Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk Nr. 2. 3. juli 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
12
TEKNISK UKEBLAD
3. juli 1930
temperatur, som angies ved ordinaten eller lavere
temperaturer forekommer. — Om hyppigheten av de enkelte
forekommende temperaturer sier dette materiale
riktignok ingenting; men for rentabilitetsberegninger, hvor det
kommer mer an på middelverdier enn forekomsten av
Fig. 5. Tidsutstrekningen av de forskjellige middeltemperaturer i procenter
av fyringstiden i Oslo.
de ekstreme tilfelle vil det fremlagte materiale
forhåpentlig viere av nogen verdi.
M. Hottinger, dosent i opvarmnings- og
ventilasjonsteknikk ved den tekniske høiskole i Zürich anstiller,
forøvrig helt uten sammenheng med Haases artikkel, endel
betraktninger over, hvorledes temperaturen i tur- og
retur-ledningene i et varmtvannscentralvarmeanlegg bør
inn-reguleres i forhold til utetemperaturene. Han bemerker
først og fremst, at de utførende firmaer i regelen ved
avleveringen av et varmtvanns centralvarmeanlegg gir
direktiver for hvorledes kjele- eller
turstrengstemperaturen må innreguleres i forhold til utetemperaturen.
Sammenligner man imidlertid disse angivelser vil
man finne, at de divergerer tildels endog temmelig
sterkt. Og det samme er tilfelle om man sammenstiller
de verdier, .som finnes offentliggjort i videnskapelige
verker eller fagpressen. Dietz anfører f. eks. i sin
«Lehr-buch der Lüftungs- und Heizungstechnik» — 1920 at de
forskjellige ute- og kjeltemperaturer efter forskjellige
kilder hører sammen som vist i tabell III.
Recknagels, de Grahls og Lierschs verdier er
beregnet, Schmidts og Marx’s bestemt ved forsøk og de
Grahls kontrollert ved forsøk ved hans eget anlegg.
De tall som Recknagel og Liersch er kommet til ved
anvendelse av den av Hottinger opstilte ligning for et
varmelegemes varmeavgivelsestall k — a + ß (tm 4- tj)
stemmer meget godt med de forsøksresultater som
Schmidt kom til ved det ganske utstrakte varmeanlegg
i Dresdens rådhus. Alle disse angivelser refererer sig til
en laveste utetemperatur av 4- 20° C. Påfallende er
det, at verdiene særlig ved forholdsvis høie utetempe-
Fig. 4. Termo-isopleter for Oslo. Den helt optrukne firkant midt på bladet betegner fyringsperioden i Oslo.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
