Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk Nr. 1. 27. mars 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
4
TEKNISK UKEBLAD
27. mars 1930
Fig. 9. Skjematisk fremstilling av arbeidet under trykkluft
under Wessels plass.
(se fig. 2). — Ved denne utbygning og ved å benytte
de eksisterende provisoriske renseanlegg vil det bli
mulig å installere vannklosetter over praktisk talt hele
byen.
Denne plan blev vedtatt av bystyret i september
1920. En for byen overordentlig viktig sak var hermed
bragt i havn — ikke minst ved et overmåte energisk
og interessert arbeide av daværende vannverksjef Chr.
Nørbech.
Det daværende vannutvalg blev bemyndiget til å
fungere som byggekomité og denne nedsatte et
arbeidsutvalg bestående av direktør Hj. Samuelsen,
driftsbestyrer Herm. Hansen og vannverksjef Nørbech. Der blev
oprettet et ombygningskontor som trådte i virksomhet
i januar 1921 og straks gikk i gang med planens
bearbeidelse i detalj, utredning av forholdet til Aker
hvor-igjennem de forannevnte bekker løper o.s.v.
Hvis alt vann skulde optaes i den avskjærende
ledning vilde denne få urimelige dimensjoner, antagelig
ca. 5 m diam. Arbeidet er derfor planlagt således at
den avskjærende kloakk optar alt spillvann samt en
viss del av regnvannet, mens overskuddet gjennem
regn-overløp skal føres bort gjennem de gamle
hovedkloakker. — Ved bestemmelsen av regnvannsmengden er man
gått ut fra en regnmengde av 100 sekundliter pr. ha
for regn av inntil 10 minutters varighet (36 mm pr.
time). Vannforbruket pr. individ og døgn er anslått til
190 l og man har regnet med at samme vannmengde
avløper. Fortynningsgraden d. v. s. forholdet mellem
regnvann og spillvann er satt til 4 for regnoverløp med
avløp til Akerselven og til 3 for avløp til fjorden.
I centrum er regnet med 600 mennesker pr. ha, i
utkantene med 250. Efter at stamkloakkenes
nedslagsfelter var bestemt planimetrisk kunde
spillvannsmeng-den på hvert enkelt nedslagsfelt utregnes, og herav
bestemmes vannmengdene i den avskjærende kloakk
på dens enkelte strekninger. Ledningen i Kongens gate
vil komme til å opta maksimalt ca. 5300 sl som tilføres
renseanlegget.
Fig. 10. Nedgang til sjakten på Wessels plass.
Ved beregningen av ledningenes dimensjoner er
anvendt Kutters forenklede formel V = C j^RI
hvor C er satt til
100 K r
0,35 + [ R
Ledningen i Kongens gate får et fall av 1:2000 og
en innvendig diameter av 2,40 m. Da ledningen skal
føre alt vann ut med naturlig fall og høivann i fjorden
er satt til kote + 1,60 kommer ledningen i krysset ved
Rådhusgaten så høit at man her må gi tunnelens
overdel et flatt profil (se fig. 6).
Det var oprinnelig meningen at den vestre gren av
den avskjærende ledning skulde føres opover Prinsens
gate til Wessels plass, og den østre arm nedover
Prinsens gate og op Kirkegaten til Torvet. Inngående
undersøkelser av undergrunnen, utført av ingeniør Large viste
imidlertid at man i krysset mellem Prinsens gate og
0. Slottsgate vilde støte på en dyprenne som vilde volde
store vanskeligheter og muligens forårsake kalamiteter
med de nærliggende bygninger. Videre undersøkelser
førte til det resultat at Tollbodgaten blev valgt som en
sikrere linje, og denne gate blev da valgt for såvel den
vestre som den østre grenledning.
Ledningen fra Kongens gate til Stortingsgaten får
en innvendig diameter av 1,6 m og et fall av 1:1500,
ledningen fra Kongens gate til Karl Johans gate samme
diameter og et fall på 1:600.
Ved et arbeide som dette i vekslende dybder og
terreng vekslende mellem fjell og lerevelling og hvor
bortledning av grunnvannet ved pumpning ikke må finne
sted, gjelder det å finne en arbeidsmetode som tillater
hurtig fremdrift. Å anvende almindelig forskalling med
former må nødvendigvis ta tid. Man valgte derfor å
konstruere de store rør av jernbetong, sterke nok til
å bære sig selv samt betongoverdekningen (se fig. 3).
De største rør på 2,4 m innv. diam. har 10 cm
godstykkelse og en dobbelt, spiralformig armering av 10 mm
rundtjern, og de støpes i blandingsforholdet 1:2,5:3.
De utføres i lengder av 0,7 m og veier ca. 1300 kg.
Rorene på 1,6 m diam. har en godstykkelse av 8 cm,
en lengde av 1,0 m og veier 1100 kg. Den første leve-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
