Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk Nr. 1. 27. mars 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nr. 1-1930
SANITÆR- OG VARMETEKNIKK
3
om sommeren vesentlig hersker søndenvind, får de
øverstliggende vannlag i liten utstrekning avløp utover fjorden,
kloakkvannet stues tvertimot op langs bryggene og i elven.
Utenfor kloakkenes munninger, i en avstand av optil
200 m, er avleiret et sortaktig dynd, sàkalt „slig”. I dette
foregår gjæringsprosesser som danner betraktelige mengder
av stinkende gasser.
Prof. Holst foretok også bakterietellinger i vann fra
Akerselven. Ved undersøkelse pà nedenstående steder
fantes:
Ved Treschowbroen 7370 bakterier pr. cm3.
„ Vaterlands bro 106 000 bakterier pr. m3.
,, Nylands verksted 208 000 bakterier pr. m3.
Prof. Holst fant at byens daværende befolkning, 220 000
mennesker, tilførte havnen 28 000 m3 kloakkvann med
11 000 kg uopløste og 17 000 kg opløste stoffer i døgnet,
eller 4000 tonn uopløste og 6000 tonn opløste, tilsammen
10 000 tonn forurensninger pr. år.
Den forannevnte komité gav i mårs 1904 sin innstilling
hvori magistraten blev anmodet om å fremlegge endelig
plan for kloakk- og rensningsanlegget, i det vesentlige
overensstemmende med ingeniør Salicaths plan, og å søke
oevilget et beløp til anlegg av en prøvestasjon for rensning
av kloakkvann efter det biologiske system pà kommunens
eiendom ved Skarpsno.
Kloakkvesenet hadde derefter saken til behandling, men
et forslag om å anvende kr. 90 000 til det nevnte anlegg
ved Skarpsno, blev ikke vedtatt av bystyret og saken blev
henlagt, inntil den i 1908 blev tatt op igjen i bystyret av
direktør Malm. I mårs 1909 fremla så kloakkvesenet et
forslag om anvendelse av kr. 78 000 til bygning av to
for-søksanlegg, en septiktank ved Skarpsno og et mekanisk
renseanlegg med rienske skiver ved Filipstad. Bevilgningen
blev gitt og anleggene tatt i bruk i oktober 1910 og mårs 1911.
Hermed kunde vannklosetter installeres med direkte
vløp til gatekloakkene i Skarpsnobekkens og Filipstad-
Fig. 7. Billedet viser det 2,4 m rørs dimensjoner.
Fig. 8. Belastningsprøve av de armerte betongrør.
bekkens nedslagsfelter, og fra dette tidspunkt steg antallet
av vannklosetter meget raskt. Jeg kommer nedenfor
nærmere tilbake hertil.
I mårs 1913 bevilget bystyret kr. 136 000 til bygning;
av pumpe- og rensestasjoner pà Grew Wedels plass og
Jernbanetorvet samt anlegg av separatkloakker i de
lavtliggende-centrale bydeler, et ledd i den endelige kloakkplan, dog
således at vannet provisorisk blev à føre ut i havnen.
Kloakkvesenet utarbeidet derefter sitt eget forslag
(fremlagt desember 1913), som overensstemte med Salicaths
deri at vannklosetter anbefaltes innført og at kloakkene
burde avskjæres fra sin forbindelse med Akerselven og
havnen. Derimot foreslog kloakkvesenet en betydelig
utvidelse av den „øvre sone” og at alt vann fra denne blev
å føre ut i fjorden ved naturlig fail. Samtidig blev foreslått
et mekanisk renseanlegg som krevet betydelig mindre plass.
Forslaget viste to alternativer (se fig. 2), hvorav det
ene forutsatte avløpet, ført over Bygdø med utløp på Bygdøs
sydvestspiss; det annet alternativ viste ledningen ført over
Hovedøen og Lindøen med utløp på denne øs sydspiss.
Den avskjærende kloakk forutsattes lagt så lavt at flest
mulig ledninger blev avskåret og at alt vann som føres til
den skal ha naturlig fall og ikke pumpes. For de deler av
byen som ligger for lavt, anordnes pumpestasjoner, som
pumper vannet op til den avskjærende kloakk. Til
rensning av kloakkvannet opføres et mekanisk renseanlegg
med sandfang og rienske skiver.
Begge alternativer vilde praktisk talt koste like meget,
ca. kr. 4 100 000 efter prisene i 1913. Kloakkvesenet
fremholdt at Bygdø-alternativet teknisk sett var det
fordelaktigste, men at det vilde støte på mange andre
vanskeligheter og motstand fra de omboende villaeiere. De
utenlandske sakkyndige, for hvem planen blev forelagt til
bedømmelse, sluttet sig i det store og hele til kloakkvesenet.
I anledning av regulering av festningen blev der holdt
en konkurranse og i det seirende utkast var der
forutsatt tomt for et renseanlegg på østsiden av Kongens
gate litt ovenfor festningsbroen.
I mårs 1920 fremla kloakkvesenet en revidert plan
for alternativet over øene som forutsatte en utbygning
i 2 perioder. Første periode som var beregnet til 5 àr,
forutsatte et provisorisk utløp under prins Carls bastion
og en fremføring av de avskjærende ledninger til
krysset av Stortingsgaten og Tordenskjoldsgate i vest og
til krysset av Trondhjemsveien og Herslebsgate i øst
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
