Efter hvad det
blev meddelt på siste generalforsamling, har Norsk Hydro
bevilget et fond på 200 000 kr til fremme av kjemisk
forskning. Fondet knyttes til Nansen-fondet som et nytt av
dettes særfond; dets kapital skal anbringes og forvaltning
ordnes som for de øvrige særfond, kun at i dets styre inngår
også generaldirektøren for Norsk Hydro. Fondets renter
skal anvendes til fremme av norsk forskning på alle måter
som av fondets styre til enhver tid finnes best, dog særlig
til understøttelse av det videnskapelige forskningsarbeide
innen den uorganiske kjemi.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
