Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 2. 15. januar 1931 - Produksjonsøkningen og samfundsøkonomien, av Eilif W. Paulson (slutning) - Skjærka-utbygningen igangsettes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
skibsfart og vår fangst er bygget på forutsetningen om fri:
bane for den dyktigste og på antagelsen om et voksende
varebytte mellem folkene. Det er faktisk få land som er
sterkere internasjonalt innstillet i sin gkonomi enn Norge.
Med en ansatt årsinntekt av 800 kroner pr. innbygger om
satte vi i 1928 for kr. 600 pr. individ med utlandet mot
England kr. 725 og De forente stater kr. 316. At vi sitter
i glasshus så snart sporsmålet om produksjon, preferanse
0. 1. reises er åpenlyst.
På den annen side er vår folkenatur stemt for selvsten
dighet og uavhengighet. Vi føler oss kanskje sterkere knyt
tet til vår natur enn de fleste andre. Vi har bebygget et
land utover mot havet, opover mot fjellet. Selv om utbyt
tet er magert er det en social og økonomisk nødvendighet
så vidt mulig å holde denne stilling og bygge den videre
ut selv om det tidvis kan synes å koste meget. For mig
står det slik at betingelsen for å hevde landets bebyggelse
med alle dens utposter, alle dens lokale avsperringer, må
være en rikere, mer allsidig utvikling av vår produksjon.
Åpning av nye arbeidsmuligheter til supplering av jord
brukets, skogdriftens og fiskets, dels slik at den enkelte
kan dele sitt arbeide mellem forskjellige arter av virke som
utfyller hverandre, og dels slik at de mer avstengte distrik
ter kan utvikle en høiere grad av lokal arbeidsdeling i dette
ords almindelige betydning. .
Storindustrien kan her gjøre noget, men ikke det hele.
Med de utpregede lokale avsperringer og lange avstander
ligger det i sakens natur at storindustriens stimulerende
evne i forhold til jordbrukets vanskelig kan nå ut over en
viss grense geografisk sett, et visst opland som særlig ved
landverts transport er begrenset.
Hertil kommer en annen ting. Norge har idag i forhold
til sin dyrebare jordvidde en meget stor del av befolk
ningen knyttet til jorden og det tør være et spørsmål om
vi ikke må være forberedt på å få føle et visst trykk fra den
jordbruksrevolusjon som foran blev omtalt og som i slette-:
landene vil øke produksjonen av jordbruksvarer pr. indi
vid ganske betydelig. Dette trykk vil ytre sig gjennem
prisdannelsen og det kan hos oss ikke møtes med de samme
midler, naturforholdene og opstykningen i små eiendommer
vil hindre dette. Stillingen vil da være den at enten må det
skje en omlegning til mer intense arbeidskrevende drifts
former somkan gi et tilsvarende større verdiutbytte og
som er mer uavhengig av verdensmarkedets prisdannelse.
’Eller også vil vi stå overfor den situasjon at jordbruket,
selv om det kan øke sin produksjon, likevel må legge beslag
på en mindre del av folkets arbeidskraft. I dette tilfelle
vil en mer decentralisert industriell virksomhet med små
eller middelstore bedrifter ha en stor opgave å fylle ved å
ta vare på en del av arbeidsoverskuddet og således hindre
eller mildne den sociale og geografiske omflytning av be
folkningen som lett vil bli følgen av en ensidig storindustriell
utvikling. Å drøfte detaljene i disse spørsmål får bli en sak
for fagfolkene av de forskjellige arter, men jeg tror det er
riktig i tide å være opmerksom på utviklingstendensen all
den stund vi her i Norge planmessig arbeider for å legge en
større del av folkets’ arbeide inn i jordbruket. Og særlig
fordi dette arbeide tildels skjer under den forutsetning at
jordbrukeren ,,forsørger sig selv” og i bokstavelig forstand
mlever av” sin gård. Denne forutsetning svikter i stadig
større grad, der er idag neppe mer enn 20 eiller høist 30 pro
cent sannhet i den. Også det norske jordbruk blir stadig
mer et handelsjordbruk. Det henter store mengder av rå
stoffer og driftsmidler hjem utefra og ser sig idag til gjen
gjeld om efter eksportmarked for stadig flere av sine pro
dukter, og det ser sig om efter beskyttelse. !
Det tør være et spørsmål om de nuværende tendenser
i verdensøkonomien ikke skulde mane oss til i størst mulig
grad å flytte hjem med vårt jordbruk. Norge har veldige
vidder som for tiden litet eller intet produserer, men som
ved en rasjonell fordeling mellem kultivert beite og skog
kunde gi svere mengder av matvarer og industrielle rå
stoffer, og en eksport på det grunnlag vilde være helt natur
lig. En produksjonsutvidelse ad denne vei kombinert med
en redskapsproduserende og foredlende virksomhet synes
å være den vei som gir størst utsikt til å holde vår jordbruks
befolkning ved jorden og kanskje endog øke den. For å
opnå dette må vi gi vår jordbrukende befolkning som hel
het et større krafttilskudd og et større redskapsforråd.
Bare undtagelsesvis kan dette skje ved ,,power farming”
med motortraktor og ,,combine harvester”. Vi må finne
andre former. Ikke minst må det bli til lette av transpor
ten, like fra dynamitt til rydning av vei, til driftsmidler
for vognene — det siste burde vi snart la vår storindustri
kunne lage like vel som det første, gjennem omvandling
av fosseenergi, og stål av vår egen malm, for bare å nevne
nogen hovedposter som naturlig vil knytte båndet også
med storindustrien. ;
Et program av denne art forutsetter naturligvis en øko
nomisk politikk med sammenheng i. En politikk som også
må gi plass for støtte og beskyttelse. Men la oss i hvert
tilfelle være klar over formålet og virkningen og la oss få
vite hvad det koster, så vi ikke handler i blinde. Serlig
i tollspersmålet synes dette onskelig. Våre utgifter på denne
konto blir dessverre altfor ofte fort op på inntektsside alene,
uten at motpostene noget steds kommer til klart uttrykk.
Her vilde det gjore godt med litt mer ,,fact finding”. Kunde
ikke Statistisk Centralbyrå ordne dette montro, så vi ved
siden av rubrikker for Statens tollinntekter kunde få en
som angav folkets tollutgifter hensiktsmessig spesifisert?
Men skal det være hjelp i dette må vi også frem til en
større økonomisk enhetsfølelse. Landet er ikke større enn
vi trenger å samle oss i denne den økonomiske konsentra
sjons tid. Vi gjør galt i bare å skylde på statens misgjer
ninger. Staten henter en stor del av sin makt nettop fra
splittelsen i folket. Dette landet som efter historiebøkene
blev samlet til et rike i 872 er ennu idag splittet i distrikter,
næringsgrener og klasser som går i leding mot hverandre.
Måtte også det bli bedre så vi med samlet front kan gjøre
vår fremrykning gjennem de vanskeligheter som nok vil
møte oss på den internasjonale økonomiske skueplass.
SKJÆRKA-UTBYGNINGEN IGANGSETTES
INGENIØRENE EEG-HENRIKSEN OG DIDERICH LUND FORTELLER ,,TEKNISK UKEBLAD** OM ANLEGGSPLANENE
Som man — vi hadde nær sagt dessvetre — først vil
ha sett av dagspressen har styret for Vest-Agder elek
trisitetsverk behandlet anbudene til utbygning av Skjærka.
Man har optatt forhandlinger med firmaene Eeg-Henrik
sen, Diderich Lund, Oslo, og A/S Betongbygg, Trond
hjem, på grunnlag av et i fellesskap avgitt anbud på
kr. 1 354 I00.
idet der har vært arbeidet med den i 14 år. De drivende
krefter opigiennem årene har vært den forrige stiftamt
mann Koren, fylkesmann Hagb. Lund og ikke minst
overingeniør Andresen for fylkets elektrisitetsforsyning.
Våre forhandlinger har vært ført med elektrisitetsver
kets styre, overingenior Andresen og konsulenten, ing.
Chr. F. Groner. Planene er utarbeidet av disse to herrer
samt av firmaet Nissen og von Krogh.
* Vi spør herrene Eeg-Henriksen og Lund i krysseksa
minasjonsform hvordan saken ligger an nu: Der har vært mange kryssende interesser og mange
hensyn å ta, så der ligger et stort arbeide fra sakens
forkjemperes side bak det resultat som nu er nådd, et
resultat som må forutsettes å kunne samle alle de stri
dende interessesferer. Æren herfor tilfaller ikke minst
overingeniør Andresen.»
«Kontrakten er iorden, idet der er opnådd enighet på
alle punkter. Der gjenstår kun den formelle approbasion
fra fylkestinget. )
Saken er ikke ganske fersk, forteller herr Lund videre,
15. januar 1931 TEKNISK UKEBLAD 19
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
