Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 5. 5. februar 1931 - Omkring dr. ing. Lawaczecks foredrag i P. F. „Volkwirtschaftliche Wasserkraftausnutzung“, av Chr. Ræstad - To dekorasjoner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Av ingeniør Chr. Ræstad.
Den umiddelbare og kraftige applaus til dr. ing.
Lawaczeck fra den meget representative forsamling i
P
. F
. 27. januar i år må opfattes som et tegn på den
interesse som foredraget vakte, men den kan naturligvis
ikke uten videre taes til inntekt som godkjennelse av
de fremfoörte tanker og tall. At så ikke var tilfelle frem
gikk: forovrig utvetydig av innleggene i diskusjonen.
Tiden og forholdene på slike møter gjør io, at en uttøm
mende diskusjon ikke kån ventes på selve møtet, men så
vel de utløste tanker som de ideer og meninger som .ellers
er/tilstede, vil alltid efterpå ha sin store betydning og
heri ligger jo også verdien i et arbeide som P
. F-.s
De enkelte foredrag kan derfor ofte få en verdi langt
utover innholdet av selve foredraget og det enten man
er enig eller uenig med selve foredragsholderen, hvis
arbeide følgelig fortiener honnør applaus.
Den almindelig utbredte uenighet med foredragshol
deren i dette tilfelle er vanskelig å tolke helt eksakt, og
grunnen herfor er også vanskelig å definere, men jeg vil
gjøre nogen forsøk. - å | ;
Først og fremst må man ha for øiet betydningen av
ordet «volkswirtschaftlich» både reelt og i foredrags
holderens tankerekke. Hans motsetning melem «Volks
wirtschaft» og kapitalistisk «Wirtschaft» gir et fingerpek,
som dog passer dårlig på norske forhold, hvor den mot
satte tendens neermest er det treffende. Her er det
staten som ved sin vannkraftpolitikk i nogen grad har
hemmet kapitalistisk anlagt «Volkswirtschaft».
Sammenholder man videre hans påstand om den nære
metningsgrad for elektrisitetsforsyningen i U. S. A. og
serlig i Tyskland med beregnet kWh-forbruk pr. hode
av 450 mot det omtalte norske behov på 8000 kWBh pr.”
hode, så skulde vi nu ligge langt fra metningsgraden og
forholdene annetsteds og dog tilføier han, at løsningen
av den opgave å dekke et slikt behov (2 kW pr. hode
eller 6 mill. kW til borgerlig elektrisitetsforsyning i
Norge) kan føre til fullkomment sunde forhold når den
bare gjennemføres på «volkswirtschaflicher» grunnlag.
Det synes hermed gitt, at dette tyske ord innebærer en
magisk effekt, som vi ikke alle forstår.
Man fristes til å spørre sig selv om foredragsholderen
kanskie ligger så langt forut for sin tid at vi ikke alle
kan felge ham av den grunn, eller om man på grunn
av de mange rare tall kanskje ikke bør ta ham så helt
alvorlig. HK ; ; L
Han nevtite i forbindelse med omtalen av kraftover
føring fra Norge til Tyskland, at Tyskland hadde vann
kraft nok til å dekke eget behov, f. eks. millioner kW
bare i Bavern, og disse kunde utbygges for 150—200
M/kW. I det skrevne foredrag som blev utsendt før
møtet står angitt at Bayern har 5 mill. kW ikke utbyg
get vannkraft, mens det tyske «Wasserwirtschafts- med
Wasserkraftverband» i festskriftet til W. P
. C., Berlin
1930 på side 37 angir, at Bayern ialt har 3 700 000 Roh
wasserkräfte i P
. S. hvorav 1039 859 P
.S. er utbygget.
Der er altså bare ca. 2,66 mill. P
. S. igien og når:-så
foredragsholderen serverer den samme vannkraft som 5
mill. kW, så kan det selvsagt ikke være for å spøke,
men han regner da med så små kW at det går 1,88 kW
pr. råhestekraft, mens vi i almindelighet regner med
0,736 kW for hver effektiv elektrisk hestekraft. På denne
måte kan vi forstå at hans enhetspriser kan bli så små.
TO DEKORASTONER
Hvis vi regner på samme måte for våre vassdrag
kommer også vi unektelig langt ned i pris. Fenomenet
er forresten ikke ukient hos oss, idet også vi til borger
lig elektrisitetsforsyning har regnet med installasions
energi utover den sikre års energi og begrepené «trekk
spillhestekrefter» og «Sareptafaktor» for kraftanleggenes
ydelse ter kanskje erindres fra tidligere diskusjoner om
disse ting. ’ |
Ennu et forhold spiller inn i dette tilfelle, nemlig at
der på forhånd var utsendt et meget fyldig dokument
som blev betegnet som selve foredraget og hvor endel tall
OMKRING DR. ING. F. LAWACZECKS FÖREDRAG I P. F. «<VOLK
WIRTSCHAFTLICHE WASSERKRAFTAUSNUTZUNG?>
var vesentlig anderledes enn i foredraget. Man blev der
ved innstillet på en viss grad av usikkerhet hos fore
dragsholderen forsåvidt angikk de norske forhold og
den blev under den korte diskusjon i P
. F. øket, idet
han tydelig røbet sitt ubekjentskap med våre beregnings
grunnlag, f. eks. over kraftfordelingsprisene og våre be
lastningsforhold. Det viser sig altså, at for å få en frukt
bringende diskusjon, må man snarest bli enige om måle
stokk og begreper, Sarepta-faktorer iberegnet, og få
klart fremstillet fra hvilke områder tallene skriver sig.
Foredragsholderens forslag om opdeling av fallhøider
ved vannfallsutbygninger vil naturligvis bare betinget ha
sin riktighet, og den tanke å få en rekke mindre anlegg
istedet for de store centraler har vi diskutert tidligere,
omenn ikke uttømmende. På dette område har utviklin-
gen hos oss gått i en retning, som mangesteds har ført
til store økonomiske vanskeligheter og en fortsatt disku
sion om den heldigste form for teknisk-økonomisk vann
fallsutbygning for elektrisitetsforsyningen vil sikkert
være ønskelig.
Dr. Lawaczecks meddelelser om hans trykkelektro
lyser bør våre fysikere opta til alvorlig behandling. Der
er anført at foredragsholderens angivelser av kWh-for
bruket pr. m? gass synes for små i forhold til erfaringene
fra norske anlegg med atmostfeerisk trykk, men alt tyder
på mindre energiforbruk ved trykkelektrolyse. Jeg hen
viser herom til et nettop utkommet verk av professor
Jean Billiter i Wien: «Die neueren Fortschritte der tech
nischen Elektrolyse», hvor forfatteren uttaler at man med
Noeggeraths elastiske diafragma synes å ha overvunnet
de store tekniske vanskeligheter ved trykkelektrolysoren
og.videre uttales: Da för die Druckelektrolyse noch der
besondere Vorteil höherer Ökonomie ins Feld gefiihrt
wird, ist die Tragweite dieser Neuerungen heute noch gar
nicht zu iibersehen, vielleicht ist sie dazu berufen alle
anderen Zellentypen in grossen Anlagen zu verdrången
und der Wasserelektrolyse neue Wege und Anwendungen
zu erschliessen.» ; . :
Efter forsøksresultatene med Noeggerath-Lawaczeck
trykksellen formodes, at de snart er driftsferdige, men
der uttales tillike, at det er et spørsmål om holdbarhet,
driftssikkerhet og anleggsomkostningene om de kan bru
kes i tekniske bedrifter.
Man står her ialfall foran nyskapninger på energi
overføringens område som må følges med interesse og
opmerksomhet. |
Som man vil ha sett av dagspressen er skibsreder
Fred. Olsen og direktør J. L. Aamundsen av H. M. Kon
gen hedret med henholdsvis kommandørkorset av 1. klasse
og ridderkorset av 1. klasse av St. Olavs orden.
Felles for begge de to herrer er det, at de og deres
virke har vært av den aller største betydning for norsk
teknikk, nærmere betegnet for den norske skibsbygnings
virksomhet. Og store verdier er takket være deres dyk
tige. uselviske og patriotiske virksomhet, på teknikens
som på andre områder, innvunnet for landet..
Det er imidlertid først og fremst deres fortieneste
som bærere og oprettholdere av norsk skibsbygnings
industri i en tung og betrengt tid som ligger til grunn
for utmerkelsen. Og «Teknisk ukeblad» vil derfor gjerne
føie sin lykønskning til de manges, idet vi uttrykker en
spesiell glede over at fortienester av norsk teknisk virk
somhet vinner frem til offentlig anerkjennelse.
56
. TEKNISK UKEBLAD Nr. 5 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
