Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk Nr. 3. 25. september 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
18 TEKNISKUKEBLAD 25. september 1930
Fig. 1. Plan av 1. etasje.
rekke mindre saler. Utenfor disse har stenhuggeriet fàtt
plass.
Næsten for hvert enkelt av disse rum har spørsmålet
om lufttilførselen og avtrekk måttet løses på en særskilt
måte. Det eneste trekk, som i nogen utstrekning går
gjennem det hele, er at man har tatt døråpningene til
hjelp for utformning av ventilasjonsåpningene.
I den store sal for granittgrupper i nordfløien finner
lufttilførselen sted gjennem en rekke kanaler merket «a»
i fig. 1 anbragt i veggen mot gårdsplassen. Disse kanaler
munner ut like over gulvet i det smale galleri som løper
rundt 3 av salens sider i høide med overkant av dørene,
se fig. 2. Kortveggene i sålen er dobbeltvegget og
mellemrummet er utnyttet til anbringelse av en del
underordnede rum. Dette medfører at
døråpningene blir usedvanlig dype, hvilket igjen gav
anledning til å utforme avtrekket for salen inne i
selve døråpningen i liten høide over gulvet. Den dype
dørnisje gav dessuten plass for lufttilførselen til det
nordvestre atelier, hvor luften kommer inn over døren
gjennem en cirkulær åpning, dekket av et gitter som
arkitekten har formet. Avtrekket fra dette rum finner
sted gjennem en rekke åpninger ved gulv (merket «b» i
fig. 1) i ytterveggen mot vest.
Fontene-salen får sin lufttilførsel gjennem en firkantet
åpning over døren i nordveggen (snitt I-K i fig. 2) mens
avtrekket finnes i vestveggen og veggen mot gårdsplass
ved gulv (c i fig. 1).
Hele sydfløien, den del av bygget som på fig. 1 er
kalt sal I, II, III, IV, V og VI samt stenhuggeriet tilhører
2nen byggeperiode, og her er arbeidet først avsluttet på
vårparten iår. I denne avdeling er der delvis anvendt
et noget annet prinsipp for tilførselen av varm luft enn
i den eldre del av anlegget.
Karakteristisk for denne fløi i motsetning til den
eldre del er nemlig, at næsten samtlige rum får sitt lys
gjennem store veggvinduer mot syd, mens den eldre del
med undtagelse av små-salene mot øst kun har overlys.
Og disse store sidelys krevet spesiell hensyntagen fra
varmeteknikerens side delvis for å undgå trekk fra de
store avkjølingsflater (vinduene er over 5 m høie og
3 m brede i sal II, III og IV) — og delvis for å
motarbeide duggdannelsen på rutene.
Varmluften blev derfor i stor utstrekning ført inn i
rummene i underkant av vinduene. Hvorledes dette er
ordnet sees best av fig. 3 som gjengir et snitt efter
linjen A-B i fig. 1, og fig. 4 som viser et snitt efter linjen
C-D i fig. 1. Disse varmluftkanaler er merket «d» i alle
de nevnte figurer. I sal I (det sydvestre hjørne) er
av-trekkskanalenes åpninger anbragt i vestre yttervegg
nede ved gulvet (e i fig. 1 og 3). Sal I har
varmlufttilførsel foruten i underkant av det store vindu i syd-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
