Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk Nr. 4. 18. desember 1930 - Ventilasjon av ceniralopvarmede bygninger, av Hjalmar Sandholm - Nye konstruksjoner i avløpsteknikken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
30
TEKNISK UKEBLAD
18. desember 1930
Ing. Alfsen: Man synes å være av den opfatning at en
mekanisk ventilasjon ved boligbygpinger ikke kan komme
i betraktning på grunn av omkostningene. Dette var efter
talerens opfatning en misforståelse. Hvis man f. eks.
anbragte en ventilator i forbindelse med en samlekanal for
avtrekkene for klosettene, vilde dette ikke fordyre
bygningen med mere enn ca. 600 kr. — og dette var et beløp som
i forhold til bygningens kostende — kanskje en 5—600 000
kr. — var av helt underordnet betydning.
Gikk man til denne omkostning, fikk man en virkelig
ventilasjon. Hvad glede har man forøvrig av et anlegg med
både kanaler og ventiler, når der ingen luftbevegelse er i
dem. Med hensyn til lufttilførselen var problemet å finne
en ventil som ikke skaffet trekk. Spalteventilene var bra,
men burde i motsetning til hvad ing. Sandholm mente ikke
anbringes over, men bak radiatorene. Til ing. Furulund vilde
han si at bruken av gassflammer som opdriftsmiddel vel nu
ansees som et tilbakelagt trin i ventilasjonsteknikkens
utvikling.
Forøvrig var han enig i at hvert enkelt tilfelle frembød
en individuell opgave. Når der ikke finnes bestemte regler
å gå efter, så er det vel for en stor del fordi de ikke kan gis.
Ing. Hjalmar Aas var av den opfatning at alle mekaniske
midler før eller senere blir satt ut av funksjon. Man kan ikke
eller vil ikke bruke dem, så blir de glemt eller ruster fast
eller gror igjen. Vindusluftning var det eneste pålitelige.
Det var noget alle forstod sig på.
Ing. Thorbjørn Mathiesen: Vindusluftningen er
selvfølgelig bra. Det bestrider ingen. Men den er ikke nok.
Vi har lange årstider hvor den ikke lar sig praktisere. Det
er jo nettop grunnen til at man søker å finne andre midler.
Til ing. Alfsen vilde han si at selv om anskaffelsen av en
ventilator ikke var økonomisk avskrekkende, kostet dog
driften noget.
Ing. Sandholm hadde inntrykk av at den eldre
generasjon stillet mindre krav til ventilasjonen i et beboelseshus
enn den yngre. Dette turde kanskje også henge sammen
med at enhver nu engang liker å bruke de ting en er vant
med. Men de moderne hus stiller ganske andre krav til
ventilasjonen enn husene for bare et par årtier siden. I
et trehus regner man med en naturlig luftveksel av henved
en gang rummenes kubus pr. time. I et almindelig murhus
kanskje en 30—40 % herav og i et moderne betonghus
kanskje ikke engang 10%. Det er et rimelig krav at der
skaffes såpass ventilasjon at det ikke går ut over helbreden.
Ing. Alfsen vilde til ing. Mathiesen si at det ikke bare er
driften av en ventilator som koster noget i et moderne hus
— det gjør også driften av alle andre apparater og
innretninger, som letter vårt arbeide og øker komforten. Bruken
av ventilatorer vil tvinge sig frem av sig selv. Publikum
vil simpelthen forlange denne komfort som består i å bo
i godt ventilerte rum, og er villig til å betale for det.
Ing. Conradi antok at det kanskje vilde være
fordelak-tigere om gruppen henvendte sig til Oslo formannskap med
en henstilling til det om å nedsette en komité, enn at
gruppen selv gjorde det.
Disp. Pettersen vilde efter alt som var fremkommet,
foreslå at det blev overlatt til styret å ta de fornødne skritt
til videre fremme av saken.
Ing. Alfsen: Komitéen burde dannes av og blandt
gruppens egne medlemmer. Når den hadde fremlagt sitt
resultat, kunde man henvende sig til formannskapet.
Formannen, ing. Hartvig: Nogen må ta initiativet —
og ingen er nærmere til det enn denne gruppe. Hvad
komi
téens sammensetning angår, vilde han gjerne høre ingeniør
Sandholms nærmere forslag.
Ing. Sandholm: Der burde være en hygieniker, en
arkitekt, en bygningstekniker og en representant for
lovgivningen.
Ing. Hartvig vilde foreslå at komitéen biir sammensatt
av sakkyndige på de nevnte områder, supplert med 3
medlemmer fra gruppen, og at det blev overlatt styret å utpeke
personene.
Dette forslag blev vedtatt enstemmig.
Formannen takket derefter foredragsholderen og
samtlige som hadde deltatt i diskusjonen.
NYE KONSTRUKSJONER
IAVLØPS-TEKNIKKEN
Den vannmengde én avløpsledning formår å bortlede
bestemmes av ledningens dimensjoner og fail. Så langt
som mulig søker man å konstruere ledningene således
at de ved den største belastning går jevnt fylte. Dette
er imidlertid av økonomiske grunner ofte ikke mulig når
det gjelder rør som leder regnvann. Ved skybrudd kan
nemlig vannmengdene bli så store at man ikke kan
tenke sig å dimensjonere ledningene så kraftig at de
under alle forhold utelukker oversvømmelser. Således
Fig. 1. Gulvsluket , Fix’1.
nøier man sig oftest med å diinensjonere f. eks. kortere
rør for en nedbørsmengde av 6 à 10 mm pà 10 minutter.
Allerede ved en sådan beregning biir rørnettet ganske
kostbart. Men det er også i Sverige inntruffet at
nedbørsmengden er gått op til over 25 mm på 5 minutter.
Om man i en kjeller eller andre lavt beliggende rum
anbringer et direkte avløp ved hjelp av s.k. gulvsluk,
er det praktisk å utføre denne sluk således at den kan
avstenges. Dette har man hittil søkt å ordne på den
måte at man i røret fra gulvsluket innsetter enten en s.k.
«backventil» (automatisk virkende) eller også en sluse-
Fig- 2. B. P. vannlås.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
