Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 1. 8. januar 1931 - Papirindustriens teknikeruke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
rivende utvikling i løpet av de senere år og nu tilsynelatende
er ganske stor, så er den ikke på langt ner stor nok. Vårt
mål er å oparbeide ikke bare en interesse, men en kullsvier
tro på forskningens saliggjørende evne til å øke vår industris
konkurransedyktighet, og vi er sikre på at de resultater vi
ad åre bringer, fullt ut vil rettferdiggjøre de store ord vi
måtte bruke under vår propaganda.
Det hersker ingen tvil om at den moderne amerikanske
industris ekspansjon og dermed statenes velstand skyldes
forskningen. Når dette er tilfelle, skyldes det i første rekke
industriledernes tillit til at ethvert problem kan løses gjen
nem videnskapelig undersøkelse. Denne tillit kommer til
uttrykk i de enorme midler som bedriftene ér villig til å
ofre når det gjelder forskning og i den begjærlighet hvormed
industrien i Amerika akter på ethvert vink som videnskapen
kan gi den. Slagordet er at det omtrentlige skal vike plassen
for det videnskapelige. Og det er ikke bare selve produk
sjonsprosessen som der underkastes videnskapelig forsk
ning, det er også forretningsledelsen, kalkulasjonen, salgs
organisasjonen, varedistribusjonen, arbeidet for å skaffe nye
behov for papir og finne nye anvendelsesmuligheter med
eller uten fortrengsel for andre varesorter. Jeg minner i
denne forbindelse om den rivende utvikling av den ameri
kanske kartonageindustri, og om at det årlige forbruk av papir
og papp pr. innbygger er mange ganger større i U. S. A.
enn i noget annet land i verden.
I vår papirindustri er arbeidet for organisert videnskape
lig forskning av meget ny dato. Forskning på kooperativ
basis således som den praktiseres av Papirindustriens
forskningskomité er — kan man vel si — en meget sjelden
foreteelse. I de fleste andre land er forskningsinstituttene
enten offentlige — underholdt av staten og kanskje med
tilskudd av industrien — eller de er helt private, d. v. s.
fabrikklaboratorier i større eller mindre stil.
" Den kooperative forskning har vist sig å slå utmerket
godt an hos oss, den har på et par undtagelser nær fått til
slutning fra hele vår industri, og det er takket være vår
utmerkede forskningsleder opnådd et så godt samarbeide
mellem bedriftene og forskningsinstituttet som det over
hodet kan tenkes. Og takket være dette intime samarbeide
mener vi i Papirindustriens forskningskomité at vårt Forsk
ningsinstitutt har betingelser for å gjøre mere nytte for sig
og gi rikere frukt enn hvilket som helst offentlig eller privat
institutt med tilsvarende økonomiske resurser. Vekselvirk
ningen mellem bedriftene og instituttet, impulsen fra fabrikk
ingeniørene; den omstendighet at disse er orientert om
arbeidsprogrammet og utålmodig venter på resultatene er et
kronisk virkende incitament på forskningsstaben, sikrer et
heldig valg av forskningsproblemer, muliggjør omsetningen
av videnskap i praksis og presser resultatene frem.
” Som vi alle vet er de vanskeligheter vår industri har å
kjempe med for tiden usedvanlig store. Vi deler forsåvidt
skjebne med en rekke andré industrier, men eksportindu
strien er dog uten tvil den som er verst stillet. Overproduk
sjon av papir og masse overalt i verden, sterkt fallende
varepriser på verdensmarkedet, nedsatt forbruk p. g. a. den
i alle land herskende store arbeidsløshet (for hver arbeids
løs er en kunde tapt) og en sterk proteksjonistisk bølge, som
reiser kraftige tollmurer i mange av våre beste avsetnings
land. Mer enn nogensinne er det nødvendig å øke vår
konkurransedyktighet, å bringe produksjonsomkostningene
ned og kvaliteten op. Å komme frelst ut av krisen er idag
et verdensproblem, men den beste og billigste vei går efter
vår mening gjennem forskningen. Jeg minner om professor
Schwalbbs ord ved åpningen av det nye forskningsinstitutt
i Eberswalde iår om at nettop i økonomiske krisetider er
det av den aller største betydning at forskningen må drives
med storst mulig energi.
Når jeg nu skal redegjøre for forskningskomitéens virk
somhet i det forløpne år, vil jeg begynne med å nevne vårt
kjøp av Norsk Hydros store laboratoriebygning ved Skøyen,
hvor vi for tiden innreder et forskningsinstitutt for den
norske papirindustri. Det er den første milepel i vår forsk
nings historie, og komitéen har herigjennem i hovedsaken
nådd det mål den stilte sig da den blev stiftet for & år siden,
nemlig å få et centrallaboratorium i Oslo med tilstrekkelig
utstyr, plassforhold og kjemikerstab til ikke alene å tilfred
stille papirindustriens gieblikkelige behov for videnskapelig
forskning, men også til å drive forskning på bredt videnska
pelig grunnlag.
Våre laboratorier på Embretsfos vil bli flyttet til Skøyen
i nærmeste fremtid (forsøkskokeriet vil bli beholdt på Em
bretsfos og drevet som för), og vi regner med at forsknings
instituttet vil bli ferdig til å tas i bruk i slutten av januar
1931. Samtidig vil organisasjonen av forskningsvirksom
heten bli videre utbygget med styre, arbeidsutvalg og
forskningsråd.
Vedtektene for Forskningsinstituttet er ikke ennu helt
i orden, men forslaget går ut på at Forskningsinstituttets
styre trer istédenfor Forskningskomitéen og rekrutteres på
samme måte som denne, nemlig formennene i de fire i
papirindustrien arbeidende foreninger samt et medlem op
nevnt av Handelsdepartementet. Disse har anledning til å
supplere sig med inntil 2 på forskningens område særlig
kvalifiserte folk innen vår industri (5—7).
Arbeidsutvalget blir som nu styrets formann og de sak
kyndige medlemmer, antallet således 2 å 3.
Rådet er foreslått bestående av 15 medlemmer, 3 valgt
av hver av de 4 foreninger. Hvordan de resterende 3 skal
opnevnes, er ennu ikke helt avgjort. Rådet vil til enhver
tid bli orientert om instituttets arbeidsprogram og vil bli
forelagt planen, regnskap m. v.
Med denne nye sterke organisasjon og med den utmerket
trenede funksjonærstab vi nu har og med et laboratorium
som vi trygt kan påstå med hensyn til plass og utstyr fullt
ut vil stå på høide med de beste i sitt slags, så er vi overbe
vist om åt vi må kunne yde vår industri meget store tjenester.
I og med instituttets oprettelse har vi anledning til på
en ganske annen effektiv måte enn før å drive kurser for
industriens folk, således kan vi allerede til våren avholde
et kursus i papirfarvning. Tidligere har der vært avholdt
kurser for mestere og de arbeidere som har med farvningen
å gjøre. Kurset nu vil bli langt videregående og omfattende,
da det er beregnet såvel for disse som for fabrikkens ingeniører.
Med sin centrale beliggenhet og det nyoprettede biblio
tek bør instituttet bli et møtested for industriens folk.
Hertil bør også bidra at plassen er så rikelig at der fin
nes overskudd av laboratorieplass. Bedriftenes folk vil der
for, om så måtte ønskes, ha anledning til for kortere tid å
arbeide her. At Norsk dampkjelforening har sine kontorer
under samme tak, bör jo også være et pluss. e
- Som rimelig kan vere har arbeidet med planleggelsen
og innredningen av Forskningsinstituttet lagt beslag på
meget av forskningslederens tid og krefter i de siste 6—B
måneder. Forskningsarbeidet har imidlertid vært drevet
overensstemmende med programmet, og virksomheten har
.
bl. a. omfattet følgende arbeider: i
I 1930har vi som antydet ifjor arbeidet over:
1. Kokeforsøk over sulfitcellulose til M. G. Cap og Tissue.
2. Kokeforsøk over ved av forskjellig lagrings- og fløt
ningstid. | |
3. Undersøkelser over kollerganger og forskjellige typer
av hollendere. |
4. Fortsatte undersøkelser av ledningsevne-målinger for
opløsninger av svovelsyrling med kalk og natron som base.
5. Undersøkelse av tremassens kvalitet ved anvendelse
til forskjellige papirsorter. | ; A
6. Konstruksjon av apparater og uteksperimentering av
metoder for tallmessig angivelse av kvaliteten for tremasse,
cellulose og papir. i
7. Undersøkelse av tømmerkvaliteter fra forskjellige
vassdrag. ; . .
8. Undersøkelse av en rekke fabrikkers produkter,
vesentlig cellulose, tremasse og papir.
Ad 1. Disse kokeforsøk over masse til Cap og Tissue
er drevet efter samme plan som våre tidligere arbeider over
masse for skriv- og trykkpapir. Vi begynte med å felge
papirfabrikasjonen, tok ut tilstrekkelig antall’ prover av
god, middels og dårlig masse, undersøkte disse inngående
og fant herved frem til ganske bestemte tallangivelser for
de forskjellige kvaliteter.
Når denne del av arbeidet er ferdig, begynner vi våre
kokeforsøk, driver disse under varierende forhold og arbei
der videre med saken inntil vi er kommet frem til de koke
betingelser som gir masse av den forønskede kvalitet.
Resultatet
av dette arbeide vil bli fremlagt av dr. Samuelsen
i hans foredrag idag. * -
6 TEKNISK UKEBLAD Nr. I - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
