Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 5. 5. februar 1931 - Kan vannkraft utbygges for 100 til 200 kroner pr. kW ved opdeling til små fallhøider? av A. B. Berdal - Einsteins siste erobring, av Edgar B. Schieldrop
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
med 2,5 til 3,0, og sannsynligheten taler for at ikke engang
en multiplikator 3 er tilstrekkelig når maskinstorrelsen skal
senkes til 1000 kW og fallet til 5 m. Ferst ved virkelig
heitrykksanlegg ved anvendelse av meget store maskin
enheter vil maskinanleggets pris synke nedover i retning
av de tall dr. Lawaczeck regner med. De foran nevnte
priser er fremkommet under skarp internasjonal konkur
ranse mellem leverandørene, og nogen nevneverdig senk
ning er neppe tenkelig uten at man gir slipp på kvaliteten,
for ikke å snakke om reduksjon til t/, som synes helt ute
lukket, hvis man da ønsker at maskinene skal kunne gå
rundt nogen år fremover.
Om mulig enda verre er overslaget for dammene over
elven; både plan og overslag er av den art at det overhodet
er vanskelig å kritisere. Det gjelder her en jernbetongdam
på 200 m lengde for optil 7 m vanntrykk og ca. 10 m total
høide til kronen. Dammen er ténkt utført som senkkasser
av jernbetong, som fløtes ut i elven og senkes ned på det
i forveien avjevnete underlag (grus). Spredt over dammens
hele lengde er — som nevnt foran — plasert 10 turbinkamre
med hevertinnløp og næsten 20 m lange sugerør. Det frem
går ikke klart av planen, men sannsynligvis er det meningen
at disse turbinkamre skal støpes ferdig på forhånd sammen
med damanlegget og fløtes på plass.
Overslaget er utført på den i sannhet enkle måte at
alle betongkonstruksjoner er antatt 10 — ti — centimeter
tykke, dog er lagt til for 20 cm ribber en syvendedel av
platens masse, hvilket svarer til ca. 3 m ribbeavstand.
Ribbene skal formodentlig støtte sig til 10 cm tykke mel
lemvegger, som er angitt for hver 5,0 m. Han har på denne
måte fått til resultat at der til denne 200 m lange dam skal
medgå 1230 m? jernbetong, og overslaget for alle bygnings
arbeider for et komplett kraftanlegg med 10 maskiner for
tilsammen 250 m3/sek. og med flomlep, lyder litt ompostert
for å få det klarere: |
1230 m? jernbetong å 150 Mk. ........ Mk. 185 000,00
Terzaghi-filter 200 A n Le4o 000,00
Mk. 225 000,09
og ”9 Wehre also 9 x 225000 = etwa Mk. 2 000 000,00”.
Nu, det fremgår av: masseberegningen at betongkon
struksjoner for de 10 turbinkamre pr. dam er uteglemt.
Bare disse vil efter et løselig overslag komme på ca. 25 000
Mk. pr. aggregat eller ialt 250 000 Mk. En av de uteglemte
poster er altså større enn hele overslagssummen. :
Vannulemper eksisterer tilsynelatende ikke og det
gjelder dog en elv med inntil 1500 m?/sek. |
Avievning av grunnen er glemt. Sjøsetning, transport
og opstilling av senkkassene er ikke nevnt, heller ikke
tetning efterpå av fugene mellem kassene. I beskrivelsen
angies at lekkasjen under senkkassene (i fundamentfugen
og gjennem grusen) «vollståndig und leicht» kan elimi
neres ved innpresning av cement i grunnen efterat kas
sene er plasert, men også dette er åpenbart en så billig
ting at det ikke var nødvendig å anføre noget derom i
overslagene. Nogensomhelst forsterkning av bunnen
nedenfor overløpene, som altså består av grus, er like
ledes ikke nevnt. At jernbetongplatene må gjøres 3 å 4
ganger så tykke som antatt for å holde vanntrykket er i
denne forbindelse bare en pølse
i slaktetiden. v
’Man regner ellers med muligheten for feil i overslag
på så og så mange procent, men for de overslag det her
gjelder, må. anvendes faktorer uttrykt ved hele tall. I
denne forbindelse kan det da være likegyldig om multi
plikator 1, 3 eller 8 vil være det mest passende.
- Det er umulig å behandle alle dr. Lawaczecks merke
lige ideer om vannbygning, men det er én ting vi ikke vil
undlate å nevne, da den er karakteristisk. ;
Både i sit foredrag i P
. F. og i sin plan for utbygning
av Isar, som vi her har behandlet, nevner han som argu
ment for å dele fallet i mange små trin, at man derved
opnår «den ausserordentlichen Vorteil» at der fåes et
magasin ved hvert anlegg, som
i den vannfattige tid kan
opta døgnvariasjonene. At man ved å bygge hele feltet
i ett trin får et magasin som er større enn alle de mange
små tilsammen, synes han ikke å være opmerksom på.
Det er helt utrolig at en ingeniør, eller for den saks
skyld overhodet nogen, kan resonnere så feilaktig og vi
har søkt efter en rimelig forklaring.
I hans foredrag står imidlertid ordrett:
«Die Kosten werden also i mehrfacher Hinsicht er-
niedrigt, eben durch die Unterteilung, erstens wird der
Wasserbau durch die Unterteilung sehr stark verbilligt,
zweitens wird durch die Speicherfåhigkeit der Becken
die installierte Leistung vergrössert» —
Nogen bortforklaring er altså ikke mulig. Det er vir
kelig så galt tenkt, som det er skrevet og. sagt. j
Overfor en mann som på sitt felt har et internasjonalt
navn kvier man sig for å bruke sterke uttrykk, men for
at disse overslag ikke skal villede dem som ikke selv
har anledning til å sette sig inn i saken, bør det være
sagt: det hele er uten den ringeste sammenheng med
virkeligheten. e ) e
* Under disse omstendigheter synes det unødvendig å
komme
:inn på det teknisk formålstjenlige ved de av
dr. Lawaczeck foreslåtte metoder ior vannkraftutbyg
ning. : !
EINSTEINS SISTE EROBRING
RUM, GRAVITASJON OG ELEKTROMAGNETISME
I ÉTT SYSTEM
Et kommentar av protesor, dr. Edgar B. Schieldrop.
For nogen dager siden ’lgste man i dagsavisene føl
gende telegram: a
«Pasadena (Californien). Professor Einstein. har
her offentliggiort en teori, der av videnskapsmennene
hilses som den mest revolusionære, der nogensinne er
fremsatt på det område. .
Det er lyktes professoren i en fundamental ligning å
dekke’ hele det område, som omfatter lys, tyngde og
elektromagnetisme.
Professor Einstein uttaler, at han tror, at han defi
nitivt har redusert. alle bets*dningsfllxliere naturlove til
denne ene teori. Men han advarte sine tilhørere om, at
den ikke kunde aksepteres fullt ut, før den var utviklet
ved ytterligere studium og eksperimenter.» .
&
Vi har bedt professor Edgar Schieldrop om ’en ut
talelse om, hvad dette telegram måtte formodes å inne
bære.
Professor Schieldrop uttaler:
«Efter Newtons opfatning — den klassiske — hadde
man på den ene side rummet, som man kan forestille sig
som en, riktignok meget stor tomkasse, og på den annen
side de fenomener som utspilles i dette.
I denne tomkasse befinner sig da, ujevnt fordelt, en
viss mengde materie, som er bærer av visse egenskaper,
K ee
vuf?*w,gäåw. AS e
FD A Ö
v A äa T
E
g 0
. SÖE 000
FF o 0 g SE se S
RR
ER N RR n
A AR N
Å
V K n
AN S s . A . _:..x,_—.._,_
58 TEKNISK UKEBLAD Nr.5 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
