Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 3. 22. januar 1931 - Fiskerienes tekniske utnyttelse, av E. Holst - Ordet frftt - Teknisk undervisningsvesen - C. Sundt legat, Bergen, til fremme av industri og teknisk videnskap - Oslo fag- og forskoler - Personalia
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FISKERIENES TEKNISKE
UTNYTTELSE .
’Fiskerienes store betydning for vårt land er en kjens
gjerning som visstnok de fleste er opmerksom på. Om
trent hver femte person i landet får efter statistikken en
vesentlig del av sitt underhold av denne virksomhet, som
bl. a. innbringer en eksportverdi av henimot et par hundre
millioner kroner og som til den daglige drift anvender
materiell med en samlet verdi av et ennu høiere beløp.
. Mindre kjent er det hvor mange — eller rettere hvor få
— ingeniører som er knyttet til denne branche. Selvfølgelig
er der indirekte anvendt ingeniørhjelp gjennem fabrikker som
leverer utrustning av materiell og forbrukssaker, og ved
de offentlige anleggsetater for fyr og havner. Men ingeniører
som er beskjeftiget med frembringelse av fangsten, foredlin
gen og eksporten, møter man meget sjelden. :
Og dog er der her tekniske opgaver i stor utstrekning
både i anvendelse av redskap og materiell av mangfoldig
art, i behandling, transport, lagring, pakningo.s. v. Men
først og fremst i utvikling av nye metoder og produkter.
Våre fiskerier bringer for tiden et dårlig økonomisk
utbytte. Vi er utkonkurrert på klippfiskmarkedet av Island
og Newfoundland scm fremstiller bedre varer og opnår
høiere priser. Vi fortsetter med de gamle konserveringsmåter
som soltørring og saltning. Avfallet går i sjøen eller følger
med under eksporten.. Skjont Norge som følge av sin belig
genhet og sine muligheter burde være en ledende fiskerinasjon,
venter vi med å innføre de nye tekniske muligheter, til andre
nasjoner har innarbeidet sine markeder med de moderne
produkter. Mens kjøle- og fryseteknikken
er tatt i full
anvendelse i mange land, er der her ennu kun gjort enkelte,
ufullkomne forsek. Utenfor vår kyst henter en stor flåte
av utenlandske
: trålere råstoff til fjerntliggende havner, og
moderskibsekspedisjoner til arktiske farvann seiler under
andre flagg, selv om de må utstyres med norsk besetning.
Det er sikkert her et område hvor der er virkefelt for
norske ingeniører med de nødvendige praktiske og merkan
tile anlegg. Den omlegning av bedriften som nu utvilsomt
forestår, vil kreve teknisk fagkunnskap i utstrakt grad.
Sannsynligvis ligger der her også en opgave for den
tekniske høiskole. Det er nok så at denne på enkelte måter
er i kontakt med fiskeriene, men det kunde sikkert være
grunn til å opta til overveielse om ikke fiskerienes tekniske
utnyttelse burde bli et særskilt fag. E. Holst,
havneingeniør.
ORDET FRITT
BROLEGNINGSMATERIALER
Skulle det ikke snart vere på tide at vi her i landet
helt slutter med å brolegge ’eller brosette våre gater med
brosten, småbrosten, brolegnings-, brosetnings- eller an
nen sten og avslutte våre fortau med bordure eller annen
likeså fin eller her i landet sjelden sten.
I «Kunngjørelsestidende» så jeg nylig, at Oslo veivesen
ønsket anbud på diverse tusen kvadratmeter «småbrosten»
og «brosten» å innlevere i konvolutt mrk. «Brolegnings
materialer». Og andre byer har onsket pris på «Bordure
sten» og andre likeså nydelige stener som Oslo.
Tror De ikke, herr redakter, at tiden snart er inne
til her i landet å kjøpe gatesten, stor eller middels eller
små for å stensette våre gater. Og å forsyne fortauene
med kantsten f. eks.
Ja hvad synes De, herr redaktør?
Bergen, 12. ianuar: 1931. C: S.
TEKNISK UNDERVISNINGSVESEN
C. SUNDT LEGAT, BERGEN, TIL FREMME AV
INDUSTRI OG TEKNISK VIDENSKAP
Legatets fundas bestemmer bl. a. at der av rentene
om mulig hvert 3. år utbetales premier for besvarelse av
opgaver av teknisk eller industriell art. -.
I henhold hertil har legatstyret, hvis formann er di
rektør R. J. Lorentzen, vedtatt å opstille følgende pris
opgave:
«Om brennselsspørsmålet for Øigarden og en utred
ning av de utveier man har eller kan skaffte for brenn
selsforsyning av Øigarden, en utredning av hvorledes
disse stiller sig til hinannen i teknisk og økonomisk hen
seende og av hvorledes de kan gjennemføres praktisk.»
Under forutsetning av at vedkommende bedømmelses
komité finner nogen av de innkomne besvarelser verdig
til belønning utdeles inntil 2 premier hvis størrelse er
fastsatt til kr. 2000 og kr. 1200. Hvilkensomhelst av disse
premier kan av legatstyret efter forslag av bedømmelses
komiteen inndras. Over et prisbelønnet arbeide har sty
ret full disposisionsrett og kan eventuelt publisere det
på en sådan måte som den selv måtte finne tienligst.
Konkurrerende arbeider må i manuskript være inn
sendt til legatstyret, adr. Bergens tekniske skole, innen
inneværende års utgang og skal være forsynt med et
motto og være ledsaget av et forseglet brev, betegnet
med samme motto og inneholdende forfatterens navn og
adresse.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
