Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 2. 15. januar 1931 - De store opfinnelser, av Olaf Devik - Faglige meddelelser - Ingeniør Henrik Nielsens nye metode for fremstilling av teglsten - Fiskeribedriftens forskningsfond - I den internasjonale veikongress - Kringkastingsforstyrrelser fremkalt av frost - Teknisk undervisningsvesen - De tekniske mellemskoler - Personalia
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sansens utvidelse. Men når man ikke hårtrekker en sådan
henspilling på at de videnskapelige arbeidsmetoder måle
teknisk, sett betyr en forfinelse
av våre sansers iakttagelser,
så kan skjemaet godt forsvares. Og i andre deler av verket
er det en særdeles grei og oversiktlig støtte for fremstillingen
av teknikkens brokete mangfoldighet. Men det er også
mer enn et hensiktsmessig skjema: Hvis man ser litt nøiere
efter på de hovedtitler som foran er citert, så vil man legge
merke til at de er bygget op efter en ganske bestemt idé,
nemlig å vise, hvordan den videnskapelige forskning er
grunnlaget for den tekniske utvikling, hvordan samspillet
mellem teknikk og videnskap har differentiert sig, og ende
lig hvordan denne differentiering har omformet samfundet,
forandret og øket dets behov, og i sin tur igjen styres av
disse. En likeså sammensatt som. interessant ,,tilbake
kobling” mellem de virkende faktorer, for å bruke et mo
derne uttrykk.
En god plan har også den store fordel for forfatteren at
den stimulerer hans egen interesse, det blir en egen sports
glede å forme stoffet i en klar sammenheng, man skal ikke
ha lest meget av Brochmanns fremstilling før man skjønner
at denne personlige side egentlig er nøkkelen også til leserens
interesse. Den er på sett og vis hvad vi i matematikken
kalte en ,,nødvendighet, men ikke tilstrekkelig betingelse”
for at resultatet skal bli en utmerket populærvidenskapelig
fremstilling. De andre betingelser som også kreves, har vi
før understreket, og da er det med glede vi konstaterer at
de forventninger vi stilte til boken, ikke blir skuffet.
En fremstilling av de store opfinnelser står i samme klasse
som en samlet historie. Ingen venter av en historiker, som
skriver en verdenshistorie, at den skal bygge på hans egne
undersøkelser, det man venter er at han skal gi en fengslende
og levende fremstilling, som anskuelig stiller oss i historiens
strøm. Déet bekymrer oss mindre om alle detaljer er helt
riktige, og rimeligvis vilde de forskjellige faghistorikere
kunne ha adskillig å innvende mot den måte lys og skygge
fordeles på. |
Personlig har jeg derfor heller ikke lest i ~De store op
finnelser” som i et faglig verk. Ganske visst har jeg stott
på enkelte feil innenfor de områder jeg kjenner til. Det
skulde jo være rart om ikke Brochmann gjorde sig skyldig
i nogen feiltagelser i et så omfattende stoff. Men når boken
bedømmes som den skildring den først og fremst er, trer dens
fortrin klart frem: den er skrevet med smittende interesse
for stoffet, den er aktuell og ført å jour inntil den siste kor
rektur forelå ser det ut til; og den errikt illustrert med et
billedmateriale, som langt mer enn man ellers er vant til
blir hentet fra våre egne forhold. Samtidig tar også frem
stillingen sterkt hensyn til vår nasjonale teknikk og industri
og gir på den måte en fyldigere fremstilling herav enn det,
såvidt jeg vet, overhodet ellers finnes i vår teknikks litte
rätur.
Både forlag og forfatter fortjener å få megen glede av
boken. Olaf Devik.
FAGLIGE MEDDELELSER
INGENIØR HENRIK NIELSENS NYE METODE FOR
FREMSTILLING AV TEGLSTEN. Ingeniør Henrik Nielsen har
efter 12/, års arbeide fullt uteksperimentert en ny og forbedret
metode for fabrikasjon av mursten. Produktet er inngående
prøvet ved Norges tekniske høiskoles prøveanstalt og ved
Oslo materialprøveanstalt og har vist sig å besidde alle de
egenskaper, som kreves av en 1ste klasses mursten. Den er
i høi grad lyd- og varmeisolerende, har en ideell vannop
sugningsevne og en overmåte stor trykkfasthet.
- Sist men ikke minst av betydning kan nevnes at produk
sjonsomkostningene ligger betydelig lavere enn ved de hittil
benyttede metoder for fremstilling av mursten. Begge de
nu anvendte metoder, våtmetoden og tørrpresningsmetoden,
krever en brenntid av ca. 14 dager. Ved Henrik Nielsens
opfinnelse, som er en forbedring av tørrpresningsmetoden,
skjer fremstillingen fra den rå lere tas av bakken til det fer
dige handelsprodukt foreligger, på en brøkdel av denne tid.
Det norske patent er ferdig til utlegning, likesom paten
ter forlengst er anmeldt over hele verden.
FISKERIBEDRIFTENS FORSKNINGSFOND. Handelsde
partementet har for året 1931 utdelt bidrag til et samlet
beløp av kr. 142 000, bl. a. til Statens Vitamininstitutt, drif
ten, kr. 31000. Fiskeridirektoratet, Bergen, til instrument
utstyr for faste temperaturobservasjoner kr. 900, anskaffelse
av fisketermometre kr. 1000, anskaffelse av sjøtermograf
på Islandsruten kr. 800. Bestyrer Notevarp, Bergen, under
søkelser over torskelever og torskelevertran kr. 4000.
Bestyrer Henrik Bull til fortsatt tranforsøk kr. 10 000.
I DEN INTERNASJONALE VEIKONGRESS som holdtes
i Washington, U. S. A., i begynnelsen av oktober, f. å. var
Norge representert bl. a. av veidirektør Baalsrud. For
uten representanter fra U. S. A. var kongressen besøkt av
utsendinger fra 63 andre nasjoner. Det planleggende arbeide
hadde pågått i 4 år, og resultatet av undersøkelsene var trykt
på 4 sprog. Arbeidet på kongressen konsentrerte sig vesent
lig om å få enhet i det hele. Først i selve veibygningen og
videre med hensyn til vedlikehold, sikkerhet, billighet og
forholdet til de forskjellige trafikkmidler. Blandt spørs
mål som var av særlig interesse for Norge, kan nevnes ut
bygning av veier i svakt befolkede strøk.
KRINGKASTINGSFORSTYRRELSER FREMKALT AV
FROST. Om vinteren blir radiomottagningen ofte forstyr
ret av en voldsom knitring og skarpe smell, spesielt når det
skal til å sne eller det henger tunge skyer over vedkom
mende sted. Årsaken hertil er en statisk ladning av anten
nen av elektrisk energi fra de ovenfor liggende skyer. En
annen type av forstyrrelser forekommer på grunn av den
såkalte ,,fuktige frost”, det vil si sterk kulde med tåke.
Mot den slags forstyrrelser hjelper hverken innen- eller
utendørs antenner, hvis huset er omgitt av telefon- eller
andre elektriske ledninger. Mot dens slags forstyrrelser har
man i grunnen ikke annet å gjøre enn bare å lytte til sterke
lokalkringkastingstasjoner. Å
TEKNISK UNDERVISNINGSVESEN
DE TEKNISKE MELLEMSKOLER
Efter skolens eksamensreglement har en elev som er
strøket i sin fagavdelings hovedfag ingen adgang til å
kontinuere i dette fag, men er endelig strøket til av
gangseksamen.
I anledning av at en sådan reiektist har søkt om å
få lov å ta hele eksamen i 4. klasse om igienuten:eller.
kun en kortere tid å ha deltatt i skolens undervisning
har Kirke- og undervisningsdepartementet fastslått at
det ikke er ädganghertil og at en sådan rejektist må
gå såvel 3. som 4. klasse om igjen og delta i alle eksa
mensprøver i disse klasser. Departementet har dog
adgang til å dispensere herfra men vil av hensyn til
konsekvensen ikke anvende denne adgang.
Departementet tilfoier at. der ikke ved de tekniske
mellemskoler som f. eks. ved gymnasiene er adgang til
å fremstille sig til eksamen som privatister. Skolenes
serlige organisasjon og formål krever som forutsetning
for å kunne få avlegge ’deres avgangseksamen at ved
kommende
’har gjennemgått skolens fulle kursus, teo
retisk som praktisk. En konsekvens herav må det vere
at stroket elev må gå avgangsklassen (siste årskursus)
om igjen i sin helhet. I motsatt fall vilde man i realiteten
etablere en privatistordning ved mellemskolen som ikke
har vært forutsatt og som efter departementets skjønn
heller ikke hører hiemme der.
PERSONALIA
Ingeniør Frimann Dahl er valgt som formann i Oslo
skolestyre for året 1931. .
Ingeniør Gunnerius Furuholmen fylte 12. ds. 70 år.
Furuholmen er maskiningenior fra T. T. L. i 1881. Fra
1883 har han vært knyttet til fløtningen i nedre Glomma
først som assistent og derpå i 25 år som fløtningsinspek
tør. Han har også vært benyttet ved en rekke vass
dragskjønn. Han har vært medlem av Varteig herreds
styre og representerte i perioden 1910—12 Østfold på
Stortinget.
15. januar 1931
x
TEKNISK UKEBLAD 23
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
