Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk Nr. 4. 18. desember 1930 - Ventilasjon av ceniralopvarmede bygninger, av Hjalmar Sandholm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nr. 4- 1930 SANITÆR- OG V
kyndig på vedkommende område. Den bør altså bestå av
ventilasjonsteknikere, hygienikere og bygningskyndige.
Disponent Pettersen var av den opfatning at man ofte
overså det enkle faktum at en bygning også hadde vinduer,
og at de i våre dager i almindelighet lot sig åpne. Med
hensyn til birum som kjøkken, bad og W. C., så krever disse
selvfølgelig avtrekk, fordi de er rum hvor der opstår damper
og lukt, som ikke bør få anledning til å spre sig over
leiligheten. Han antok at det var betraktninger av denne art,
som hadde vært bestemmende for bygningsvesenet da
regiene blev opsatt. Vil man ha tilførsel av luft til disse birum
— og det bør man kanskje — kan dette ordnes ganske
liketil på den måte at man borer huller nederst i døren til
vedkommende rum. Vi bør ikke glemme at ventilasjon er
like meget et økonomisk som et teknisk spørsmål. Den
tilbøielighet til å gripe ventilasjonssaken an på en kunstlet
måte, som var fremherskende, bragte taleren til å tenke på
historien om mannen som holdt foredrag om hvorledes man
avliver lopper: Man griper udyret med 2 fingrer og når
man så har fått det til å gape, helder man en kraftig porsjon
insektspulver i munnen på det. På spørsmål fra auditoriet
om man ikke, når man nu engang hadde bestet mellem 2
negler, like godt kunde klemme til, svarte foredragsholderen
at jo, selvfølgelig — det var også en måte å gjøre det på.
Ing. Lund vilde gjerne ha greie på myndighetenes
faktiske stilling til dette spørsmål. Ing. Sandholm mener en
ting og ing. Conradi en annen. Hvis de bygningsmessige
krav til utførelsen av ventilasjonsanlegg virkelig nu er
blitt så strenge som ing. Sandholm angir, vil man av
økonomiske grunner bli tvunget over til den horisontale
ventilasjon.
Ing. Conradi vilde til disponent Pettersen si at
vindusluftningen selvfølgelig var utmerket, derom hersket der nok
ingen tvil. Men nu finnes der jo ofte rum i en leilighet som
ingen vinduer har, og da kommer man nok ikke forbi et
kanalanlegg. Når et spørsmål som dette skulde behandles,
kunde man ha ventet at helserådets folk hadde møtt frem,
så man fikk diskutert saken med dem.
Ved en leiegård kunde man ofte med fordel ordne
tilførselen av frisk luft til W. C.ene som horisontale kanaler
fra yttervegg til yttervegg. Derved bortfaller virkningene.
Hvad angår bestemmelsene om de nevnte 10 cm
omstøp-ning med betong av kanalene, kunde han meddele at hos
Steen <2 Strøm var denne bestemmelse kommet til
anvendelse for kanalgruppene, ikke for de enkelte kanaler. For
W. C.enes vedkommende var anvendt støpte kanaler.
Brandsjefen hadde ingen interesse av automatiske
lukke-innretninger med srneltepropper. Hvad aksjeleiligheter
angikk, burde de utstyres med avtrekk og en eller flere
friskltiftventiler, — og iallfall den ene av disse burde
henlegges til entréen.
Ing. Meier (Norsk brandvernforening): Brandfaren ved
ventilasjonskanaler er stor. Det er derfor riktig at
myndighetene stiller strenge krav til utførelsen. Hvis man
forlanger særskilte kanaler fra hver enkelt etasje, gjelder dette
hvor bygningen har brennbare gulver. Man måtte anse det
tilstrekkelig å omgi en gruppe av kanaler med brandsikkert
materiale. Man skjelnet mellem det som kaltes brandsikkert
materiale (motstår ild 8—10 timer) og det som kaltes
ild-sikkert (motstår ild ca. 30 min.) Hvor det gjaldt
avtrekks-kanaler, kunde det kanskje være tilstrekkelig å forlange at
tilløpet til en felleskanal blev gjort av en viss lengde,
særlig av en viss vertikal lengde, før den førtes inn på
felles-kanalen. Dette tilløp måtte da utføres av eller omgis med
brandsikkert materiale. Mekaniske stengeanordninger kunde
der kun bli tale om i forbindelse med ventilatorer.
Ark. Bang var kommet fordi han håpet å kunne lære
noget om hvorledes ventilasjon av moderne boligbygg burde
anordnes. Nu erklærer ing. Sandholm at man ingenting
vet — at alt er flytende. Han vilde spørre om det virkelig
forholdt sig så at ventilasjonsingeniørcne ingenting vet om
dette spørsmål.
Ing. Alfsen mente at ing. Sandholm undervurderer sig
selv. Han vil ganske sikkert i et konkret tilfelle kunne gi
ark. Bang alle de oplysninger angående dette tema, som han
vilde ha. Hvor det gjelder avtrekk — det være sig fra W. C.
eller andre rum — får man ingen virkelig effektiv
ventilasjon uten bruk av vifter.
Ing. Bache-Wiig vilde minne om at dette møte vel var
fremkalt av pressediskusjonen om ventilasjon av
centralopvarmede beboelseshus. Man burde vel da innskrenke sig
til å drøfte dette problem. Ventilasjonsproblemene i
spesial-bygninger som skoler og varehus er ganske andre.
Siden det har vært på tale at en av vanskelighetene ved
frisklufttilførselen bak radiatorene er den at den vanskelig
kan gjøres trekkfri, vilde han henlede opmerksomheten på
den anordning ved radiatorene hvorved der på radiatoren
dannes en hel bakvegg, som kun tillater den kolde luft
fra ventilen å gå rett op.
Ing. Furulund syntes ikke at diskusjonen tilstrekkelig
tydelig gav uttrykk for den kjensgjerning at hver enkelt
bygning frembød en helt individuell ventilasjonsopgave.
Det er helt umulig å opstille regler, som har gyldighet i
alle tilfelle. Bygningenes innredning skifter også efterhånden
karakter, og dette influerer på ventilasjonsproblemet.
Således er det blitt mer og mer almindelig at entréen utvides
til å bli en „hall” — og denne misbrukes igjen som
soveværelse. Finnes der så ikke vinduer, må der skaffes luft på
annen måte. En annen ting: De gamle komfyrer erstattes
mer og mer av elektriske. Nu blev der før alltid anlagt en
ventilasjonskanal ved siden av røkpipene, og den varme
som overførtes fra røkpipen, øket stigekraften i
ventila-sjonskanalen. Ved innførselen av den elektriske komfyr er
dette bortfalt. Disse ting og andre gjør at moderne
bygninger trenger kunstig ventilasjon i høiere grad enn de eldre.
Men ofte kan man med enkle midler skaffe en nogenlunde
bra ventilasjon. Anbringer man en liten lukkbar ventil
oppe under taket i en yttervegg, vil den næsten bestandig
gi nogen luftbevegelse — ut eller inn. Taleren hadde anbragt
slike i selve helserådets lokaler — og med godt resultat.
I de gårder hvor der blev installert
søppelforbrennings-ovner, burde den stigekraft som røkpipen fra denne vilde gi,
utnyttes for ventilasjonen. Et godt gammelt middel var
det også å anbringe en gassflamme ved foten av en
avtrekks-kanal for å hjelpe på opdriften. Med hensyn til utførelsen
av ventilasjonsanlegg, mente han at der ofte blev syndet,
særlig når det gjaldt kanaler i murverk. Fugene blev ikke
spekket og glattet — og friksjonen blev derfor ofte meget
større enn den burde være. Taleren var videre av den
opfatning at det var langt lettere å komme til en forståelse
med myndighetene ved muntlige forhandlinger enn ved
skriftlige. Han tok avstand fra ing. Sandholms forslag om
komitéens sammensetning. Gruppen burde nedsette en
komité valgt av og blandt dens egne medlemmer.
Ing. Sandholm repliserte til ing. Bache-Wiig. Der hadde
vært gjort mange forsøk med plater bak radiatoren; men
disse var opgitt igjen, særlig fordi slike anordninger
vanskeliggjorde renholdet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
