Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk Nr. 3. 25. september 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
25. september TEKNISK UKEBLAD 17
1930 SANITÆR= OG VARMETEKNIKK Nr. 3
Der opføres i vàrt land år om annet mangt et
byggverk, hvortil der knytter sig ganske særlige både
tekniske og arkitektoniske interesser. Mange av dem biir
gjenstand for omtale både i fagpressen og — særlig
hvor det gjelder arkitekturens frembringelser — også i
dagspressen.
Den tekniske innredning i bygninger, hvis formål
ligger utenfor det spesifikt tekniske, ofres derimot ikke
megen opmerksomhet utenfor den snevre fagkrets,
enn-skjønt teknikken også her i stor utstrekning blir tatt til
hjelp for å gjøre dem tjenlige for sine opgaver.
Dette forhold er i grunnen besynderlig, eftersom det
nettop er den utstrakte anvendelse av alle teknikkens
hjelpemidler som karakteriserer vår tids bygninger, i
motsetning til tidligere tiders.
Det er ikke meningen hermed å ville ha uttalt noget
som har til hensikt å avsvekke betydningen av den
moderne arkitekturs bestrebelser for å finne frem til en
stilart, som kan være et like sant uttryk for vår tid som
f. eks. gotikken var det for sin.
Men en fremtid som har vår tid på like lang avstand
som vi har gotikken vil finne, at mer enn den yttre og
indre formgivning, er det selve bygningens struktur som
adskiller sig fra alle tidligere tiders. Det beste som en
fremtid overhodet vil kunne si om vår tids arkitekter
er dette, at den fant frem til en form som svarte til
bygningenes indre struktur.
Og representanter for den moderne arkitektur må
selv erkjenne, at idéene har de hentet fra teknikkens
verden.
Det er allikevel et forhold som gir forklaring på den
ubemerkede tilværelse som den tekniske innredning i de
moderne byggverk fører. Det ligger i selve denne
tekniske innrednings natur at den likeoverfor det publikum
som bebor eller trafikerer bygningene kun frembyr sine
virkninger, mens den omhyggelig søker å skjule sine
virkemidler.
Det forholder sig i grunnen med denne tekniske
innredning som med den luft man innånder: Man skjenker
den først opmerksomhet, når der er noget i veien med
den. Hos et teknisk interessert publikum, som dette blad
henvender sig til, burde det derimot være mulig å fange
interesse også for en beskrivelse av virkemidlene. Og
ganske særlig burde dette være tilfelle hos den fagkrets
av varme- og sanitærteknikere, som disse spalter
skrives for.
Det kan innvendes, at en beskrivelse av den tekniske
innredning i et bestemt byggverk ikke inneholder noget
egentlig nytt. Der anvendes overalt de samme elementer
som vi kjenner fra før. Det er kun anordningen som biir
forskjellig. Men hertil kan sies, at det til syvende og sist
er Selve denne anordning, hvortil den største interesse
knytter sig. Hvert eneste byggverk av nogen betydning
frembyr en fullstendig individuell opgave. En skole, et
sykehus, et bad, en forretningsgård, et fabrikklokale, et
teater krever hver for sig helt spesielle løsninger av de
tekniske problemer som knytter sig til dem.
Til og med 2 anlegg av samme art i samme by kan
nødvendiggjøre 2 temmelig forskjellige anordninger.
Det er her som i de andre grener av teknikken, at
en klar erkjennelse av opgavens egenart og valget av
de mest tjenlige midler til løsningen av den som kan
heve den projekterende ingeniørs arbeide op til det man
kunde kalle ingeniørkunst.
Hvor det gjelder et konkret tilfelle vil der vel næsten
alltid herske uenighet om i hvilken grad dette ideal er
nådd, men selv om man er av den opfatning at andre
veier enn de som er valgt lettere og bedre vil ha ført
til målet, vil man alltid kunne lære noget av en kollegas
arbeide. I håpet om at vår fagkrets av varme- og
sani-tær-teknikere deler disse anskuelser skal vi her
forsøksvis innta en beskrivelse av et slikt anlegg.
DEN VARME-TEKNISKE INNREDNING I VIGELANDS ATELIER
Av ingeniør O. Osvold,
avdelingssjef for byarkitektens varmetekniske kontor, Oslo.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
