Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 1. 8. januar 1931 - Produksjonsøkningen og samfundsøkonomien, av Eilif W. Paulson - Nytt titelarrangement i Teknisk ukeblad - Brevkasse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
arealer som før var bundet til förstoffproduksjonen blir på
denne måte fri til annet bruk. På den annen side er der stor
fremgang m. h. t. utvalg av de beste planteslag efter jord
bunn og klima, bedre gjødsling og pleie av kulturen, alt
sammen ting som øker avlingen pr. mål. Amerika har jo
hittil gjennemgående hatt langt mindre hveteavlinger f. eks.
pr. mål enn ’de europeiske land, så muligheten for økning
er stor.
Der er dem som hevder at vi her står overfor en virkelig
revolusjon, i Amerikas jordbruk — en annen gangs åpning
av de store prerievidder, ved hjelp av motorkraft og syste
matisk kunnskap. De to forfattere Mead og Ostrolenk hev
der i sin bok ,,Harvey — Baum, A study of the Agricultu
ral Revolution” (University of Pensylvania Press 1928) at
Statenes hele behov for jordbruksprodukter ved alminde
lig bruk av de beste hjelpemidler og metoder som allerede
idag er i bruk, vilde kunne dekkes på halvparten av det nu
dyrkede areal og med halvparten av de nu beskjeftigede
mennesker. Behovet for næringsmidler kan jo ikke økes
i samme vilkårlige grad som for mange industrivarer.
Målt i kalorier pr. individ synes det enda å være synkende
med overgangen til nutidens stadig lettere arbeidsformer.
Når samtidig produksjonseffektiviteten er hurtig stigende
må følgen bli at næringsmiddelbehovet kan tilfredsstilles
ved bruk av en betydelig mindre brøkdel av den samlede
arbeidskraft. Disse forhold har sammen med overgangen
fra krigstidens forserte krav vært sterkt medvirkende til
den store jordomspennende jordbrukskrise. Skulde alle
jordbrukere følge med i effektivitetsøkningen
vildeproduk
sjonen overstige enhver rimelig grense. På den annen side
får mesteparten av dem som ikke følger med føle konkur
ransepresset fra dem som går i spissen og som kan selge
med fordel til priser som betegner ruin for tusener av de
andre. Det er en selvfolge at virkningene av denne tilstand
fra Amerika må sprees også til andre deler av verden,
likesom forholdet var ved forste gangs åpning av Amerikas
prerie i det 19de århundre.
I De forente stater har følgen vært en strøm bort fra
jorden. Den begynte allerede omkring 1910, men den har
skutt særlig fart efter krigen. Siden 1920 er jordbruks
befolkningen gått ned med et tall som må regnes i millio
nen om enn .opgavene synes å variere. Efter ,,R. E. C.”s
tall skulde antall erhvervende personer i jordbruket være
gått ned med 1,3 mill. — 14% av antallet i 1920. Sam
tidig øket landets folketall fra 1920 til 1927 med 11,5 mill.
,Recent Economics Changes”” regner at der i 1927 ialt var
5,1 mill. flere arbeidssøkende over 16 år enn i 1920 som så
sig om efter arbeide utenom jordbruket. Det er da tatt
hensyn til at antall skoleelever og studerende over 15 år
øket med hele 1 430000. .
Disse 5,1 millioner gikk ikke inn i fabrikkindustrien,
denne gav selv tvertimot et tilskudd av 585 000 til arbeids
søkende, idet antall beskjeftigede gikk.ned fra ca. 11,2
mill. i 1920 til 10,6 mill. i 1927, d. v. s. med 5,2 94.
Produksjonen av mineralske råvarer, derunder olje, tok
op en bagatell av 68 000. Derimot viser bygningsvirksom
het en økning av 600 000. I transportvesenet finner vi en
økning av ca. 1 mill. mann tilsvarende 23,5% økning.
Denne skyldes vesentlig motorvogntrafikken som øket sitt
personale med 1,15 mill., mens jernbanene viser en nedgang
av 307 000 som følge av rasjonaliseringen. Videre øket
handel og omsetning med 1,4 mill. eller hele 44 %. Disse
tall omfatter bare ~ansatte” lønnede personer, men ikke
selvstendige næringsdrivende, undtagen tallet 1,3 mill. for
jordbruket, som referer sig til alle erhvervende per
soner.
Av de nevnte 5,1 mill. står vi fremdeles tilbake med
ca. 2,0 mill. som har måttet søke plasering utenom produk
sjon, omsetning og transport av varer og kapitalgjenstan
der. Disse kunde bare plaseres ved en storstilet utvidelse
av hele apparatet for nasjonens ,,betjening” likefra sund
hetsvesen til kunst og underholdning. Ovenpå massepro
duksjonen fikk man også en massebetjening ,,mass service”,
og komiteen for ,,R. E. C.” uttaler i sin rapport at ,,Det
var i virkeligheten den rett-tidige utvikling av massebetje
ningen som frelste vårt land fra et kritisk arbeidsløshets
problem gjennem de senere år”. Samtidig må vi erindre
at den gjennemsnittlige arbeidstid er blitt kortere uten at
pålitelige tall kan opgis. For et stigende antall synes 5
dagers uken å være et faktum. Summen av ferietid og’av
dager tilbragt på reiser i og utenfor landet er også steget
sterkt. Vi har jo allerede omtalt turistbudgettet som i
disse år steg raskt, for 1928 har vært antydet en sum av i
rundt 900 mill. dollar. Også den veldige stigning i antall
studerende over 16 år fortjener stor opmerksomhet. .,,R.
E. C.” anslår at ca. % mill. i løpet av perioden direkte er
gått fra næringslivet og over til studier.
! (Fortsettes).
NYTT TITELARRANGEMENT
I TEKNISK UKEBLAD
»Teknisk ukeblad” ønsker en noget annen an
ordning av ,,hodet” på bladets omslagsside. -
Med bibehold av den samme tekst, og under for
utsetning av den samme plassfordeling mellem
,»titelhode” og annonser på omslagssiden, ønskes
en ny titelanordning som:
1. Gir omslaget et noget livligere, varmere og
mindre enstonig preg. . |
2. Om mulig innebærer et vignetarrangement
som antyder eller symboliserer bladets egenart.
Utkastene bør utarbeides i 2 alternativer. Et
under forutsetning av kun sorttrykk som tittel, et
som dessuten forutsetter anvendelse av én farve.
,Teknisk ukeblad” opfordrer idérike og tegne
kyndige ingeniorer og arkitekter til å la sig inspi
rere og innsende sine utkast til bladets redaktør
innen januar måneds utgang.
Det utkast til titelarrangement som måtte bli
godtatt til bruk i ,,Teknisk ukeblad” premieres
med kr. 50. Dessuten forbeholdes rett til inn
kjop av andre utkast. | |
BREVKASSE
INGENIORKONKURRANSER
- Den tekniske presse her i landet har hittil ikke benyttet
sig av det for pressens lesere samlende moment som ligger
i å opsette konkurranse hvori deltagere, såvel som stu
derende, kan ha interesse.
Jeg har i lengere tid studert på hvilken måte man skal
avhjelpe kravet fra forskjellige bransjeingeniører cm at
fellesingeniørorganet skal gjøres ~morsomt” eller ~redigeres
således at det har interesse for alle ingenigrer”. :
Jeg er da kommet til at det ikke bare for bladets egen
skyld, men også for ingeniørfagenes utvikling og for me
nings- og erfaringsutveksling mellem ingeniører, er av
betydning å arrangere staaig tilbakevendende mindre
ingeniørkonkurranser.
Jeg tenker mig en egen , Ingeniorkonkurranse-spalte”.
For å antyde i hvilken retning dette bør ordnes, skal jeg
eksempelvis nevne: |
1) Ingeniorkonkurranse cm: Den beste artikkel for
~Teknisk ukeblad” vedrørende emnet: ~Kull til industrien”.
Artikkelen skal inneholde statistiske oplysninger eller
erfaringsresultater, som pris- og ydelsesberegninger eller
tilsvarende erfaringer. Politiske eller nasjonale anvendel
sesbetraktninger spesielle anvendelsesområder bi
produktsmuligheter o. 1. Alt efter program opsatt av en
jury, f. eks. opnevnt av N. I. F.s president og P
. F.s formann
og ,Teknisk ukeblad”s redaktør. ;
8. januar 1931 TEKNISK UKEBLAD Ö
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
