Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk Nr. 2. 3. juli 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nr. 2 - 1930
SANITÆR- OG VARMETEKNIKK
13
Tabel 1 III.
Utetemperatur
Kilde 4-20» -ä-15° -5-10» 4-5» +0« +5» +10» + 12»
K j e 11 e mperat ur
Recknagel for
90 765° .... 90 84 77 70 62 54 44 —
de Grahl .... 90 82 75 66 58 49 39 36
Schmidt (ved
pumpeopvarm-
ning) ....... (76) 73 69 63 56 47 41
Liersch (for
radiatorer)
90° + 70° ,
––-5–-ved
20° ........ 90 84 75 70 62 54 45 (40)
Marx ........ 90 87 82 77 71 62 53 0
Rietschel und
Henneberg .. 90 83 78 71 64 57 49 —
For 80°/55° kjelvannstemperatur
Recknagel .... 85 79 73 67 60 55 42 —
For 80°/60° kjelvannstemperatur
Recknagel .... 80 75 69 63 56 49 41 —
raturer divergerer tildels sterkt. Således ser man f. eks.
at verdiene for + 10° C ligger mellem 39° og 53°. Hvis
disse angivelser støtter sig til iakttagelse på utførte
anlegg så må enkelte av disse ha arbeidet under forhold
som ikke kan betegnes som normale. Tildels dreier det
sig vel også om mere følelsesmessige antagelser. Eller
det kan tenkes, at selgernes forlangende om, at man
skal komme ut av det med den minst mulige heteflate,
har foranlediget teknikeren til å angi høiere enn de
sedvanlig brukte stigestrengstemperaturer for de
normale utetemperaturer — ned til f. eks. -4- 10° C. En slik
fremgangsmåte baseres på det resonnement, at de laveste
utetemperaturer fra 4-10° og nedover kun optrer
sjelden og da i regelen kun gjennem korte perioder. Av
denne grunn er også knapt dimensjonerte anlegg istand
til å levere den nødvendige varme under størstedelen
av vinteren.
Ennvidere kan man jo i nødsfall på de koldeste dager
la turledningstemperaturen stige op over 90°. En slik
fremgangsmåte er imidlertid ikke anbefalelsesverdig. For ca.
25 år siden regnet man så å si overalt med 80° C tur- og
60° C returtemperatur. Under trykket av konkurransen
har man gått op med temperaturen til 90770° og for
pumpeopvarmninger mange ganger til 90°/80° — og
dimensjonerer heteflatene derefter. Å gjøre ytterligere
innrømmelser, såfremt det ikke er tale om rene
overtrykksopvarm-ninger, er ikke av det gode.
Ennvidere forekommer det, at enkelte firmaer leverer
byggherrene de samme kjelvanntempcraturkurver uten
hensyn til den laveste utetemperatur, som er lagt til grunn for
beregningen av anlegget. Det sier sig jo dog selv, at det
må fyres med vesentligf orskjcllige stigestrengstemperaturer
ved for eks. 0°utetemperaturer, så fremt den laveste
utetemperatur i et tilfelle er 4- 20°, i et annet-+ 20 eller 4- 30°
og den maksimale stigestrengstemperatur i hvert enkelt
tilfelle skal beløpe sig til 90° C. — For å kunne opstille
kurver for tur og returtemperaturene, som virkelig
nogenlunde motsvarer praktiske forhold i almindelighet, er det
først og fremst nødvendig å bestemme forholdet mellem
rummenes varmebehov ved forskjellige utetemperaturer,
dernæst må man bestemme varmeydelsen pr. m2
radi-atorflate ved 90° stigestrengstemperatur og den
maksimale temperatur — differense mellem tur- og returledning,
som erlagt til grunn. På grunnlag av denne verdi og de
forannevnte forholdstall, må man så beregne den nødvendige
varmeavgivelse pr. m2 radiatorflate ved andre
utetemperaturer.
Av dette lar det sig gjøre å utiede kurvene for de
nødvendige midiere stigestrengstemperaturer, når hensyn tas
til de midiere varmegjennemgangstall for radiatorene ved
de midlere temperaturforskjeller mellem varmtvannet og
rumluften, som det er tale om. Disse kurver lar sig bestemme
med forholdsvis stor sikkerhet, ti rummenes varmebehov
er erfaringsmessig omtrent proporsjonal med
temperaturdifferensen mellem rum- og uteluft.
Også angående størrelsen av tallene for
varmegjennem-gangen gjennem radiatorveggene ved
forskjelligetemperatur-differenser foreligger det tallrike f orsøksresulatter.
Støttet til undersøkelser av Thomas har Hottinger antatt
følgende midiere verdier:
Midiere temperaturfor- Midiere
varme-skjeil mellem varmt- gjennemgangs-
vann og rumluft ’ tall
20 5,0
30 5,7
40 6,1
50 6,5
60 6,9
70 7,2
Til anskueliggjørelse av den gjennemførte beregning
anføres i nedenstående tabell verdiene for den nødvendige
midiere varmtvannstemperatur under forutsetning av
4- 20° C utetemperatur, 20° C maksimaltemperaturforskjell
mellem tur- og returledning og 18° C rumtemperatur.
Den maksimale varmeavgivelse pr. m2 radiatorflate
, . /90 x 70 \ , ....
utgjør: I––-—- ~ 181 • 7 = 434 kal/time.
Tabe 11 IV.
Ute- Varme- tempe- behovs ratur forhold Nødvendig varmeydelse pr. m2 radiator flate kal./t [-Varme-gjen-nem-gangs-tall-] {+Varme- gjen- nem- gangs- tall+} K Midlere temp.forskjel mellem varmtvann og luft °C Den midlere
varmtvanns-temp. må derfor være °C
4- 20° 1,0 434 7,0 62,0 80,0
4- 10° 0,74 321 6,5 49,5 67,5
± 0° 0,47 204 5,9 34,6 52,6
+ 10° 0,21 91 4,9 18,6 36,6
Nu står det igjen å bestemme de til disse middelverdier for
varmtvannstemperaturene hørende kurver for tur- og
returtemperaturene. Disse må for det første gåigjennem punktene
for maksimal tur- og returtemperatur ved den laveste
utetemperatur og på den annen side gjennem ordinaten 18° ved
+ 18° C utetemperatur. Videre må man ta hensyn til at
følgende betingelse må tilfredsstilles: nødvendig
varmemengde = varmemengde x temp.differanse mellem
tur-og returledning.
Ved pumpeopvarmning, hvor der cirkulerer den samme
vannemengde ved alle forekommende utetemperaturer, må
således temperaturdifferensen være direkte proporsjonal
med den nødvendige varmemengde. Ved anlegg som
arbeider med selvcirkulasjon er forholdet imidlertid det,
at cirkulasjonen øker med stigende turstrengstemperatur —
og som bekjent øker den omtrent proporsjonalt med roten
av den disponible trykkhøide.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
