Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 6. 12. februar 1931 - Bidrag til rasjonalisering av våre maskingods-støperier, kvalitetsjern og formmaskiner, av J. Sissener - Varmebehandling av stål, av Bjarne Hauge, av A. R.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Foredragsholderen kunde ikke nok fordømme den
uvittige kilopriskonkurranse, som nu blev drevet støpe
riene imellem og som kun virket til skade for dem selv.
I det hele tatt mente ingeniøren at en rasjonalisering
og spesialisering måtte til også i denne viktige industri
gren, som han betegnet som verkstedsindustriens grunn
mur. Det hialp lite å kjøpe kostbare verktøimaskiner,
hvis man ikke samtidig rasjonaliserte den annen hoved
faktor — stepegodset. Det vilde veere bedre, sa han, hvis
de store verkstedsbedrifter — i tider som nu — kunde
bli enige om å drive 1 — ett — støperi for fullt belegg
istedenfor 3 med % belegg, så kunde ialfall det ene
bære sig, istedenfor at alle 3 skal gå med tap.
I annen del av foredraget omtalte han importen av
perlittgods og påviste videnskapelig ved plansjer og dia
grammer, at vi med våre støperiers egne hjelpemidler
og anvendelse av norske spesielle ruiernskvaliteter, kan
frembringe en god perlittstruktur. De resultater som var
opnådd ved Myrens iern stod ikke tilbake for «perlitt
iern» i fasthetsegenskaper. :
Han omtalte også fremstillingen av rustmotstands
dyktig gods og mente at man her hadde et nytt arbeids
felt for sig her hiemme. Likledes kom han inn på den
elektriske smeltning av jern og stål og redegjorde for
denne sak både fra et økonomisk, kvalitets og drifts
teknisk synspunkt, idet han bygget på sine mange års
erfaring fra utland og hjemland. Han regnet ut at elek
trisk smeltning i støperiene kun blev rentabelt ved stor
nroduksion og en kW/time-pris under 1 øre. j
Han rettet en kraftig appel til de norske ingeniører
om å nyttiggjøre sig det norske kvalitetsstøpegods.
Til slutt redegjorde ingeniøren for den fabrikkmessige
fremstilling av støpegods og omtalte her de store for
bedringer, det var lykkes ham å gjennemføre på Myrens
verksted, med overgang fra håndverksmessig til maskin
messig fremstilling.
Foredraget var ledsaget av ca. 60 lysbilleder med
diagrammer over de aller nyeste videnskapelige under
søkelser av jern.
Et utførligere referat av det interessante og tanke
vekkende foredrag vil bli inntatt i et senere nummer.
VARMEBEHANDLING AV STAL
Foredrag av direktør Bjarne Hauge i N. I. F. Oslo avd.,
Automobilingeniørgruppen, den 4. februar 1931.
Osloavdelingen av N. I. F., Automobilingeniørgruppen,
holdt den 4. februar under ledelse av gruppeformannen,
ingenior Mathiesen, et meget godt besøkt møte. I er
kjennelse av, at våre bilverksteder gjennemgående dess
verre må sies å ofre varmebehandlingen av stålet altfor
liten opmerksomhet, hadde gruppestyret anmodet direk
tor. Hauge ved Statens teknologiske institutt om å holde
foredrag om dette emne. En rekke verkstedsfolk var
innbudt og påherte sammen med gruppens medlemmer
den overmåte greie’ og lærerike utredning som direk
tøren gav.
! Eoredragsholderen gjennemgikk først grunnlaget for
varmebehandlingen, idet han gikk ut fra tilstands
diagrammet for de almindelige legeringer’ av iern og
kullstöff. Ved avkjøling fra flytende tilstand passeres
liquiduskurven i diagrammet hvor stålet går over i en
dels flytende og dels fast tilstand, inntil ved ytterligere
avkioling soliduskurven passeres, hvor det går overi fast
tilstand. Fortsettes nu avkijølingen efter at soliduskurven
er passert vil først kullstoffet og jernet forbli i en fast
opløsning. De krystaller stålet i denne tilstand er op
bygget av kalles austenitt. Avkijøles innen samme om
råde ytterligere, inntrer en forandring i stålet tross den
faste tilstand, og denne forandring ytrer sig noget for
skjellig eftersom stålets kullstoffgehalt ligger over eller
under 0,9 %. Ved kulgehalt under 0,9 fremkommer efter
hvert en legering med midlete kullgehalt 0,9 % bestående
av iernkarbid FesC med 6,67 % kullstoff (perlitt) og rent
iern (ferritt). Ved stål med over 0,9 % kull vil det ut
felles rene jernkarbidkrystaller, som kalles cementitt.
Når disse kullstoffrike krystaller med 6,67 % kull utfel-
i
les, synker kullstoffgehalten 1 resten av materialet; og
når den er kommet néd til 0,9 % faller resten ut som
. perlitt. )
Ved opvarmning foregår først en kornforfinelse, men
ved videre opvarmning begynner kornstørrelsen å tilta
i en meget betraktelig grad og stålet overhetes. Ved
opvarmning videre over soliduskurven vil stålet begynne
å smelte ved korngrensen — derved kan surstoffet gå i
forbindelse med jernet i det indre, og stålet blir da
«brent». ; :
Opvarmningen av stålet bør foregå relativt langsomt,
inntil man når 500 å 600 C for å undgå spenninger ved
ujevn opvarmning av stykket og man ber mest mulig
søke å hindre at luften kan komme til, så dens surstoff
avkuller materialet i overflaten.
Avkjolingens hurtighet har stor betydning og kan
reguleres innen vide grenser. : el
Spenningsglodning anvendes for å få utjevnet spen
ninger, som kan være opstått under smining eller vals
ning eller ved ujevn avkiøling. Stålet varmes da op til
ca. 600 C, hvorved. elastisitetsgrensen blir så lav, at
de vesentligste spenninger utievner sig. Spenningsglød
ningen er ledsaget av en omkrystallisasion, som ved de
lavere temperaturer foregår meget langsomt, men ved
600” C meget hurtig. Processen kalles rekrystallisasjon.
Den kan under tiden medfere en uheldig forgrovning av
kornene, som tyskerne kaller sprossning, oc som vesent
lig forekommer ved stål med kullgehalt under 0,15 4 og
er særlig generende ved 0,1 %. Materialer med spross
ning blir skjøre. Det viser sig at forskjexl«lige arbeids
processer, som foregår med stålet i kold tilstand, f. eks.
kuvning, stansning og klipning fremkaller betingelser for
sprossning.
- Hvis man for et stål med kullgehalt under 0,15 %
befrykter spenninger, bør det utglødes helt (til ca.
900” C) hvorved man undgår sprossning. :
Stålstøpegods er oprinnelig grovkornet og sprøtt og
må derfor på en hensiktsmessig måte gledes til fint
kornethet før det anvendes. . ; |
For å opnå fintkornethet hos stål med lavere kull
gehalt er smining mest effektiv. )
Man har ofte bruk for å gjøre stålet bløtt, f. eks. for
å gi stålstøpegods større seighet eller for å kunne utføre
bearbeidelse. Det blir da bløtglødet ved opvarmning til
en passende temperatur og langsomt avkiølet.
Herdningen er en av de vanskeligste processer i stål
behandlingen og krever megen erfaring. Det er av Stor
betydning at avkiølingen foregår med den riktige inten
sitet. Her spiller kjølemidlets fordampningsvarme en
stor rolle. Hvis denne nemlig er liten dannes lett damp
blærer omkring stålet som isolerer det, så varmen ikke
avledes. Det beste kjølemiddel bør ha den egenskap, at
avkiølingen først foregår hurtig og senere langsomt.
Anløpning tilsikter å gjøre et herdet materiale bløtere
og utføres ved hielp av en fornyet opvarmning og kan
foregå ved temperaturer mellem 70 og 525” C. Bløt
heten vil tilta temmelig kontinuerlig for stigende anløp
ningstemperaturer. = : |
Ved seigherdning blir motstandsevnen mot støt særlig
stor. Processen består av en vanlig herdning med efter
folgende anlepning ved høi temperatur (550—650” C).
Med innsetning forståes tilførsel av kullstoff eller an
dre stoffer til. stålet mens det ennu er i fast tilstand.
Innsetning kan skie ved forskiellige temperaturér — mel
lem 770 og 1000” C og foregår enten som kasseherdning,
idet stålet pakkes i kasser omgitt av et fast opkulnings
materiale, eller ved opkulning i flytende bad eller i ovner,
hvor det omstrømmes av gass. 9
Innsetningsprocessen avsluttes med en raskest mulig
avkjeling. Innsetningen må alltid: ledsages av en efter
behandling, idet stålet under innsetningen blir grovkor
net. Efterbehandlingen tilsikter å gi stålet påny en fin
kornet struktur og dette opnåes ved å glede det en eller
to ganger. ; ”
Den såkalte blåskjørhet hos stål er ennu nokså lite
utforsket. Den optrer når man har foretatt formgivning
i blåvarme (200—-300" C) eller når ståldeler sormm er
deformert kolde blir anlopet til blåvarme. Ved forskiel
lige arbeidsprocesser, f. eks. klipning og lokning, er det
70 TEKNISK UKEBLAD Nr. 6 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
