Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 4. 29. januar 1931 - Cement, av Holter - De nordiske handelsflåter 1930, av Sw.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
grad enn tidligere må ta hensyn til det formål vedkom
mende betongbygg skal tiene.
Betongforskriftene bør derfor videre utformes under
hensyntagen til byggets art. Det turde derfor være hen
siktsmessig å ha særskilte bestemmelser for følgende
tre grunper: |
: 1. Forskrifter for betongbygg, hvor det kun er tale
om å sikre den nodvendige berende styrke, og hvor
selve betongen ikke er utsatt for mekanisk slitasie.
2. Forskrifter for betongbygg som er utsatt for høit
og varierende vanntrykk.
3. Forskrifter for betongbygg som er utsatt for sær
lig slitasie av kjøretøier etc. Sistnevnte refererer sig
særlig til veidekker, kaier etc.
Gruppe I deles helt naturlig i bygg uten jerninnlegg
og med jerninnlegg.
Det er hevet over tvil at man ved fastleggelsen av
de mest egnede sandkvaliteter og graderingsforhold for
sanden kan gjennemføre besparelser alt efter byggets art.
Gruppe’
2 er vel, det område hvor der er syndet mest
imot, og hvor cementen er blitt mest urettferdig be
handlet. Utallige dammer er bygget utelukkende ut fra
styrkehensyn og ikke ut fra tetthetshensyn, og resultatet
måtte da uvegerlig bli utvaskning av betongen. Det er
ikke nedvendig å slippe surt hoifiellsvann les på en
porgs dam, ganske simpelt lavlandsvann greier også å
ødelegge et sådant bygg. : r
Opgaven blir her å søke den tettest mulige sand
gradering, samtidig som man må foreskrive langt fetere
cementblandinger enn tidligere anvendt i dammer.
Hvad angår gruppe 3 så har vi jo her i landet hittil
hatt liten anvendelse for slitedekker i egentlig forstand,
idet betongveibygningen ennu ligger langt tilbake. Fra
utlandet foreligger imidlertid et rikt forsøksmateriale,
og man har sikre praktiske erfaringer på området. Så
meget kan sies, at betongveiene og slitedekkene i det hele
krever en meget omhyggelig bearbeidelse, rik cement
blanding og det hårdest, mulige tilsetningsmateriale. Her
i Norge har vi bergarter som knust og riktig gradert gir
fortrinlige slitedekker. For normal veislitasie er dog
vår almindelig. gode singel fullt tilstrekkelig, selv for
sterk trafikk, når den bare er riktig gradert.
Det er naturligvis vanskelig i tall å påpeke de direkte
besparelser som man kan regne med i et bygg ved an
vendelsen ’av høikvalitets cement, likesom dette i høi
grad varierer med byggets art. Imidlertid sier det sig
selv at man sparer tid ved’å anvende cement som gir
’hurtig herdnende betong; man..sparer ennvidere ved å
gå op med spenningens masser, hvilket igien medferer
mere nyttbart rum ’innenfor et gitt bygningsomriss. La
det imidlertid straks være sagt at det å gå op med
påkjenningene må knyttes til anvendelsen av dertil
egnede cementkvaliteter og tilsetningsmateriell, og det
må absolutt betinges av helt fagmessig kontroll av såvel
materialer som utførelse.
DE NORDISKE |
HANDELSFLATER 1930
Opgaver over handelstlåtens størrelse pr. 31. desem
ber 1930 for Norges, Sveriges, Danmarks, Finlands og’
Islands vedkommende er utarbeidet av Det norske’ veri
tas. Plassen tillater ikke å gjengi disse ftabeller, man
skal bare gi en sammentrengt tabell I, omfattende hoved-
opgavene. e
Under bygning’ pr. 1. januar 1931 er der ifolge de
samme opgaver i Norge: 15 dampskib på tilsammen
14 503 bruttoregistertonn med 15 900 hestekrefter maskin
kraft og 5 motorskib på tilsammen 9660 tonn (6510 HK),
dessuten er bestilt, men kjølen ennu ikke lagt, 2 damp
skib 1895 tonn, 1700 HK og 4 motorskib 7180 tonn og
00 15 10 OmM ,O
SEF*W%[MLO
S: OOMO 0M .i;i)
A
Å A BörmßN C
åm- A å
3 OM
+sD
[ %wmmmll: 3
(CONYT’INCO
r
b 0
Ö
o -
el EP ee m
T 22 mcxvm[ å;_’
aaFO N D o D
= Nor O ?0
v = =
A NSer| SÅ
= TEYO oE
< T i N
”r
wWd HRT >
OEE m’—*mll D—å
3=2N O N :
D SA S S 2R
5 50’G e A0
S o 2
94 m 2TOB || 2n
3 FSEE E
O qa 53::
s > =
=
d ! wo
eEn E
j; tål’—’mhl — 2
v föengl!l! 58
é .’Em Ö m D
& — F
o z D10
r s 2
k] d es
k & — AA a &
Z S N
D = 7 Aa . & v—’"d_o
$ 0 D s ST
s S ’*E_.’LOv—iv-ql[ & A
— u
se 28
”2 3 A &m D M 3
T ooM o -00 10 E
= ö £ 0 SSØSMN 5
& 5 & Sa eem
e -0
S S å 00 1D mAI ";__’M
Mm — .
v S 2 go
’U H — .H
& = =
53 ZAQ88E JE
Så ZASSNT 2
o & n
S - 455000
— —’-.’ om
= D 2, IRr0 S
S 8 $58m0 No l B7
e å K+NO 50o
v D + Ö& — N m — =AQ
N SE T
A a Fö = ,0
— h M gt—vhwl -
Z
S R & = 0$ OM I ö
.O 8 < åå
= P T | —8£
— Å : . B8
b c O+ O
S
D Fr 28 0. 0Hl6 S j.—_;’d
2 ÅR Gc tE FY
H0A v
D l—äo :w
d + o 2 ANS <H
. 2 ol AAM NMr e or
R[—’å = a0 FrM N PO
Ø — gg
A m-
S = Eo
: n - ; D
= = nno ma m lo
V Eæmo.—« o.-:/dJ
» . ve m
2 25
| ? o O - & 10290
- EE Mb -0 I = >
” 385 H H O 00 s<
— °’8 N or : _._’;’x
Å JEr > 8
u :
R S : ] -
DMSS V mn LDE
Sse = GR o R
= Ö : "od_._u
oE o Bareg 23
Å oar LR NV DS BE
sSE O N ÉOR AL
& 5010 9 M NIA E
. AR AR
NS R
. 5 Ne L
i o ; M-—-
= S 4
E F mnmamnwor &
D S> ÖR AAr _åä’*
. & D AN
N
; må
DI l 118
: e M SN
m S
"OH g m
d 10
vo M &
ba’:Ecvsrg)"*.*%
H OT
r
o>cv3.s-;,;| d
ZANAL A &
H
29. januar 1931 TEKNISK UKEBLAD 43
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
