Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 1. 8. januar 1931 - Produksjonsøkningen og samfundsøkonomien, av Eilif W. Paulson
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gjenopbygning av markedet.
Vi skal først i korthet se på den side som angår salget,
gjenopbygningen av markedet, som jo var grunnforutset
ningen for en ny blomstring av produksjonen. Den euro
peiske krig hadde jo stimulert Amerikas vareproduksjon
på nær sagt alle kantér. Landet hadde vennet sig til å se
mesteparten av jordkloden som sin kunde, og det hadde
også fått råd til å øke sitt eget vareforbruk, samtidig som
det hopet op europeiske gjeldspapirer. Det hele var jo
som skapt for det ekspansive amerikanske system, riktig
en anledning til å vise hvad produksjonsmaskineriet dudde
til når det kunde slippe ordentlig løs. Men i 1921 for
tonet store deler av dette maskineri sig som håpløst over
dimensjonert i forhold til de forandrede salgsmuligheter.
Amerika valgte å stimulere den avmattede forbruksevne
innad ved den meget omtalte lønnspolitikk og utad ved
fortsatt kredittgivning. Hvad lønnspolitikken angår, lar
det sig vel neppe påstå at den skyldes en samlet planmes
sighet; men da den forestilling at høi lønn automatisk vilde
komme igjen som større kjøpekraft og omsetning først vant
innpass, fikk den en betydelig suggestiv kraft. Der inn
trådte iallfall en massevirkning tilstrekkelig omfattende til
å frembringe en virkelig følbar stimulanse. De åpenbare
begrensninger ved selve prinsippet — større lønn — større
kjøpekraft, behøver vi ikke her å gå inn på. Slik som for
holdene lå an i Amerika med det veldige hjemmemarked,
den-raske pengeomsetning, efterhånden stadig mere under
støttet ved avbetalingshandel og fremforalt med alle betin
gelser for hurtig øket arbeidseffektivitet og produksjons
volum, under disse forhold måtte prinsippet bære ganske
langt frem. Følgen var at landet fortsatt kunde opvise et
eksportoverskudd som måtte synes næsten naturstridig i
betraktning av landets stilling som verdens store kreditor.
Men går vi i enkeltheter med landets betalingsbalanse må
vi snareré forundre oss over at eksportoverskuddet ikke blev
større. En opsummering for årene 1922—27 avde tall som
, Recent Economic Changes” gir for hovedpostene i balansen,
gir folgende summer:
Kreditt
Mill.
$ Debet
Vi ser av denne opstilling at utlandet netto har fått
låne godt og vel så mange penger som skal til for å betale
den allerede bestående gjelds renter, mens immigrantene
har sendt sine gamle land penger godt og vel tilsvarende
den sum som kreves til forrentning av krigslånene.
På denne måte kan man si at varestrømmen fra utlandet
til Amerika er blitt avverget, så Amerika har kunnet fort
sette med et eksportoverskudd på tilsammen vel 3000mill. $.
Men går vi videre ser vi at den største post på debetsiden,
turistutgiftene, meget nær opveier denne sum. Det vil si
at amerikanerne selv har spist op næsten hele sitt eksport
overskudd på reiser i utlandet. ; ,
Vi kan også uttrykke det slik at amerikanerne har
reist over til Europa og brukt sine renter på stedet, mens
eksportoverskuddet på det nermeste er betalt med nye lån.
Produksjonsutviklingen.
Det som i lengden var bestemmende og i særlig grad
typisk for perioden, var imidlertid ’den indre aktivitet som
produksjonslivet selv utviste. Det var ikke bare en utvi
delse som foregikk, men en oprenskning og i mange måter
en nyorientering, hvis betydning vil rekke langt utover
denne enkelte periode og langt ut over Amerikas grenser.
Her skal ikke gåes i enkeltheter angående denne prosess,
hvis hovedtrekk kan sammenfåttes under det nu snart for
terskede ord ,,Rasjonalisering”. Det har med rette vært
fremholdt at det igrunnen ikke er fremkomsten av bestemte
nye opfinnelser eller metoder, hverken tekniske eller orga
nisatoriske, som har gitt denne periode sitt stempel. Meget
Netto renteinntekt av Netto langsiktig kapi-
kap. anbragt i utlandet 2692 - taleksport ......... 2867
Renter av krigslån ... 1187 Immigrantpenger..... 1372
Film Royaltis ....... 384 Filantropi og gaver . 339
Eksportoverskudd .... 3075 Turistutgifter ..:.... 2964
Kortsiktig kreditt, pa- Netto gullinnførsel .. 561
pirpenger og feil .... 1135 Diverse poster ...... 370
mere er det den bevisst systematiske granskning og spred
ning av allerede foreliggende tekniske hjelpemidler og
arbeidsprinsipper. Den tekniske fremgang kan vi samle
under hovedsynspunktet: Øket spredning og bruk av meka
nisk kraft i alle produksjonsgrener — også jordbruket.
I 1925 var i industrien brukt 4,3 mekaniske hestekrefter pr.
arbeider og i 1927 .hadde jordbruket 800 000 motortraktorer
og 40 000 ,,combine harvesters”.
Fremgangen i organisatorisk og metodisk henseende
består først og fremst i stigende bruk av det analytiske
prinsipp for undersokelse, bedemmelse og kontroll av hvert
enkelt ledd i hele den sammensatte økonomiske prosess.
Kjernepunktet danner det som amerikanerne kort og fyndig
benevner ~fact finding”. Overalt först og fremst å skaffe
sig et materiale av kjennsgjerninger, såvidt mulig tall
messig uttrykt og så gå frem til vurdering og handling.
Det er bruken av denne metode som gir grunnlag for den
stadig omsiggripende betegnelse ~videnskåpelig” i forbin
delse med de tekniske, merkantile og finansielle metoder.
De analytiske metoder begunstiger også en stigende speia
lisering av arbeidet, eh opdeling i flere selvstendige ~avdel
inger” for de enkelte funksjoner, og på den annen side sam
menfatning, koncentrasjon av ensartede arbeidsgrupper til
starre enheter med en hgiere grad av planmessighet i ledel
sen, forenkling av produksjonen o.s.v. for Statenes neringsliv.
Vi kan se denne moderniserings- og rasjonaliseringsbølge
billedlig som en forsert anstrengelse fra alle enkelte bedrifter
for å komme op på høide med mønsterbedriftene hver innen
sin branche. I en tid med så raske tekniske forandringer
og serlig under så ekstraordinere forhold som krigsperioden
frembød, vil der alltid bli en stor forskjell mellem de enkelte’
bedrifters effektivitet og følgelig deres produksjonsomkost
ninger. Nogen få går i spissen med full utnyttelse av alle
hjelpemidler, mens det store flertall sakker mere eller mindre
akterut. Følgelig er der en stor latent fremskrittsmulighet,
og det var:nettop det som var tilfelle i Amerika som overalt
ellers efter krigsperioden. Derfor måtte der også skje store
forandringer når bevegelsen først kom i gang. !
Den beste målestokk for denne forandring får man ved
den gjennemsnittlige økning i hvert enkelt menneskes pro
duktivitet og den samtidige *økning av tollproduksjonen.
Her skal bare gjengis de — naturligvis bare tilnærmet
noiaktige — forholdstall, som ,, Recent Economic Changes”
mener å kunne angi for de store hoved-erhvervsgrupper for
hele tidsrummet 1899 til 1925. Når tallene for 1899 settes
lik med 100, får vi i 1925:
Totaj- Produksjon
produksjonen. pr. arbeider
I det følgende skal vi beskjeftige oss nærmere med for
andringene i den siste del av denne periode fra 1920—21 og
utover.
Virkningen på befolkningens arbeidsfordeling.
Det er i denne forbindelse av underordnet interesse å
gå mere i detaljer med hensyn til selve produksjonsutvik
lingen i de enkelte grener. Vi har jo også i de senere år
vært overøst med tall til belysning av effektivitetsøkningen
i de forskjelligste spesialfabrikasjoner. Virkningen på sam
fundsøkonomien illustreres igrunnen bedre når vi ser på
forskyvninger av arbeidskraft som fant sted fra fag til fag
i sammenheng med de forandrede produksjonsforhold.
Vi kan med engang fremheve det påfallende forhold at
tross fremgang i produksjonsvolum og tross stor økning;
i landets folkemengde, er der en absolutt nedgang i antall
mennesker beskjeftiget i levnetsmiddel- og råvareproduk
sjonen og likeledes i den egentlige fabrikkindustri.
Særlig interesse har jordbrukets forhold. Jeg nevnte
foran den voksende bruk av motordrevne redskaper (,,power
farming”), som gjer det mulig å holde sterre jordvidder
under kultur med samme arbeidsmengde. Bare i femåret
1922—27 sank antallet av hester og muldyr med ca. 5
millioner (Norge har alt i alt ca. 180 tusen hester). Veldige
Fabrikkindustri ................. 280 150
SJordbruks eii A e HD 155
Grubedrift: 4002o 5800 200
ÆTransport. no mon 300 160
ToOtal...... A eee e240 nA I8
0
Mill.
$
8 TEKNISK UKEBLAD Nr.
I - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
