Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 3. 22. januar 1931 - Cement, av Holter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ved siden av prøvning av den rene cement begynte
tyskerne med prøvning av. mørtelblandinger, og anvendte
også prøvning for trykkstyrke. .
Fra slutten av 1860-årene og begynnelsen av 70-årene
blir cementprøvningen gjenstand for stor opmerksomhet
både i Tyskland og England.
Forskere begynner nu å uteksperimentere prøve-
apparater og metoder, og i tillegg til styrkeprøvningen
får man efterhvert prøvning og normer for finhetsgrad,
bindetid, volumbestandighet, lagringsforhold, spesifik
vekt, 2lodetap og pakning. ; ;
Den for eksakte kvalitetssammenligning nødvendige
normalsand kom først i 1890-årene.
Det vesentligste av dette arbeide er utført av Tysk
land og England med deltagelse av andre lands forskere.
særlig franskmennene. De første offisielle tyske normer
kom i 1877, og i England i 1879. Rusland og Schweiz
innførte offentlige normer henholdsvis 1881 og 1883. De
første offentlige normer her i landet var visstnok «Kon
ditioner for leverance av cement til Kristiania Ingeniør
væsen» datert den 29. juli 1881.
De første skritt i retning av å innføre ensartede nor
mer for Statens forskiellige administrasjonsgrener blev
tatt av Fyrdirektøren, som foranlediget at der i 1891
sammentrådte en komité, som fremla et forslag om ens
artede bestemmelser for leveranse av cement for offent
lige og kommunale arbeider. Dette forslag er offentlig
gjort i «Teknisk ukeblad» for 13. desember 1894 og er
for sin tid meget greit og uttommende. Generaldirektoren
for statsbanene, Veidirektøren og Kanaldirektøren til
trådte forslaget. mens Havnedirektøren derimot i likhet
med et tysk offisielt cirkulære av 28. juli 1887 hevdet
at de skjerpede fordringer vilde vanskeliggjøre og for
dyre varens anskaffelse. Den tekniske revision anstillet
endel betraktninger angående prøvning av cement og
fremkom med flere forslag til forandringer. — Resul
tatet av det hele blev at departementet henla saken.
1 1895 begynner veivesenet å utføre regelmessige
undersøkelser av den cement veivesenet brukte. I 1901
blev der av representanter for Statens vei- og fyrvesen
vedtatt «Specielle betingelser for leverance av Portland
Cement». |
Det næste skritt i utviklingen kommer i 1909 da
Norsk ingeniør- og arkitektforening optok arbeidet for
felles betingelser, og de forskiellige etater blev enige
om et forslag til sådanne. ” ;
Disse «Almindelige betingelser for leverance av Port
land Cementtil Statens Jernbane-, Vei- og Vasdrags
væsen» blev vedtatt av departementet den 20. februar
1909. Disse normer blev gjeldende til den 13. juli 1917,
da våre nugjeldende leveransebetingelser trådte i kraft.
- De reviderte normer innførte nye bestemmelser an
gående cementens kjemiske sammensetning, skijerpet
fordringene til finhetsgrad og hevet den minimale brudd
fasthet for 28 dagers lagring fra 16 til 20 kg/cm? for
styrke mot strekk, og fra 160 til 200 kg/em* for trykk
styrkens vedkommende samt antydet hvad styrken bør
være efter 7 dagers lagring. ; |
I løpet av det første decennium av dette århundre
har de fleste europeiske land innført normer for prøv
ning av Portland Cement. Med undtagelse av fordrin
gene til cementens styrke er disse. bestemmelser stort
sett de samme vi har
i Norge idag. |
De fleste normer inneholder den bestemmelse at
cementens procentvise innhold av kalk CaO skal være
minst 1,7 ganger det samlede innhold av kiselsyre SiO:
og jern- og aluminiumsoxyd R:Os Foroevrig er de van
lige prøver følgende: i
1. Glødetap. Det almindelig tillatte glødetap er fra
4 til 5 2. | :
2. Spesifik vekt. Normene varierer her fra 3,05 til 3,10.
3. Svovlsyreanhydrid, SOs. Varierer 1,5—2,7? &.
4 Innhold av magnesiumoxyd MgO. Den vanlige
maksimumsgrense er her 4 og 5 %.
5. Innhold av uopløselig rest. De norske normer har
ingen bestemmelser om uopløselig rest. England og De
forenede stater fastsetter en maksimumsgrense av hen
holdsvis 1,5 og 0,85 % for denne post. |
6. Finhetsgrad. Den procentvise tillatte sikterest lig
ger mellem 30 og 22 % og dessuten er der en forholdsvis
stor variasion i de forskiellige sikters maskeåpninger,
og dette gior forskiellen mellem de forskjellige normer
adskillig større enn de procentvise tall angir.
7. Bindetid, For langsomt bindende cements, ved
kommende spesifiseres en minimumstid for påbegynt
avbinding og en maksimumstid
for avsluttet avbinding,
og disse tall er henholdsvis fra 30 til 60 minutter og 10
til 12 timer. Det er også almindelig at vannmengde
konsistensen angies for den mørtel hvorpå bindetiden
bestemmes.
8. Volumbestandigheten. Bestemmes på den måte at
kaker av ren cement henlegges i vann for 28 dager, og
ved at kaker eller kuler henlegges i kokende vann i 3
timer. De europeiske normer foreskriver også anven
delse av Chateliers nåleapparat hvorved utvidelsen kan
måles i millimeter. Den tillatte utvidelse er 5 mm.
England
. tillater en utvidelse av 10 mm og foreskriver
dessuten at cementen før prøvningen skal henligge i
luften 24 timer før prøven utføres.
9. Bruddfasthet. De skandinaviske land og det kon
tinentale Europa forevrig foreskriver som regel prøv
ning av bruddfastheten både mot trykk og strekk, mens
England og de fleste oversiøiske land kun har bestem
melser for strekkstyrken. i .
Prøvelegemene for trykkprøvningen er terninger med
50 cm? flater, og strekkprovestykkene har samme form
som konturene av et 8-tall. I de engelsktalende land er
bruddflaten 1 kvadrattomme, mens man
idet øvrige
Europa har en bruddflate på’
5 cm?. ;
Cementen prøves
i almindelighet
i sandblandinger 1:3.
Med hensyn til den sand som benyttes til prøvning,
så er denne noget forskjellig. De fleste europeiske land
anvender Berliner normalsand. :
Denne er en ren kvartssand, og størrelsen av de
enkelte korn varierer mellem 0,775 mm -og 1,350 mm. ;
Den vannmengde som anvendes til mørtelen er meget
forskiellig, likeså mørtelens blanding og formenes fyll
ning. | | i
’ Efter skandinaviske og tyske normer anvendes der
fra 8 til’8% %, mens englenderne bruker fra 7% til 8%
og amerikanerne fra 10 til. 11 Z vann. De sistnevnte
anvender også kun håndblanding og fyller formene for
hånden, mens europeerne som regel anvender maskin
blandet og maskinstampet mørtel. n
Prøvelegemenes lagring er i almindelighet 1. døgn i
luft og 27 dager
i vann. Sverige og Tyskland anvender
den såkalte kombinerte lagring, hvoreiter prevestykkene
blir tatt ut av vånnet når»de er 7 dager gamle og hen
står resten av tiden i luft. n :
Det er særlig den vannmengde som anvendes i mør
telen som sbpiller den største rolle. De fleste normers
fordringer til styrke er efter henholdsvis 7 og 28 dagers
lagring 14 og 20 kg/cm? mot strekk og 140 og 200 kg/em?
for trykk. De engelske normer forlanger ca. 23 kg/cm?
efter 7 dager. : ! 2
Disse forskjellige krav til styrkeprøvningen skaper
ofte misforståelser i den internasionale cementomsetning.
og det vilde være meget ønskelig om man kunde få
sammen en internasional verdenskongress med det for
mål å utarbeide en internasional norm. X ;
Men internasionale normer vil vel for lange tider
innskrenke sig til å være et fromt ønske, bare det å
skulle samarbeide anskuelsene om nytten av strekkprø
ver kan bli vanskelig nok. Tyskerne holder vesentlig
på trykkprøven, mens de engelsktalende land arbeider
med strekkmetoden. | |
Det kan imidlertid ikke herske tvil om at trykk
provningen gir pålideligere resultater enn strekkprøvene.
Prøvelegemene for strekk har for lite tverrsnitt, og selve
prøvemaskinene gir lettere anledning til varierende re
sultater på grunn av uundgåelige feilfaktorer. .
’ Dette understrekes enn ytterligere ved den i enkelte
land ennu anvendte bearbeidelse og istampning av mör
telen for hånd. Enhver laborant kan da så å si få sine
egne resultater.
(Fortsettes.)
22. januar 1931 TEKNISK UKEBLAD 33
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
