Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 4. 29. januar 1931 - Elektrosveisningens anvendelse ved nybygning av skib, av P. Jankov, referat av Sw. - „Store Norske“s kulldrift på Svalbard, av Sigurd Westbye - Brolegningmaterialer - „Teknisk ukeblad“ får fagmedarbeider for aeronautikk - Ordet fritt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
skott, hvorved der blev utført 45000 fot sveis, idet en
mann sveiset 400 til 450 fot i 8 timer med Lincoln elek
tronic tornado, et automatisk kullbuesystem der egner
sig for sveisning av horisontale konstruksjoner.
. Det i 1927 ved Newport News shipbuilding and dry
dock co. byggede vaktskib «Northland» for Alaskafart
er delvis elektrisk sveiset, deriblandt fire nater i isbeltet.
Ialt anvendtes ved dette skib 13000 pund elektroder.
De gode erfaringer man høstet førte til at U. S. A. lot
bygge en 10000 tonn krysser og nogen torpedoiagere
med anvendelse av elektrosveisning i meget stor utstrek
ning. Tegninger for et 11000 tonn dv. sveiset lastfartøi
er utarbeidet av Newport News shipbuildings elektro
sveisdirektør. Vektbesparelsen i forhold til en klinket
båt var 500 tonn (ca. 16,7 %) som altså er innvundet
dødvekt. Omregnet på verdens 45 millioner bruttotonn
lastebåter vilde dette si at om de alle var sveiset, vilde
dette bety en merinntekt av 111 000 000 dollar pr. år.
Også direktør Kjelbergs «Esab IV» av 1920 blev frem
vist og omtalt, likeså motorskibet «Esab II» av 1930,
den japanske passasijerferie «Suwa Maru» for 2500 pas
sasjerer, bygget 1920 i Nagasaki, den heltsveisede fran
ske: tankbåt «Camarguais» på 900 tonn dv. samt en
dokkseksjon av Fredrikstad mek. verksted flytedokk av
1924. Denne siste har klinkede støter og sveisede nater.
Til slutt fremvistes et billede av depottanker for olie og
bensin på Krosnees, Fredrikstad 1927, sveiset av «Sveise
industri». ! :
Ingeniør Jankov uttalte håpet om at han ved sitt
foredrag måtte vekke skibsingeniørenes, verkstedenes
og rederienes’ interesse for anvendelse av elektrosveis
ning i nybygning av skib. : Hvorfor, sa foredragshol
deren, kan man tillate sveisning av en akterstevn ved
reparasion av samme, mens man ved nybygning forlan
ger delte stevner forbundet ved klinking. Sw.
«STORE NORSKE»S KULLDRIFT
P
Å SVALBARD I 1930
Produksjonen, ca. 200 000 tonn, omtrent som foregående år.
Overingeniør Sigurd Westbye uttaler sig til
«Teknisk ukeblad».
- Ved henvendelse til overingeniør Sigurd Westby i
Store norske Spitsbergen kullkompani A/S blir vi med
delt en rekke oplysninger om selskapets drift i 1930:
: «Våre felter ligger, som De vet, i Longyearbyen.»
de engelske Durhamkull. Dette har forresten vært kon
statert før, så det er ikke nytt av iår.» ;
«Er der foretatt nogen nye, tekniske arrangement?»
«Nei, ikke siden i sommer, og det er gammelt nytt.
Da blev bl. a. radioen flyttet til Longyearbyen, så det
er derfra vi nu får våre Svalbardmeldinger.»
BROLEGNINGSMATERIALER
I «T. U» nr. 3 anket herr C. S. fra Bergen over at
Oslo veivesen hadde avertert efter «småbrosten» og
«brosten», samt at andre byer onsket «borduresten» og
annen fin sten. :
Vi skulde heller kjøpe «gatesten», og «stensette» våre
gater og forsyne fortauene med «kantsten» f. eks.
«Ja, hvad mener nu De, herr redaktør,» er det infer
nalske spørsmål tilslutt. - i
I veisaker er redaktøren, om vi så må si, helt menings+
løs, og vi forela derfor saken - som forøvrig nærmest
hører under en professor i filologi for en av Oslo
veivesens ingeniører. |
Og han erklærte sig nærmest enig i at vi går over
til å bruke almenfattelige, rettvisende norske ord også
på veiområdet. Med denne fagstøtte i ryggen tør vi vel
uttale oss derhen, at vi er enig i dette syn. Red.
«TEKNISK UKEBLAD>? -
FÅR MEDARBEIDER FOR
o AERONAUTIKK
Som fagmedarbeider for aeronautikk er ansatt inge
niør Per Slinde. Ingeniør Slinde, som er 37 år gammel,
er uteksaminert fra B. T. S. og har siden gjennemgått
École superieure d’Aéronautique et de Construetion
Mécanique, Paris, hvorfra han tok eksamen i .1920.
Ingeniør Slinde har vært aånsatt i Hærens flyvevesen i
tilsammen 11 år, og er vpl. premierløitnant i samme.
For tiden er han ansatt ved Skabo jernbanevognfabrikk.
ORDET FRITT
«Altså ikke lenger «Longyear City?»
«Nei, navnene er jevnt over blitt fornorsket, fra f. eks.
Green Harbour til Gronbukten og Advent Bay til Advent
fiord. Navnet Longyear derimot kan ikke fornorskes, ti
det er som bekjent navnet på grunnleggeren av den by,
hvis offisielle navn altså nu er Longyearbyen, og hvor
vi har vår virksomhet. j i
- Vi beskjeftiger 440 mann, dessuten er der 70 kvinner
og barn. Driftens leder er bergingeniør Sverdrup fra
N. T. H. Produksjonen har vært jevn, og vi venter den
skal bli som foregående år. Der blir da en 200 000 tonn
til avskibning.» . .
«Enn. spørsmålet om vinterskibning
?»
«Det er ikke tale om det nu. Vi kan muligens opnå
å forlengé skibningen litt utover høsten og begynne den
litt tidligere om våren, det er. det hele. Vi sluttet sist
21. oktober, siden blev det for morkt.» -
«Enn avsetningen av kullene?»
«Statsbanene har sikret sig 80—90 000 tonn til leve
ring i sommer. Det er som vanlig. Maskindirektøren har
forøvrig meddelt, at efter foretatte undersøkelser har
Svalbardkullene større brennverdi enn de polske kull og
RÅDHUSET
Da rådhuset tross alt ennu bare eksisterer på papiret
kan kritikk muligens fremdeles ha interesse for arki
tektene, og for almenheten. Jeg tillater mig derfor gjen
nem «Teknisk ukeblad» å rette et spørsmål til rådhusets
arkitekter. Rådhusets utformning er ment å være funk
sionalistisk, eller jeg vil som maskiningeniør foretrekke
å bruke uttrykket konstruktivt. Hvorledes kan det da
forklares, at man. fordeler kontorene i to forskiellige
bygninger, når hensikten med rådhuset delvis har veert
å bringe de kommunale kontorer sammen i én bygning.
Om . eks. en fagdirektør har kontor høit oppe i den ene
’kontorbygning og han ønsker å konferere med f. eks.
en rådmann som har kontor høit oppe i den annen byg
ning, må han ta elevator ned nogen etasier, derefter gå
bortover en lang korridor, og derefter ta en annen
elevator op i den annen bygning. De to bygninger gjør
på mig inntrykk av et krampaktig forsøk på å opnå
en eller annen arkitektonisk virkning, som ikke er kon
struktiv, og som derfor for mig vil bli stående som et
kraftig uttrykk for at de sande arkitektoniske evner har
sviktet. La oss få en begrundelse for de to kontor
bygninger. : ; f r
La oss få vite om det virkelig var absolutt nødvendig /
å lave skjeve vinkler i et stort representativt hus som
opføres hvor en hel bydel raseres og hvor man derfor
stod fritt med hensyn til utformningen. | :
46 TEKNISK UKEBLAD Nr.
4 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
