Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 7. 19. februar 1931 - Et misforhold ved ishasvrådet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
— DEN POL
YTEKNISKE FORENING A
78. ARGANG 19: FEBRUAR 1931
REDAKTØR: ØYVIN LANGE
INNHOLD
Et misforhold ved ishasvrådet. Forsek med ~Viking"-Balataremmer. Spenningsregulering i kraftnett. Titelsidekonkurransen for T. U.
Et telegram. Edgar B. Schieldrops tiltredelsesforelesning som professor. Ordet fritt. Fremtidig telegrafdrift med moderne linjer cg apparater
A/S National industris fabrikkanlegg i Sandefjord. Fotogrammetri. Hjertesukk. Samfundsmessig vannkraftutbygning. T. U. og bedriftene
Georg Brochmann. Norsk teknisk museum. Personalia, Teknisk undervisningsvesen. Foreningsefterretninger.
TIL REERN EETaERALERAL ETERRTLEE TRTRELL AREATANDE AAARETEATODAEERERHLO AA RUREEDDEDEED AAAASEEDREEUTAAAAA ATETAAADIE RTE RTEDETEL NÄÄÄuuÄÄÄuuAouuÄoÄNuÄÄÄÄAÄ(u uÄÄ uuÄ AÄuÄuÄÄoÄ
Det store ~arktiske treklover”, Nansen, Amund
sen og Sverdrup, er borte, og de store opdagelses
ekspedisjoners tid er forbi. Desto viktigere er det
at den nulevende generasjon har fostret menn som
kan verne om den store arv efter de store pionerer,
og som kan påta sig vaktholdet om Norges arktiske
interesser. Lykkeligvis har vi mennene, og tre av
de fremste av dem som i denne henseende har inn
lagt sig fortjenester av vårt land dosent A. Hoel,
ingeniør Anders K. Orvin og dr. ing. Gunnar Horn
stod 13. ds. som foredragsholdere i N. I. F., Oslo
avdeling. Og alle tre var de medlemmer av N. I. F.
Deres foredrag viste oss hvad der var utrettet
med hensyn til åpning av nye muligheter for norsk
tiltak i arktiske egne. Og bak den objektive og
bramfrie fremstilling skimtet man med desto større
tydelighet deres egen personlige innsats, og betyd
ningen derav. Men foredraget forespeilet oss også
hvad vi kunde tape hvis vi ikke i fremtiden sørget
for et pålitelig og — fremfor alt — kyndig vakthold
om våre interesser.
Vi kan umulig se det som en blott og bar til
feldighet at disse tre menn’som har fått utrette et
så betydningsfullt arbeide for vårt lands interesser
i Ishavet, at de samtidig representerer — eller står
i ner forbindelse med — teknikken. Ti hvilken
utdannelse, hvilket virke kvalifiserer bedre for det
praktisk-videnskapelige arbeide i arktis enn inge
niørens? Og ifølge sakens natur, har vi også i hoi
grad hatt ingeniorene behov under vår eksploitering
av disse strok. Ved siden av —ja foran — fangst
mennene er det dem som har ydet den sterste inn
sats der nord. To tall av dosent Hoels tabeller er
i så henseende såre talende: I løpet av 25 år,
1905—1930, har nordmenn hentet verdier for 263
millioner kroner fra de arktiske strøk. Herav har
fangstmennene hentet de 100 mill. kroner. Men inge
niørene er det som planlegger og leder all bergverks
drift der nord, og den har innbragt oss 163 mill. kroner.
ET MISFORHOLD VED ISHAVSRÅDET
Altså er ingeniørens virke overordentlig betydnings
fullt i utnyttelsen av våre arktiske intéresser. Med
full honnør overfor både fiskerens, fangstmannens
og grubearbeiderens innsats, så har vi med støtte
i disse tall lov å si at ingeniøren er den betydnings
fulleste faktor der nord. |
Og dog har ingeniørstanden ingen representant
i Ishavsrådet. Dosent Hoel er vel et av rådets mest
verdifulle medlemmer, men han er ikke ingeniør.
Han er cand real., og hans medlemsskap i N. I. .F.
er ekstraordinært.
Vi forela dosent Hoel spørsmålet om hvorvidt
ingeniørene burde ha en representant i Ishavsrådet.
Jeg har tidligere anbefalt en henvendelse
herom,” svarte dosent Hoel, ,,det er ikke bare
billig og rimelig at ingeniørstanden blir represen
tert i Ishavsrådet, men det er også rasjonelt og
gagnlig av hensyn til rådet selv og de norske inter
esser det skal vareta.”
Før rådets opnevnelse utgikk der en henstilling
fra bergingeniørenes forening om åbli representert
i rådet. Henstillingen var anbefalt av N. IL F.s
hovedstyre og av dosent Hoel, og man hadde grunn
til å tro at lnyndigheteneä vilde vise sig forståelses
fulle og velvillige. Det kom derfor som en overra
skelse at der ingen ingeniør blev opnevnt.
Nu blir saken tatt op igjen, med henstilling om
at rådet blir supplert med en ingeniør. Når vi gir
henstillingen vår varmeste støtte, så har vi her
råd til å se bort fra det mer følelsesmessig betonte
ønske om å se et rettferdighetskrav fra ingeniørenes
side imøtekommet.
Det er tilstrekkelig -å holde sig til kjennsgjer
ningene og tallene. Og disse sier i all enkelhet at
ingeniøren har båret og vil komme til å bære en
hovedandel i byrdene av og fortjenesten ved de
arktiske egnes nyttiggjørelse for Norge. For sakens
skyld og for landets interessers skyld bør derfor en
ingeniør gies plass i Ishavsrådet.
TEKNISK UKEBLAD
N
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
