Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 4. 29. januar 1931 - Hvordan kan man fjerne rystelser og støi frembragt av maskiner, av E. Moltke-Hansen - Elektrosveisningens anvendelse ved nybygning av skib, av P. Jankov, referat av Sw.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROSVEISNINGENS ANVENDELSE VED NYBYGNING AV SKIB
Forkortet referat av ingenior P
. Jankovs foredrag i N. I. F. Oslo avdeling den 22. januar 1931.
«Skibsbygningen har alltid og fortsetter fremdeles å
følge i kjølvannet efter andre fag- og industrigrener,
fordi vi er så gammeldags og bruker for lang tid for å
skaffe oss erfaring og ikke tør begynne med nye bygge
metoder,» uttalte ingeniør Jankov, under henvisning til
at vi holder fast ved klinkning av fartøier istedenfor å
gå over til sveisforbindelser i skroget, hvorved vi efter
foredragsholderens mening er blitt handicapet ikke bare
av bygningsindustrien som i stor utstrekning anvender
elektrosveisning for sammenføining av skrogdelene.
’ Det har utvilsomt vært til hell for luftskibsbyggerne
at de har hatt mindre. «erfaring» å slepe på og derfor
lettere har adoptert nye konstruksioner og byggemeto
der; mens man i skibsbygningen for «å høste erfaring»
ofte anvender en tid som .er lenger enn båtens levetid.
Hvilke unøvendige vekter har f. eks. tankflåten ikke slept
omkring med, når den internasjonale fribordskonferanse
nu tillater optil 1—6” mindre fribord enn tidligere. Hvil
ken kapital hadde man spart om denne bestemmelse var
kommet for 10 år siden.
For 40 år siden opfant russeren Slavianoff elektro
sveisning av jernplater ved hielp av jernelektroder, men
først 30 år senere blev den første- siøgående båt elektro
sveiset. Og skjønt resultatet var meget tilfredsstillende
er der i de følgende 10 år i Europa bare bygget nogen
sveisede lektere i England og to tankbåter i Tyskland.
Man må være klassifiseringsselskapene takknemlig for at
man i en så viktig sak går forsiktig frem; men frem
skrittene må ikke vere så små at de bremser utviklings
mulighetene. Erfaring og videnskap må arbeide hånd i
hånd. . |
Den første elektrosveisede båt «Fullager» var bygget
1920 hos Cammel Laird & Co., England, og var på
500 dv. tonn.
I 1924 gikk «Fullager» fullastet på grunn, hvorved bun
nen i 70*—0” lengde blev opbulet 11” uten at den blev
lekk, hvorefter bulen blev rettet ut og båten forfremmet
til Ocean-farer. Den gikk over Atlanteren gjennem Pa
nama til North Pacific coast. I 1929 blev hvert års besik
tigelsen forandret til besiktigelse hvert annet år. Å
Foredragsholderen påpekte at hadde man her gått
mere videnskapelig tilverks som senere ved bygningen
av de tyske tankskib, så hadde man gått over til nye
konstruksioner, flattiern istedenfor vinkler, kantikant
sveisning istedenfor overlapp, tversgående plater iste
denfor langskibsgående etc. Man hadde anvendt de
meget billigere blanke elektroder istedenfor dekkede.
Man hadde kort sagt utført et bedre og billigere skib
og derved vekket interessen for sveisning av fartøier.
Ingeniøren beskrev nu i detalier de prøver, beregninger
og konstruksjonsforandringer som var foretatt såvel ved
bygningen av tankbåtene som ved bygning av den
innvendig helt sveisede krysser «Ersatz Preussen» på
92000 tonn og nogen helt sveisede- torpedojagere. Da
også tankbåtene var bestilt av den tyske Reichsmarine
hadde man friere hender ved bestemmelsen av material
dimensjonene og som et eksempel kan nevnes at hele
huden derfor utførtes med 6 mm plater istedenfor 7 mm
som foreskrevet av Germanischer Lloyd. Man var meget
tilfreds med resultatene, som blev gjennemgått punktvis.
I U. S. Å. har man ennu større tiltro til sveisningen.
Elektrosveisning anvendes foruten til skrog til de ster
kest påkjente maskinkonstruksioner og kjeler. Newport
News shipbuilding and dry dock company har allerede
en stab på 120 vel utdannede sveisere. ;
Foredragsholderen, hvis foredrag den hele tid var
ledsaget av lysbilleder, viste nu bygning og prøvning
av sveisede skott for en amerikansk undervannsbåt, hvor
en prøveavdeling blev utsatt for inntil 130 punds trykk.
Sveisningen viste sig i-alle deler å være helt tilfreds
stillende. |
Tegningene approbertes av Lloyd efter 9 måneders
eksperimenter med prøvestykker, hvorpå båten blev
bygget på vanlig måte med tverrskibsspanter og lang
skibsgående plateganger. Til sveisningen anvendtes
Quasi-Arcs dekkede elektroder. |
Great Lakes malmbåt «Ischpeming» på 11 000 tonn dv.
er utført med elektrosveiset dobbeltbunn og langskibs-
generende, ved en vegg, et gulv eller lignende uten åpning
(uten dør, vindu, luke, kanaler, røråpninger, rørforbindelser
0. S. V.), så kan man gå ut fra at det handler om led
ningslyd. Støi opstått ved svingninger av gulv eller vegger
— og at disse svingninger er forårsaket av luftlyd, hører
iallfall til de største sjeldenhetene. Ofte er det vanskelig
å bestemme hvilken maskin er fredsforstyrreren, spesielt
når der står flere maskiner i samme rum. — Da anbe
fales å bestemme fredsforstyrreren ved å kjøre og prøve
hver enkelt av maskinene for sig. — Det er ikke alltid
tilfelle at den maskin som øiensynlig lager mest støi i det
rum hvor maskinene arbeider, foranlediger mest støi (høres
best) i nabolaget. |
Hvilke midler har nu isoleringsteknikeren av idag for
å fjerne slike forstyrrelser? | .
Det finnes intet materiale — om det er filt, gummi,
torv, presskork, korksten eller(lignende fabrikat, som ofte
tilbys under ett eller annet fantasinavn til en høi pris, eller
et arrangement med ,,sandkasser” eller lignende, som kan
sies å være ideelt (eller det eneste saliggjørende) til spørs
målets løsning.
I motsetning til isolering i elektroteknikken eller isolering
mot varme, kulde eller lignende, handler det såvel ved
ledningslyd, som ved rystelser om en elastisk, opfangelse
av krefter. — Hvordan dette kan gjøres på en virkningsfull
og praktisk måte avhenger av svingningenes intensitet
og frekvens, av driftsfordringer ved den maskin, hvor
isoleringen skal anbringes, av de konstruktive (stedlige)
forhold hvor maskinene er anbragt: gulv, fundament,
grunnens beskaffenhet o. 1., og til slutt også hvilke økono
miske midler står til disposisjon for spørsmålets løsning.
En konstruktiv løsning har dette spørsmål funnet ved
de såkalte svingningsdempere.
Disse består, som fig. 1 viser, av en lagerskål (a), som
ved hjelp av skruer kan festes til gulvet, fundamentet o. 1.
hvorpå maskinen står. — I denne lagerskål (a) hviler sving
koppen (b), ’som på sin side kan skrues fast til den maskin
som skal isoleres. — Denne svingkopp (a) er i alle retninger
lagret elastisk til lagerskålen (a). Ved denne elastiske lagring,
ved hjelp av en kombinasjon av spiralfjerer og spesielle
elastiske stoffer med en høi indre friksjon, kan enhver
svingning — også den opad virkende reaksjon og de til
siden virkende komponenter — bli aperiodisk avdempet.
Som det kan sees av fig. 1—6, (10) fremstilles disse
svingningsdempere i forskjellige størrelser og fasonger, alt efter
størrelse, retning og art av de optredende påkjenninger. —
Ved en avpasset anbringelses- og anvendelsesmåte og
kombinasjon kan man isolere maskiner og aggregater med
en enkeltvekt helt fra over 70000 kg ned til kun nogen
kilogram.
Svingningsdemperne kan også lettvint anbringes på
ållerede installerte maskiner og arbeidende anlegg. De
fordrer intet tilsyn og har en ubegrenset varighet. — En
gang riktig installert fungerer de alltid til full tilfredshet.
29, januar 1931 TEKNISK UKEBLAD 45
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
