Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 5. 5. februar 1931 - Einsteins siste erobring, av Edgar B. Schieldrop - Innvielsen av papirindustriens forskningsinstitutt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
treghet, evne til å utrense og motta kraftvirkninger m. v.
I denne kasse utspilles der en rekke fenomener som man
klassifiserer i to store hovedgrupper: Tyngdefenomene,
gravitasjonen, og de elektromagnetiske, hvortil også lys
ienomenene hører.
Giennem den almindelige relativitetsteori knyttes
gravitasjonen til selve rumlceren. Gravitasionsforholdene
er nettop det som gir det empiriske rum dets egenart.
Men de elektromagnetiske, herunder også de optiske,
fenomener, står fremdeles som en fremmed bestanddel,
innlagret i rummet. Man har lenge sokt å knytte de
elektromagnetiske fenomener sammen med gravitasio
nen, for dermed å kunne sammensmelte det hele i ett
felles system av tilbygninger. Det må antagelig være
dette som nu er lykkedes.
Man skulde være tilbøielig til å tro at denne nye
Einsteinske formulering av de nye universelle feltligninger
også tar hensyn til den moderne kvantafysikks fordrin
ger angående rmateriens, energiens og lysets atomistiske
struktur. Det kan bemerkes at den almindelige relativi
tetsteori intet bestemt postulerer m. h. t. f. eks. mate
riens atomistiske struktur, og følgelig heller ikke kan gi
nogen almindelig begrundelse for-
-dette eiendommelige
faktum — som sådant må man vel nu betegne det — at
materie, lys; energi, elektrisitet, overalt synes å optre
i bestemte kvanta. Energioverførelse opviser ikke bil
ledet av en kontinuerlig strøm, men heller av en forsen
delse i rask rekkefølge av små energipakker (energi
kvanta). Av en almindelig feltligning vil man nu måtte
forlange, at den på naturlig måte. gjør rede for denne
interessante og høist påfallende side ved den fysiske
verdens fenomener.»
INNVIELSEN AV PAPIRINDU
STRIENS FORSKNINGSINSTITUTT
Papirindustriens forskningsinstitutt fikk sin høitidelige
åpning lørdag 31. januar i nærvær av 120 innbudte, med
Handelsdepartementet statsråd Oftedal i spissen. Blandt
de fremmøtte såes for øvrig Universitetets rektor, pro
fessor Sæland, direktør Dahl i Arbeidsgiverforéningen,
Industriforbundets tidligere president, konsul Petterson,
og den nuværende president, disponent Throne Holst,
industridirektør Batt, professor. Schrmidt-Nielsen fra
N. T. H. samt for ovrig en lang rekke representative
skikkelser innenfor videnskap, neeringsliv og industri.
Styrets formann, disponent Christiansen, gav en over
sikt over instituttets historie og dets opgaver, hvorefter
statsråd Oftedal foretok åpningen. Man konstaterte med
stor glede den dype forståelse statsråden i sin åpnings
tale la for dagen overfor forskningens betydning for
utviklingen av vårt næringsliv og industri.
For øvrig vil begivenheten være kient fra dagspressen.
Papirindustriens forskningsinstitutt ledes av et styre
på 5 mann, nemlig disponent Magnus Christiansen, for
mann, disponent Alfred Bommen, disponent Kr. Morch,
disponent Chr. /. Brodtkorb og industridirektør Batt.
Instituttets råd består av følgende 16 herrer: Ingeniør
Dorentfteldt, ingeniør Bj. Fougner, overingeniør Skjenne
berg, disponent O. Bjørnstad, disponent H. Robsahm,
disponent Halv. Torgersen ir., disponent L. Bjønnes,
brukseier Joh. Collett, disponent E. Wahlstrom, disponent
Eilif Bang, disponent Leif Grogaard, disponent B. Ras
mussen, professor S. Schmidt-Nielsen, professor J. K.
Sandmo og professor H. H. Gran. ;
— Instituttets leder er, som bekient, dr. Sigurd Samuel
sen. Avdelingssiefer er ingenior E. Stefansen, N. T. H.,
for cellulose- og papirprøvningsavdelingen, ing. Kaare
Haug, N. T. H., for avdelingen for cellulosekokning og
fysikalsk-kiemiske undersøkelser av kokesyrene samt
ingeniør Chr. Anker, Zurich, for tremasseavdelingen.
Utenom disse er der ved instituttet alltid en å ’to
assisterende ingeniører, for tiden ingeniør Chr. Knudt
zon, N. T. H. Videre er der 4 laboranter, delvis med
teknisk utdannelse.
Lederen, dr. Samuelsen, gav «Teknisk ukeblad» føl
gende oplysninger om planene for og arbeidet ved insti
tuttet: .
- «Arbeidsplanen går først og fremst ut på: 1. Å finne
bedre metoder for fremstilling av cellulose, tremasse og
papir, såvel kvantitativt som kvalitativt. 2. Enn videre
arbeides der på å finne nye metoder for bedre å kunne
klassifisere råstoffenes og de ferdige produkters egen
skaner. 3. Sluttelig kontrolleres også hver uke en rekke
fabrikkers produkter, såvel kjemisk som mekanisk masse
og papir. å
4. Vår plan er også å tilstille samtlige oss tilsluttede
fabrikker korte resyméer av hvad som hender i papir
industrien verden over, idet vi gir dem en tidsskrifts
ekstrakt. 5. Vi kan også nevne at vi’gjennem kurser og
demonstrasjoner har forsekt å skaffe interesserte cellu
lose og papirfolk innblikk i de resultater vi har opnådd,
og også en oversikt over hvad der ved andre utenland
ske verksteder blir prestert. ; a
Hvad punkt 1 angår, så begynte vi våre kokeforsøk
over sulfit og sulfatcellulosen med å seke klarlagt hvor
hurtig lut, resp. syre, blev absorbert av ved under de
forskjelligste koneentrasjoner. Disse forsøk blev fort
satt under varierende temperaturforhold. Derpå begynte
selve kokeforsøkene, hvorunder vi forsøkte å finne de
beste sammensetninger för lut og syre, og videre å få
klarhet over de gunstigste trykk- og temperaturforhold
under kokets forløp. I alt har vi ved disse serier utført
ca. 1200 forsøkskok. |
Vår opgave var videre tallmessig å kunne klassi
fisere de forskiellige produkter. Det vil altså si ikke
alene å kunne angi brukbare kokebetingelser, men også
på en overbevisende måte fastlegge at massen kvan
titativt og kvalitativt holdt de tall man onsket å få frem.
Det kan muligens være av interesse å nevne, at vi
ved å overføre våre forsøk til fabrikkmessig skala (10
tonn kokere) har funnet meget god overensstemmelse
mellem fabrikkens og våre resultater.
For tremassens vedkommende har vi tidligere under
ingeniør Per Klems ledelse foretatt en serie undersøkel
ser, som strakte sig over ca. 2 år. Disse forsek blev
foretatt for å klarlegge slipetrykkets og skierpningens
betydning for massens kvalitet. e -
Våre senere arbeider over tremasse har gått ut på
å finne forbedrede metoder til tallmessig karakteristikk
av produktet, og våre resultater har vist sig å stemme
godt med de tall vi har funnet på papirmaskinen.
De undervisningskurser som har vært ?oldt, har hittil
vesentlig omfattet fabrikasion av sulfatcellulose og farv
ning av papir. Kursene har vert omfattet med levende
interesse fra bedriftenes side, og der har vert så mange
deltagere som man overhodet har kunnet ta med.»
Pnn em een—
i s TTP TE
i ttØ AF —— en o
! ” YTRDEd ERAAA MAE TR Nn
3 ."a%*w«Zz*%”’V.’,’A::”’A’/i’a"i IM N, VV
| E g D T
,;j;,; K £ v ;
: A E> ÅT A : . :
Möra Frbd ’.. en
A LL RR osa RRR
aa t AN - E : . ; eE EE
EEAM åSI r
ARI an MM Ø E ——r.sAM 3AM A
& mÄ EE U IM IA fz,f.lfm
æ / Å mT AM brr & par ANA A PEL
- J’; ,e p (,;/%*/?%h%—&w*?% dd da
. Å - öora gARR RMAÅ0 Prdr ap R see SdteG LRR
ii VØM Å ) å Å ;Vz%’*//(”?fDÅ
VR Å å ER SRT %m,,[»:,,;.,.. HE å ,,é VGAD sRe D PBMd Ra RE
LER B& V HIM >
Åf;g;*ä* LR ] ’Å;//%jåjåf// /f;w
KE ; mE & 00457 21EE
LE AAr a ACKEA
- Å z Æ A 45. e ptA, Å RRRIANST A
/ dad ädr erra ER |Å AP E SOM ISNP F E ST
r SSA ARR Å
i / ERR R? ; A E LR LY D KE Å
g EET : V V HMØM E å
- SRR H MNr%.M ad
en se SN .YE ;oE //*4
o 1 - | - v i M l
JV .>e se n trR
Å; ” f.;;?-,é% BT
l Å Hc Å% p : . lm D
9åbr T A A 2a 2 A :R
A
P 2 1 Ni / ; ; -
Pa R s s SSS |
/ 00 ) LLA æ
M L LRR 28
0 E Ø%%W%%%//Øø& R ;
%k L /4,/%;,(,%>%;?%/, & ”’*%?xfä”’//é.slm” E
| LLE Ø f/!”«’%’”:a—»
Rs sR .
ERr Sse E R 25 SSR RRR :
LØT
E A V A : E
Formalingsrummet. Fra høire: laborant Myhrvold, dr. Samuelsen,
ing. Knudtzon, laborant Hengsle.
5. februar 1921 TEKNISK UKEBLAD 59
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
