Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 4. 29. januar 1931 - Cement, av Holter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
CEMENT
Direktør Holters foredrag i N. I. F.s Oslo avdeling 12. desember 1930
(Avslutning fra nr. 3, side 33.)
Når vi vil følge utviklingen i Portland Cementens
kvalitet kan det være tilstrekkelig å holde sig til trykk
og strekkprøvene samt finmalingen. Den sistnevnte er en
vesentlig taktor når man skal bedømme cementen fra
en forbrukers standpunkt. De betingelser som ellers er
fastsatt i normene overholdes praktisk talt av enhver
normalcement. :
Normenes stigende fordringer gir dog ikke et full
stendig billede av den kvalitetsforbedring som har funnet
sted.
Den norske cement av idag viser styrketall som
overskrider normene med 100 %, og prøvelegemene vil
allerede efter 3 dagers lagring gi tall som ligger over
normenes fordringer efter 28 dagers lagring.
Man har ennvidere ved enkelte tilsetninger fremstillet
spesialcementer som under vanlige temperaturer gir
meget høie styrketall efter kort tid, men det skjer som
regel på bekostning av cementens holdbarhet under lag
ring, likesom den hurtige herdning hurtig avtar ved stop
ning i temperaturer omkring eller under frysepunktet.
Et forhold som man særlig i vårt land bør være op
merksom på. » H
Den normale høikvalitets Portland Cement således
som den fremstilles hér i landet og som ved fin formaling
er gjort særlig hurtig herdnende uten andre kunstgrep,
mister derimot ikke på langt nær så meget av sin herd
ningsevne under lave temperaturer. Dette er påvist ved
inngående forsøk. En rekke av de uterilandske normale
cementer som innferes til Norge viser også en betydelig
forsinket herdning ved lave temperaturer. Dette forhold
blir ikke nu belyst ved de almindelige laboratorieprover,
idet disse foregår under forholdsvis høie temperaturer.
Fos oss er imidlertid. dette med cementens herdning
under temperaturer under frysepunktet av særlig betyd
ning, og det bør for vårt lands vedkommende taes hen
syn til dette ved en eventuell revisjon av normene.
Den utvikling i cementens kvalitet som blev innledet
ved den eldste cementfabrikk i Nerge, Christiania Port
land Cementfabrik, og som de øvrige tabrikker trolig har
fulgt, har medført at norsk cement idag står i første
rekke blandt kvalitetscementene. Det er også vårt hell
at de norske råmaterialer til tross for at de i enhver
henseende er normale, dog gir en cement som hvad herd
ningen angår, influeres langt mindre av lav temperatur
enn andre cementarter. Dessverre er det så at en rekke
av cementforbrukere ikke tilfulle vet å vurdere de for
deler en hurtigherdnende høikvalitetseement medfører.
Man ser i utlandet ofte fremhevet de store bygge
besparelser man opnår ved bruken av de noget dyrere
spesialcementer, og man har derfor bl. a. i Tyskland
innført de såkalte Hochwertige- cementer som benyttes
i stigende utstrekning. ;
Man vil kanskje bedre forstå hvor den norske cement
står idag, når/ der oplyses at den cement de norske
fabrikker selger som sin normalcement stort sett står
på höide med de tyske Hochwertige cementer. Selv i
temperaturer ned til flere grader under frysepunktet til
fredsstiller våre merker på én dag normenes krav til 7
dagers lagring, og på 3 dager normenes fordring til
styrken efter 28 dagers lagring.
Kvalitetsutviklingen har fört oss op i urimelige for
hold. Det er ikke lenger noget forhold mellem de kva
litetskrav normene stiller, og den cement som nu normalt
leveres. Det store sprang der idag er mellem våre nor
mers minimumsfordringer og cementen som den faktisk
leveres, virker i flere henseender uheldig. .
For det første er det egnet til å bibringe forbrukerne
et feilaktig inntrykk av de krav som man må stille til
en cement som helt ut skal tilfredsstille både våre kli-
NUVÆRENDE CEMENTKVALITETER KONTRA BESTÅENDE NORMER OG BETONGFORSKRIFTER
matiske forhold og nutidens byggemetoder. Vi har da
også gjentatte ganger sett at man ved bygg som er
påbegynt med billig importert cement, allerede efter
de første støpearbeider har måttet gå over til å anvende
norsk cement. Videre kan forholdet lett føre til en
undervurdering av den høikvalitetseement som den
nasjonale industri bringer på markedet, og dette letter
konkurransen for de importerte merker av ringere kva
litet, idet folk som regel — og med rette, nu går ut fra
at en cement som tilfredsstiller Statens normer i enhver
henseende er et tilstrekkelig godt produkt. |
Det vesentlige er dog at normene ikke lenger gir et
uttrykk for de kvalitetskrav man med den fremskredne
iernbetongteknikk må stille til cementen.
- Rasjonaliseringen av byggeindustrien og dermed øket
økonomi tilsier dessuten at man søker å utstrekke byg
ningssesongen mest mulig over hele året, og dette ar-
Heide lettes ved at man bruker cement som er lite fölsom
for kulden. |
Disse bemerkninger om normene må dog ikke op
fattes som en kritikk over de eksisterende normer.
Man må være opmerksom på at utviklingen her i de
siste år er gått så hurtig, at man ikke har kunnet vente
at normene automatisk skulde følge med. Prøvnings
bestemmelsene må jo opvise en viss stabilitet. Imidler
tid skulde det vere påvist at man nu bør ta normene
op til revisjon. a ”
I land hvor cementindustrien leverer meget varierende
kvaliteter er det naturligvis ikke så lett å gjennemføre
ensartede strenge normekrav, idet de fabrikker som ser
sine interesser tjent med å levere mindre god cement
vil motarbeide en sådan bevegelse. _
Vi ser derfor at man i enkelte land har innført flere
kategorier av cement med tilsvarende normbestemmelser.
Denne sammenblanding av begrepene, kan ikke ansees
for heldig. Utviklingen har krevet en hoikvalitetscement,
og når industrien er gått over til å levere denne, må
normene, såvel i det forbrukende publikums som i fabri
kantenes interesse, også gi uttrykk herfor, og ikke
direkte lette konkurransen med mindreverdige og derfor
billigere kvaliteter, så meget mere som det å kjøpe høi
kvalitet cement på ingen måte betyr dyrere bygg.
Da vi her i landet har en cementindustri som leverer
en praktisk talt ensartet cementkvalitet, er det også
mesget lettere for oss å ta ledelsen i dette normspørsmål,
som jo før eller siden allikevel vil tvinge sig frem. :
Går vi nu over fra den teoretiske prøvning av cemen
ten til dens anvendelse i praksis, så møter vi nye sterkt
medbestenimende faktorer. Det har ofte hendt at der
har vært tatt for lite hensyn til disse praktiske faktorer,
selv om man har søkt å kontrollere dem ved å utferdige
byggeforskrifter. .
Det er nemlig så at man må vokte sig vel for å tro
at cement nu en gang ér cement. Cementens kvalitet
er kun en av forutsetningene for å opnå gode resultater.
Hender et eller annet med støpen så tenker folk aldri
annet enn at cementen er den skyldige, og reklamasijo
nen kommer til oss. Er det norsk cement det gjelder,
vet vi da likeså sikkert at vedkommende har anvendt
gale tilsetningsmaterialer eller feilaktig fremgangsmåte;
ofte begge deler i forening. Rent undtagelsesvis kan det
hende at man kan ha fått cement som kan vere for
urenset efter å ha forlatt fabrikken eller muligens kan
ha ligget på et uheldig lager i lange tider.
Til en viss grad kan maån vel også si at hvad der
gjelder for normene også gielder for betongforskriftene:
Utviklingen har lepet fra dem: |
Det er ikke alene blitt mere og mere erkient at til
setningsmaterialenes beskaffenhet, bearbeidelsen og vann
tilsetningen er av den største betydning, men vi vet også
at man, om man vil arbeide økonomisk, i langt høiere
42 TEKNISK UKEBLAD Nr. 4 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
