Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 6. 12. februar 1931 - Omsetningen elektrisitet-vannstoff efter Lawaczeck, av Carl Fred. Holmboe - Samfundsmessig vannkraftutnyttelse, av J. Gram - Bidrag til rasjonalisering av våre maskingods-støperier, kvalitetsjern og formmaskiner, av J. Sissener
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
lavt trykk. Herr Lawaczeck anfører selv at de store
gass-distribusiousselskaper i Tyskland benytter sig av
trykk på 25 atm. i hovedrørledninger med f. eks. 400 mm
diam. Med det kjennskap vi har til tyskernes grundig
het i proiektarbeider, bør man ikke /nære nogen tvil om
at der også er undersøkt alternativer med høiere trykk.
Let merarbeide som skal ydes av en komipressor for å
komprimere gass til 200 atm. sammenlignet med 25 atm.
er nemlig meget minimalt. Ovenfor opgir ieg kraitfor
bruket ved kompresjon av 1 m” vannstoff til 200 atm.
til 250 Watt/h. Ved kompresjon til 25 atm. er kraft
torbruket 170 Watt/h, altså 80 Watt/h pr. m” mindre.
Man vil finne ved ä gjennemregne bestemte eksempler
basert på samme drittstorhold, at en okning av trykket
tra 25 til f. eks. 500 atm. ikke vil medføre. nogen vekt
besparing av rørledningen. Når man betenker hvor sterkt
volumet reduseres ved, trykkstigning fra 25 til 500 atm.,
så skulde foranstående påstand i torste øieblikk synes
selvmotsigende. Ser man imidlertid på trykktaps
tormelen:
l
Ap=K. -v
. V?
p d 7
hvori Y er gassens spesifike vekt i kg pr. m”, v hastig
heten i meter pr. sekund / og d rørledningens lengde og
diameter i meter, så fremgår herav at trykktapet ved
samme rørlengde og hastighet øker proporsionalt med
den spesifike vekt og omvendt proporsjonalt med rør
ledningens diameter. ;
Ved å gjennemregne et bestemt eksempel basert på
utnyttelse av 250000 kW på en avstand av 200 km med
et trykk av 25 og 500 atm., kommer man til en rørled
ningsvekt av 50 tonn pr. km for lavtrykksledning og
58 tonn pr. km for høitrykksledning.
Foruten de to foran berørte spørsmål, er der en hel
rekke andre spørsmål der kommer i betraktning, f. eks.
driftssikkerheten, akkumulering av gass ved variabel
belastning, driftutgifter andre enn kraftutgifter, nødven
dige reserveanlegg o.s.v. og ikke minst den omstendig
het at vannstoffet ved overføring og distribuering i sig
selv ikke representerer en så ideel energiform som den
elektriske, der lett og billig kan omformes til mekanisk
arbeide, varme, lys og til kjemiske reaksjoner.
Det vil av det foregående fremgå at ieg for den nær
meste fremtid har liten tro på Dr. Lawaczecks umodne
proiekter.
p. t. Hamburg, den 6. februar 1931.
4 AMFUNDSMESSIG
VANNKRAFTUTNYTTELSE
I sitt foredrag i P
. F. den 27. januar 1931 uttalte
Dr. ing. Lawaczeck, at man i skogrike distrikter hadde
en vidunderlig utvei til: brenselsforedliug ved å brenne
trekull som husindustri for så ved å la trekullene for
binde sig med vannstoff å frembringe bensol og bensin.
Han kom ikke nærmere inn på enkeltheter, men det
kan jo kun være en hydreringsprocess, han tenkte på.
Da ieg har fulgt hydreringsproblemet ganske nøie fra
dets første tid og i 1928 holdt foredrag om dette i P
. F.,
ter jeg ha berettigelse til å uttale mig om saken i all
korthet. ,
Teoretisk er det. mulig å hydrere kull uten nogen
samtidig tilsetning av’olie, men utbyttet av kraftstoffer
ersså minimalt, at det ikke kan komme i betraktning.
Fortrinsvis kan vannstoffrike stenkull og brunkull hydre
res, anthracit og trekull er minst skikket for hydrering.
Hydrering av olier og tiære er derimot nu en teknisk
virkelighet, der ér to store anlegg i gang i Tyskland og
der bygges flere i Amerika og Japan. De tyske anlegg
anvetdte visstnok fra først av kull og olie sammen under
hydreringen, men efter hvad ’der er lekket ut gjennem
den mur av hemmelighet, som omgir disse anlegg, er
kull-eller brunkull som direkte materiale forlatt og der
hydreres utelukkende kullenes flytende destillasjonspro-
dukter.
De to tyske anlegg var i den tid de blev bygget be
regnet å ville koste 48 og 220 millioner Rm. og Dr. Ber
giuss’ forsøksanlegg i Mannheim, som ieg har besøkt stod
visstnok i 4-—5 millioner. Disse tall rimer jo ikke helt
med en bensolfremstilling som husindustri. .
- Trekull kan nok få sin betydning for drift av laste
biler og traktorer med trekullgass fremstillet i genera
tor på vognen, men hydrering av trekull til bensol og
bensin ved hielp av vannstoff får ennu og antagelig lenge
betraktes som en fager drøm.
Dr. J. Gram,
kjemiker ved Statsbanene.
BIDRAG TIL RASTJONALISERING
AV VÄRE MASKINGODS-STWPE
. RIER, KVALITETSJERN OG
FÖRMMASKINER |
Sammentrengt referat av ingeniør /. Sisseners foredrag
i N I. F. Oslo avdeling den 6. februar 1931.
Foredraget som var et stipendieforedrag av ingeniør
Boe’s fond, tildelt stipendiaten i 1927, gikk ut på en
beiysning ay den norske støperivirksomhet i sin helhet
og hvad der måtte gjøres for å bringe denne på høide
med utlandets. ; |
Foredragsholderen baserte sig dels på sin sbvesial
utdannelse, dels på sin praksis i Amerika og Tyskland
og ’herhjemme som driftsleder for Myrens verksteds stø
periavdeling og på sin befatning med elektrisk jern- og
stålsmeltning. Han hadde dessuten i de forløpne 4 år
toretatt utstrakte studiereiser for fondets midler til våre
naboland samt Tyskland, Frankrike, Schweiz og Italia.
Foredraget blev inndelt i følgende avsnitt: 1. Kon
centrasjon med påfølgende modernisering. 2. Kvalitets
gods og dets anvendelse til rasionalisering av konstruk
sjonene. 3. Elektriske smelteovner fra økonomisk syns
punkt. 4. Legert stepejern. 5. Rustbestandig støpejern.
6. Varm-behandling. 7. Rasjonalisering av den fabrikk
messige fremstilling.
Han kom til å begynne med inn på den norske pro
duksijon av støpegods, som han fra et økonomisk drifts
messig synspunkt karakteriserte som høist urasijonell.
Han anslog mengden av fabrikert støpegods her i landet
til ca. 30 000 tonn årlig i de to siste år, og verdien herav
til 10 å 15 millioner kroner, mens produksjonen før kri
gén var 60 000 tonn årlig. Og dertil kommer at produk
sjonen fordeler sig på ikke mindre enn 100 forskiellige
bedrifter. ’
Ser man bort fra nogen ganske få, hvor produksjonen
andrar til 12002000 tonn, ’er gijennemsnittet for de
resterende 80 å 90 bedrifter sunket helt ned til gjennem
snittlig ca. 200 tonn pr. år. | ( |
Foredragsholderen kunde ikke karakterisere den
slags virksomhet som industri, men mere som hånd
verksmessig virksomhet i det små. Faktum er at,vårt
lands produksjon av støpegods’nu er det halve av hvad
det var for krigen. Hvad er det som har bevirket denne
nedgang? | ;
7
1. De høie lønninger hos oss i forhold til utlandets.
2. Manglende rasionalisering.
3. Utlandets rasionaliseringsarbeide.
4. Stålstøpegodsets fremmarsi. :
5. Den norske «klatte»-virksomhet, d. v. s. en gjen-
nemsnittlig produksjon pr. støperi av kun 1/10 av f. eks.
Tysklands gjennemsnittsproduksion pr. stoperi. .
Ingeniøren hadde regnet ut at der ved sammenslut
ning av f. eks. 6 større støperier i Oslo til et stort felles
støperi vil kunne opnåes store direkte besparelser. som
han anslog til minimum 30 000 kroner årlig for hvert av
av disse ved fellesdrift. Hertil kom de store besparelser,
som kunde opnåes ved fellesutnyttelse av alle maskiner
og verktoi, som enkelte av disse 6 allerede hadde an-
skaffet.
12. februar 1931 TEKNISK UKEBLAD 69
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
