Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk Nr. 1. 27. mars 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
8
Teknisk ukeblad
27. mars 1530
forsøkenes forløp og resultat. Tilsist sammenfattes det hele
i regler for bestemmelse av ribbeelementers høide, deling
og form, avhengig av lufthastighet og material. H. IV.
Haustechnische Rundschau,
for 1. mars 1929 inneholder en liten artikkel om
husinstallasjonene under den usedvanlige kuldeperiode som
hjemsøkte store deler av Mellem-Europa i februar 1929.
Bladet mener at de fenomener som optrådte hvad omfang
angår kan betegnes som førstegangs og enkeltstående.
Verst faren var uten tvil vanninstallasjonene. I byer
og på landet inntraff hendelser som ingen, ikke engang
rørleggere og montører ønsker å se gjentatt. Ved siden av
installasjonstekniske mangler, som montering av rør i
ytterveggene, vannsekker i ledningene, som ikke tømtes
ved avtapning, dårlig lukkende stoppekraner, som også
efter en uttømring forårsaket en ny fylling av ledningene,
viste det sig også mangler av bygningsteknisk art som var
i høi grad generende. At de koldeste steder av huset, som
uten beskyttelse er prisgitt vindens og værets innflydelse
næsten alltid benyttes til underbringelse av vannklosetter
og badeværelser, hevnet sig i mange tilfeller ved at
vannledningene frøs.
Dette kunde ikke engang de såkalte temperingsledninger
forhindre i centralopvarmede hus, idet de ikke svarer til
de høie påkjenninger ved 4- 25° utvendig temperatur.
På grunn herav formet optinningsarbeidene og utbedringen
av rørbruddene sig så vanskelig, at man i mange tilfelle
overhodet måtte gi avkall på en vanntilførsel og måtte
hente vann fra mere gunstig stillede nabohus. Rørleggere,
vannverk og brandvesen ydet et næsten overmenneskelig
arbeide for bare å avhjelpe de verste ulemper. At det
under optiningsarbeidene også hyppig inntraff større og
mindre brander, skal kun nevnes i forbigående.
Også en klosset optining av gassmålere hadde slike
virkninger, og i dette tilfelle viste de tørre gassmålere sig de våte
overlegne.
De centralopvarmede hus blev langt mindre hjemsøkt
av skader på vann- og gassinstallasjonene enn hus med ovner,
og alene denne erfaring er tilstrekkelig til å tilføre
centralopvarmningen nye tilhengere. Og dette forhold vil ikke
endres ved de forskjellige frostskader, som
centralvarme-anleggene selv ofte var utsatt for på grunn av uheldig
rørføring og utilstrekkelig isolasjon av de deler, som er utsatt
for kulden.
De i kjelleren anbragte apparater og ledninger er nemlig
i det minste langt mindre utsatt for frysning.
Utallige var de skader som opstod ved frysning av
ekspan-sjonskarret eller de til dette førende ledninger ved
varmt-vannsopvarmninger, og årsaken hertil var dårlig isolasjon,
•manglende cirkulasjonsforbindelser eller for lav vannstand
i karret hvorved cirkulasjonen var satt ut av funksjon.
Som følge herav inntraff ofte kjeleskader, som ved
støpe-jerns elementkjeler ytret sig på den måte, at det sprang et
stykke ut av for- eller bakveggen.
Disse „eksplosjoner” var imidlertid uten undtagelse
harmløse. Skadene innskrenket sig til en oversvømmelse
av kjellerrummene og en driftsavbrytelse på den uheldigste
tid. Centralvarmefirmaene har høstet den erfaring, at det
er nødvendig å ofre frost-isolasjonen av ekspansjonskarr
og ledninger en ganske annen interesse enn hittil, og det
selvom denne isolasjon ikke hører med til deres leveranse;
ti ansvaret vil for en del allikevel falle på dem.
Det virker næsten paradoksalt, at det inntreffer en lengere
kuldeperiode med temperaturer som tildels ligger betydelig
under 4- 20° på et tidspunkt da man i fagkretser efter
langvarige diskusjoner, nettop; hadde fattet beslutning om,
at man for dimensjonering av varmeanlegg skal legge til
grunn en yttertemperatur av 4- 15°, hvor man før har
regnet med 4- 20°.
Det lar sig ikke nekte, at varmeanleggene ved disse
veldig økede krav, i mange tilfeller viste sig utilstrekkelige.
1 denne forbindelse reiser det sig nu et spørsmål om man
for fremtiden er villig til å ta slike ulemper med pà kjøpet,
eller om man i almindelighet skal regne så rikelig, at en
gjentagelse av det inntrufne ikke vil kunne finne sted.
Efter bladets mening bør imidlertid den
Mellem-Euro-péiske kuldebølge i februar 1929 opfattes som
enkeltforeteelse og herefter som hitinntil bør man holde fast ved de
statistiske opgaver ifølge hvilke temperaturer under 4- 15°
resp. 4- 20° på bestemte steder hører med til sjeldenhetene.
Man bør herunder ta i betraktning at det i
økonomiskhenseende er ufordelaktig å arbeide med en
opvarmnings-innretning som er for stor for den største del av fyringstiden
og overdimensjonering leder også altfor lett til overophetning.
Når opvarmningsteknikken og i videre forstand
installa-sjonsteknikken av disse ukers foreteelser skulde ha lært
å ta sine opgaver ennu mer alvorlig enn hittil — å utstyre
sine anlegg så rikelig og fullkomment som mulig og vie
også tilsynelatende biting nødvendig opmerksomhet, så
torde man ha avvunnet dem den nytteverdi de inneholder.
__________ h. w.
OSLO-VANNET
Centralopvarmingscompaniet „Radiator” A/S hadde for
nogen tid siden bruk for en analyse av Oslo-vannet fra
ledningsnettet i gatene, og sendte i den anledning en prøve
til National Radiator Gesellschaft, ved hvis laboratorium
undersøkelsen blev foretatt.
Radiators innehaver har elskverdig stillet analysen til vår
disposisjon og da vi går ut fra at den kan være av interesse
for flere av denne spaltes lesere gjengis den nedenfor:
1 liter vann inneholder:
Kalk ...........................CaO 3,0 mg
Magnesia........................MgO 1,0 „
Svovelsyre .....................SO3 4,4 „
Klor............................Cl 1,5 „
Jernoksydul.....................FeO 0,3 „
Kiselsyre.......................SiO2 2,0 „
NO2 Spor
Karbonathårdhet 0,28. Samlet hårdhet 0,47.
Inndamp-ningsresiduum 25 mg.
Til oksydasjon av de organiske substanser blev det
forbrukt 16 mg kaliumpermanganat.
Ledningsvannet i Oslo har et klart utseende og avsetter
intet bunnfall ved lengere stillstand. Av kjelstendannende
bestandeler er det kun lite tilstede. Da vannet er meget
bløtt og inneholder organiske bestandeler tør det ha
tilbøielig-het til å danne rust. H. W.
FAGAVDELING FOR NORSK SANITÆR- OG VARMETEKNISK FORENING, GRUPPE AV P. F.
Hovedredaktør: Thv. Holmboe, ingeniør, M. N. I. F.
Fagredaktører: for sanitærteknikk: Ove Oive, avdelingsingeniør, M. N. i F.
for varmeteknikk: Henrik Weihe, driftsingeniør, M. N. i. F.
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI, OSLO
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
