Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk Nr. 2. 3. juli 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
3. juli T E K N 1 S K U K E B L A U 9
1930 SANITÆR* OG VARMETEKNIKK Nr. 2
BETRAKTNINGER OVER DØGNETS OG ÅRETS
TEMPERATUR-FORLØP OG INNREGULERING AV
VARMTVANNSCENTRALVARMEANLEGG I FORHOLD DERTIL
I hefte 6 og 7 av «Gesundheitsingenieur» for 1930 er
der offentliggjort et par artikler, ■— den ene av M.
Hot-tinger — den annen av E. Haase —, som begge har krav
pà interesse også hos oss.
E. Haase har særlig koncentrert sin opmerksomhet
om betydningen av à kunne bestemme det varierende
varmebehov ved sammenkobling av varmeanlegg med
andre anlegg. Det er en nødvendighet à kjenne denne
variasjon når man skal projektere kjelanlegget. Spesielt
er dette tilfelle, hvor der er spørsmål om en
sammenkobling av kraft- og varmedrift, men også i høi grad
hvor det gjelder sammenkobling av et varmeanlegg med
økonomianlegg (bad, vaskerier, kokeanlegg, sterilisasjon
etc.) således som man finner det f. eks. ved
sykehus-anlegg.
Det er ikke tilstrekkelig å fastslå det høiest
forekommende varmebehov ved hjelp av transmisjonsberegning
for en bestemt utetemperatur. Man må også søke à
bestemme:
1) Hvorledes varmebehovet varierer over døgnet ved
forskjellige middeltemperaturer for døgnet
2) Hvor hyppig de forskjellige middeltemperaturer
for døgnet forekommer innenfor fyringsperioden.
Det biir altså nødvendig å gjennemarbeide
dagstemperaturkurvene for et sted for å skaffe sig dette
underlag. Varmebehovet for opvarmningsformål retter
sig jo efter den til enhver tid herskende utetemperatur.
Imidlertid foreligger dagstemperaturkurvene gjerne i
en slik form, at man kun med opbud av et
uforholdsmessig arbeide av dem kan skaffe sig de oplysninger
man trenger.
E. Haase har derfor utarbeidet endel
temperaturkurver, som har til hensikt å gi den projekterende
varmeingeniør midler i hende til å gjeimemfore de
nødvendige varmebehovsberegninger, selvom man kun
kjenner vedkommende steds midiere og maksimale
vintertemperatur, samt antall fyringsdager.
Grunnlaget for hans undersøkelser dannet
dagstemperaturkurvene for 5 på hinannen følgende
fyringsperioder for et sted i Syd-Tyskland. Omennskjønt både
dagsforløpet og årsforløpet av temperaturkurvene vil
arte sig anderledes i et annet land, pà en annen
breddegrad og med andre klimatiske forhold, har dog Haases
undersøkelser interesse langt utenfor hans hjemland.
Først og fremst som metode, men dernæst også reelt
som sammenligningsgrunnlag. De forhold han undersøker
henger jo sammen med kosmiske perioder og vil derfor
arte sig nogenlunde ens for ganske store områder av
kloden.
Noget av det første Haase merket sig var, at den
laveste temperatur i døgnet øjensynlig inntreffer
omkring kl. 6 om morgenen, mens døgnets høieste
temperatur nåes omkring kl. 3 om eftermiddagen (kl. 15).
Den laveste temperatur i døgnet faller altså sammen
med varmeanleggenes største varmebehov (opfyringen).
Av denne grunn fant han det hensiktsmessig å velge
temperaturen kl. 6 om morgenen som utgangspunkt for
beregningen av de gjennemsnittlige
dagstemperaturkurver.
For hver dag i de 5 fyringsperioder blev
temperaturene avlest kl. 3, 6, 9, 12, 15, 18, 21 og 24. — Altså
med 3 timers mellemrum.
Disse avlesninger blev sammenstillet på en slik màte,
at der blev dannet 8 avdelinger, hvis middeltemperaturer
lå omtrent 5° fra hinannen.
Tabell I gjengir resultatet. Fyringsperioden for
stedet strakte sig over 182 dager.
Gangen i Haases undersøkelse var nu videre den at
han optegnet de i tabell I gjengitte data i kurveform;
se fig. 1. Av denne sees tydelig lovmessigheten i de
gjennemsnittlige dagstemperaturkurvers forløp.
Fig. 1. Temperaturens vartasjoner i døgnet for dager med forskjellige
dagsminima.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
