Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 2. 15. januar 1931 - Produksjonsøkningen og samfundsøkonomien, av Eilif W. Paulson (slutning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
(Avslutning fra nr. 1, side 9.)
Virkning på levestandarden.
Den foregående fremstilling gir et inntrykk av betydelige
samfundsøkonomiske forskyvninger. Samlet har vi en sterk
økning av levestandarden, men dens sammensetning er
forandret. De rent primære livsfornødenheter er rykket på
tagelig i bakgrunnen til fordel for nye ting som mer tjener
bekvemmeligheten. En iakttager på nært hold, den norske
vicekonsul August Stillesen i Niagara Falls, karakteriserer
i en innberetning forholdet med følgende likefremme ord
som setter tingen i relief: :
å et moderne familiebudgett er bensin- og kinemato
grafprisen av større betydning enn potet- og melkeprisen.”
Økningen av omsetningen fordeler sig altså ikke jevnt
på alle sorter av varer. Enkelte næringsgrener har hatt
det bent frem vanskelig. Jordbrukets forhold er nevnt.
Ikke bare melk og poteter, men også hvete og andre produk
ter har tilsynelatende avtatt i betydning. Dessuten har
gamle næringer som tekstil- og kullproduksjonen lidd under
stagnasjon i omsetning. For tekstilvarene virker tildels
modene, mens kullindustrien selv får føle tilbakeslaget av
effektivitetsøkningen som har gjort det mulig å få stadig
større mengder nyttbar varme og kraft ut av hver tonn
kull. ; . .
Selv om produksjonen pr. beskjeftiget individ stort sett
er steget over hele linjen så er-altså enkelte produksjons
områder serlig jordbruket, blitt liggende forholdsvis til
bake i omsetningsvolum. Følgen herav er igjen at disse
grener ikke har hatt samme evne til å følge med i det høie
lønns- og kjøpekraftnivå. I dette forhold kan vi finne en
av årsakene til at høikonjunkturen omsider brøt sammen
ifjor, det var ledd i systemet som ikke kunde følge med i
den fortsatte runddans. !
Vanskeligheten for en gjentagelse av de høie lønningers
vei ligger vel ikke minst i jordbrukets forhold. Enten må
overskuddet av jordbruksvarer finne vei dit hvor det vir
kelig trenges f. eks. til de sultende millioner i Kina, eller
også vil det bli et fortsått lammende trykk av overskuddet,
eller også må U. S. A. gå til en bevisst avvikling av jord
bruket ned til det nivå landets eget forbruk akkurat dek
kes — en tanke som har vert fremme.
Enten må reguleringen skje på den vanlige smertefulle
vei gjennem det internasjonale pristrykk, eller også må de
enkelte land sperre sig av og mer eller mindre bevisst dimen
sjonere sine enkelte produksjonsgrener efter sitt eget behov.
I det siste tilfelle blir sporsmålet om å skaffe enten beskjef
tigelse eller også underhold for de som måtte vise sig over
tallige. ;
Vi kommer her inn på et av de mest centrale punkter
i våre dagers økonomiske politikk. Det er spenningen mel
lem tendensen til fritt internasjonalt samkvem basert på
arbeidsdeling og produksjonens regulering gjennem den
naturlige prisdannelse og på den annen side tendensen til
innen hvert land å tilstrebe en mest mulig allsidig og selv
tilstrekkelig produksjon. |
Spenningen mellem verdensokonomi og nasjonat
gokonomi.
Utviklingen i Amerika viser på en merkelig og storstilet
måte spenningen mellem de internasjonale ekspansive ten
denser bygget på en stadig videre anvendelse av arbeids
deling, spesialisering og varebytte, og de nasjonale tenden
ser som tilsikter selvtilstrekkelighet innen hvert lands egne
grenser for flest mulige varer. |
La oss forst se på den for Amerikas siste ekspansjons
periode typiske økonomiske tenkning som er knyttet til
forestillingen om øket velstand gjennem stadig høiere lønn
og større kjøpekraft for alle enkelte individer.
Selve ordene kjøpekraft og lønn viser jo direkte bort fra
selvforsyningsproduksjonen. De sier at den enkelte skal
produsere varer som dekker de andres behov og at han selv
skal dekke sine behov av det de andre produserer.. Tanken
om høiere lonn, hoiere kraft til å kunne kjøpe forutsetter
Norges stilling.
PRODUKSJONSØKNINGEN OG SAMFUNDSØKONOMIEN
> Referat av ingeniør Eilif W. Paulsons foredrag i P
. F. den 18. november f. å.
derfor en størst mulig grad av gjensidighet mellem en størst
mulig krets av mennesker som innbyrdes utveksler sine
produkter. :
Lønn og kjøpekraft er altså direkte frukter av arbeids
delingen, det drivende prinsipp i hele den nyere økonomiske
utfoldelse. Det ligger i arbeidsdelingens vesen å overskride
og rydde bort grenser, og man kan ikke vilkårlig sette
økonomiske grenser uten å komme i konflikt med arbeids
delingen. | ;
Når Amerika med utvilsom virkning har kunnet prak
tisere det system som bygger på lønn og kjøpekraft så kom
mer dette først og fremst derav at dette land på mange
måter er en hel verden for sig selv. Men dog ikke helt, og
dette er en av grunnene — ikke den eneste, men sikkert
en av de viktigste — til at systemet viste brister. Også i
Amerikas omsetning var i ikke liten grad avhengig av en
kjøpekraft som har sitt ophav utenfor dette lands grenser.
For mange er det jo også klart og de drar den logiske slut
ning at landet for å få sin størst mulige velstand, sin høiest
mulige lønn, dette ord tatt
i videste forstand, må ta skrit
tet fullt ut og planmessig arbeide for størst mulig velstand,
størst mulig kjøpekraft også i verden forøvrig.
Vi tør derfor si at den særlige økonomiske tenkning som
fremforalt har preget den senere amerikanske utvikling
arbeider med forutsetninger som bare kan opfylles ved en
stadig utvidelse av arbeidsdelingens prinsipp inntil den når
den eneste holdbare grense -— jordklodens grense mot ver
densrummet. !
Men alt dette er jo bare den ene siden av. situasjonen.
Vi møter også et motsatt sett av krefter som i grunnen
også kan sies å ha sitt ophav i produksjonsutviklingen. Side
om side med spredningen av arbeidsdelingens frukter, de
mangfoldiggjorte varer, går nemlig spredningen av selve
kunnskapen om og den tekniske mulighet for disse varers
produksjon. Det blir stadig rundt om på jorden teknisk
mulig å fremstille et storre, mer allsidig utvalg av varer
på grunnlag av de foreliggende råstoffer og energier. Det
ene råstoff byttes med det annet og energien trer i stoffets
sted. Vi kan jo bare se på listen over våre egne nye pro
duksjonsgrener i dette århundre. Den internasjonale sam
ferdsel, den internasjonale videnskap,
og den internasjonale
teknikk og den internasjonalt bevegelige kapitalmengde
støtter hver på sin måte under denne tendens.
Idag kan vi se de to tendenser brytes mot hinannen,
tendensen til verdensvid arbeidsdeling og tendensen til å
nytte teknikkens muligheter for mer mangfoldig, mer selv
tilstrekkelig produksjon innen hvert lands grenser.
/. Som to belger brytes disse krefter og vi kan fornemme
verdenshistoriske virkninger av denne brytning, og nettop
idag trer dette så tydelig frem i et enkelt lands skjebne,
Englands. .
England var ferstemann i den industrielle utfoldelse og
i varenes spredning ved en verdensomfattende handel. Eng
land var jordklodens store verksted hvor bare 8 2, av fol
ket har sitt erhverv av jorden. Men varespredning og sam
ferdsel følges av spredning av kunnskap og foretagsom
" het, og idag føler England den industrielle utviklings bølge
rulle tilbake mot sig selv fra de fjerneste land, Asia, Austra
lia og Afrika som nu selv overtar produsentens rolle på
stadig flere felter med kunnskap og maskiner hentet fra
England selv eller andre land. |
Ikke bare England, men alle land føler jo denne kon
flikt, om enn i forskjellig grad. Den tekniske utvikling har
bragt så meget nytt innenfor rekkevidde og den har i
mange tilfelle gjort den prisdifferans som skiller fra lenn
somhet tilsynelatende liten. Fristelsen til å overvinne det
manglende ved politiske eller gkonomiske besvergelses
kunster er stor, ikke minst fordi spersmålet om beskjefti
gelse av flest mulige hender øker jevnsides med fremgan
gen i arbeidseffektivitet i de gamle næringer. .
Norges stilling i den skildrede situasjon er som mellem
barken og veden. Våre naturbetingelser henviser oss i
særlig høi grad til arbeidsdeling med utenverdenen. Vår
18 TEKNISK UKEBLAD Nr. 2 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
