Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk Nr. 1. 27. mars 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
27. mars T E K N I S K U K E B L /■ L> 1
1930 S A N ITÆ R= O G VARMETER NI K K Nr. i
OSLO NYE KLOAKKANLEGG1)
Av vannverksjef J. Hartvig.
Kristiania som blev grunnlagt i 1624, var inntil 1845
uten noget egentlig kloakksystem. Inntil denne tid blev
alt spillvann slått ut på gaten, som blev rengjort hver gang
man fikk — et regnskyll. I 1843 foreslog byens
vannled-ningsinspektør at byen skulde forsynes med kloakker
utført som tørrmurte renner.
Magistraten besluttet å gjøre et forsøk før man tok nogen
endelig bestemmelse om å sette i verk denne plan. Til
forsøksobjekt blev valgt Brogaten. I juni 1845 bevilget
bystyret det nødvendige beløp til anlegg av en
forsøks-kloakk i denne gate fra Akerselven op til Nytorvet, og
arbeidet blev påbegynt samme år.
Forsøket falt antagelig heldig ut, for i 1848 påbegyntes
anlegg av en kloakk fra Bjørviken over Østbanestasjonens
tomt gjennem Jernbanegaten, Brogaten og Nygaten til
Storgaten. I 1852 fikk Rådhusgaten og i 1854 Prinsensgate
kloakk, begge med avløp til havnen.
I 1859 og i 1878 blev byens grenser utvidet og man fikk
da inn i byen en spredt bebyggelse med et uforholdsmessig
stort gatenett, som praktisk talt ikke var forsynt med
kloakker. Man måtte derfor på kort tid anlegge en mengde
kloakker, som naturligvis måtte bygges billigst mulig,
d. v. s. ledningene blev ad korteste vei ført enten til havnen,
til Akerselven eller til en av de mange bekker som fra Aker
løper gjennem byen og munner ut i havnen, Akerselven
eller Loelven.
*) Bearbeidelse for „Sanitær og varmeteknikk" av foredrag
den 25. februar i Norsk sanitær- og varmeteknisk
forening, gruppe av P. F.
Efterhvert som bebyggelsen tiltok og der blev anlagt
flere og flere kloakker til de åpne bekker, blev disse mere
og mere forurenset, og til slutt blev man nødt til å
over-hvelve bekkene, som således blev tatt i bruk som offentlige
kloakker. I årene 1857—67 blev Bisletbekken som munner
ut i Piperviken, efterhvert overhvelvet op
Universitets-gaten. I 1872 påbegynte man overhvelving av
Filipstad-bekken. Stadsingeniøren anførte at bekken nu var så
forurenset at den kunde medføre sanitær fare for byens
ungdom, som i store skarer badet i den. Byens magistrat var
av den opfatning at bebyggelsen aldri vilde komme til å
strekke sig så langt ut (!), men måtte dog av den nevnte
grunn foreslå bevilget det nødvendige beløp for påbegynnelse
av overhvelvnigen.
De oprinnelig tørrmurte kloakker er senere omlagt med
cirkelformet eller eggformet profil, dog er ennu endel av
de gamle renner i bruk på enkelte strekninger. — De første
lerrørledninger blev anlagt i 1853.
Den omstendighet at alt byens kloakkvann blev ført ut
i havnen, måtte efterhvert medføre ulemper. I Akerselven
munner nu ut 47 større og mindre kloakker og langs
bryggene og havnen 42 stk. For å bøte på disse uheldige
forhold nedsatte formannskapet i januar 1900 en komité
bestående av ingeniør Stenberg, arkitekt Nissen og
veterinærdirektør Malm (formann), som skulde utrede
spørsmålet om innførelse av vannklosetter. Det blev overdratt
til ingeniør Salicath ved sundhetskommisjonen å utarbeide
en ny kloakkplan for byen og en oversikt over de forskjellige
metoder for rensning av kloakkvann. Professor dr. Axel
Fig. 1. De mange bekker som fra Aker fører overdekket gjennem Oslo. Fig. 2. De to alternativer for en samlekloakk til Bygdø og til Lindøen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
