Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 1. 8. januar 1931 - Papirindustriens teknikeruke - Produksjonsøkningen og samfundsøkonomien, av Eilif W. Paulson
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ad 2. Dette arbeide over kokning av ved av forskjellig
lagrings- og fløtningstid vil bli fortsatt. Vi kan allerede nu
meddele at ufløtet last selv med et års lagring bruker
optil B—l2 % lenger koketid enn fløtet last av samme alder.
Vil man f. eks. ved sulfatkokning holde samme koketid
som vanlig, så må man bruke 12—19 % mer alkali på ikke
vanngått ved for å få koket frem. . i
Ad 3, I fortsettelse med vårt arbeide av ifjor har vi
arbeidet videre med kokning av sulfatcellulose med vari
erende vanninnhold i massen. Forsøkene viser tydelig at om
man overskrider et innhold av 23—24
% under behandlingen
i kollergangen, så faller styrketallene.
Våre forsøk over forskjellige hollendertyper viser en
meget høi effekt for basaltlava-typen. Dog forandres dette
forhold helt hvis kubben er blankslitt. |
Vi håper å kunne gi utførlige meddelelser om dette for
hold til næste år. : ;
Ad 4. Våre arbeider over ledningsevne-målinger har
foregått programmessig i 1930. Vi håper å få samarbeide
istand med Bureau of Standards for å få bragt arbeidet til
avslutning. ’
Ad 5.: Våre arbeider over tremasse har vesentlig gått
ut på å finne undersøkelsesmetoder som karakteriserer
massens anvendelighet for de forskjellige papirsorter. Resul
tatene av våre arbeider i 1930 vil bli fremlagt av dr. Samu
elsen i hans foredrag idag. |
Ad 6. Som alle der har arbeidet noget på undersøkelse
av papir, cellulose og tremasse vil vite, mangler vi ennu en
rekke apparater for å kunne gi fabrikatet en fullstendig
karakteristikk.
Ikke minst for papir gjør denne mangel sig gjeldende.
I 1930 har vi arbeidet med konstruksjon av instrumenter
for måling av papirets absorbsjonsevne og for tallmessig
å kunne angi overflatens karakter.
Med våre apparater har vi opnåddendel tilfredsstil
jende tall. |
Ad 7. Under ledelse av professor Sandmo har forst
kandidat Nergaard, delvis for vår regning, innsamlet og
undersøkt vedprøver fra 3. forskjellige vassdrag. Dette
arbeide er allerede sendt i trykken. :
Der er noget på samme tid imponerende og foruroligende
over produksjonsutviklingen i vår tid. .
Imponerende når man står ved monteringslinjen i den
moderne automobilfabrikk og ser vognene vokse op for øinene
på sig og dryppe av regelmessig og ustanselig ved enden av
linjen. Ennu mere imponerende kanskje i den kjemiske
fabrikks haller, hvor naturkreftene arbeider med råstoffene
i det’ skjulte bak apparaturens stål- og stenvegger, bare
overvåket
av et enslig lite menneske her og der.
- Men følger vi de varer som strømmer ut av dette vid
underlig effektive maskineri, videre på deres vei, så ser det
ofte ut som om der kreves en større sum av anstrengt arbeide
for å bevege disse allerede ferdige varer fra fabrikk eller
lager fremover til de endelige forbrukere. Vi ser salgskon
torer med en hærskare av agenter og representanter kanskje
spredt utover den halve jordklode i ferd med ’den tunge
opgave å holde varestrømmen i bevegelse. Vi ser også de
forskjellige varer tørne sammen, den gamle innarbeidede
mot den nye, som er pågående i kraft av en påstått eller
virkelig kvalitets- eller prisfordel. Det er blitt et tungt,
et anstrengende arbeide å selge. Det er tungt.innenfor
landet og ennu tyngre utenfor. Der møter man tollgrenser,
nasjonal preferanse og andre åpenlyse og skjulte hindringer.
Og altsammen tilsynelatende fordi produksjonen for hver
enkelt vare har et forsprang for behovet. Stadig oftere må
man for å løse salgsproblemet gripe til bremsing av det
produserende maskineri. |
Vi kan derfor med rette si at løsningen av de mange
enkelte produksjonsproblemer vedrørende selve varenes
fremstilling har gitt ophav til de nye økonomiske problemer,
PRODUKSJONSØKNINGEN OG SAMFUNDSØKONOMIEN
Referat av ingenior Eilif W. Paulsons foredrag i P
. F. den 18. november f. å.
problemer om varenes omsetning og om arbeidets fordeling
mellem de forskjellige arter av virksomhet.
De økonomiske spørsmål som står foran oss idag, er
derfor fremforalt spørsmål om likevekt, om utjevning og
balanse. Og vil vi se samfundsøkonomien i lys av produk
sjonsutviklingen, så må vi fremforalt søke klarhet over
de forskyvninger av likevekten, som følger i denne utvik
lings spor. :
For, å belyse dette spørsmål må vi også se hvorledes
tingene arter sig ute i verden, der hvor så mange av de øko
nomiske bølger har sitt utspring. Jeg har valgt i dette fore
drag å gå like over til Amerika med’ undersøkelsen, ikke
bare fordi dette land i så høi grad er et økonomisk bølge
centrum hvorfra bevegelsen sprer sig som ringer i vann,
men like så meget fordi dette land er nær sagt det eneste
hvor vi efter den store krig har en nogenlunde uforstyrret
utviklingslinje for de helt økonomiske krefter. Europa er
ennu ikke kommet til ro efter krigens politiske omhvirv
ling. Hertil kommer den viktige ting at i De forente stater
er det økonomiske livs begivenheter gjenstand for en mere
utførlig statistisk iakttagelse enn i Europa, vi vet bedre
hvad der er foregått. Dessuten forløper i Amerika de øko
nomiske prosesser gjennemgående mere intenst, de enkelte
fenomener optrer mere rendyrket. Det blir som et stort
laboratorium, hvor man kan studere tingenes forløp.
Sammenbruddet i 1920—21 var jo voldsomt. Men gjen
oplivningen foregikk også med forbløffende hurtighet, og
landet var -snart inne i den lange sammenhengende vel
standsperiode, ’som har forårsaket så megen kommen
tar. å .
Ad 8. I økende utstrekning har fabrikkene i 1930
benyttet sig av laboratoriet for undersøkelse av papir,
cellulose og tremasse. TIalt har vi iår ca. 2400 innkomne
prøver mot 1970 i 1929. De utførte antall analyser på disse
prøver overstiger 25 000.
I 1931 vil følgende undersøkelser bli foretatt ved Forsk
ningsinstituttet:
1. Blekningens innflytelse på massens kvalitet.
2. Fortsatte : kokeforsøk over masse til forskjellige
papirsorter.
3. Effekten av de forskjellige måleapparater (møller,
hollendere, stavmølle).
4. Fortsatte undersgkelser over tremasse, spesielt m. h.
t. dens anvendelse for papir.
5. Fortsatte undersøkelser av kokesyrens ledningsevne.
6. Uteksperimentering av nye apparater for bedre klas
sifisering av papir.
Vi undlater ikke å nevne at selv om vi håper på å kunne
foreta flyttningen av laboratoriene fra Embretsfos til Oslo
uten at arbeidet med utprøvning av masse og papir for fabrik
kene stopper op, så vil nyinnredningen i instituttet på Skøyen
skaffe oss adskillig ekstraarbeide, selv efter at instituttet er
tatt i bruk. Det er derfor sannsynlig at vi nogen uker frem
over blir noget hemmet i vårt forskningsarbeide, men vi vil
sette alt inn på å komme hurtigst mulig i full effektiv drift.
Til forskningskomitéens årlige drift har vi iår hatt et
tilskudd av ca. 20 000 kroner fra de papirindustrielle bedrif
ter, et noget større beløp enn vi fikk i 1929. Hertil kommer
så det bidrag som vi årligårs får av Varekrigsfondet, og som
ifjor utgjorde kr. 10000 og iår kr. 9000. Jeg vil benytte
anledningen til på papirindustriens vegne å bringe Vare
krigsfondets råd min beste takk for den forståelse det har
vist vår såk og den gode støtte det har ydet. Ennvidere har
vi også iår fått et større bidrag fra De norske papirfabrikan
ters forening, nemlig 5000 kroner, og jeg får lov å bringe
foreningen vår varmeste takk for det kjærkomne bidrag.
Jeg vil til slutning uttale håpet om at årets teknikeruke
vil bli til nytte og gagn for industrien, at foredragene må
gi anledning til fruktbringende meningsutveksling og endellg
at interessen for forskningens store betydning fortsatt vil
vinne i vekst. .
8. januar 1931 TEKNISK UKEBLAD 7
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
