Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 7. 19. februar 1931 - Fremtidig telegrafdrift med moderne linjer og apparater, av Abild - A/S National industris fabrikkanlegg i Sandefjord - Fotogrammetri, av K. S. Klingenberg - Hjertesukk, av E. Slåtto - Samfundsmessig vannkraftutbygning, av Alb. Hiorth
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
stone eller Creed, idet telegrammene perforertes på en strim
mel, som ved hjelp av et sendeapparat sendte strømimpulser
til mottagerstasjonen, hvor et mottagerapparat fremstillet
en strimmel kongruent med den der sendtes. Ved å sende
denne strimmel gjennem en delvis omkonstruert Bar-Loc
skrivemaskin, blev det mottatte telegram nedskrevet på
en almindelig telegramblankett. Apparatet var i bruk i ca.
12 år mellem Oslo—Bergen og arbeidet med et øvet personale
aldeles utmerket, og det skyldes dette apparat at telegraf
forbindelsen under krigen mellem Oslo—Bergen var tilfreds
stillende, idet telegrammet umiddelbart efter ankomsten
mekanisk blev nedskrevet på blanketten. Apparatet var
komplisert, fordret et øvet personale
og hadde sterke meka
niske påkjenninger, hvorfor vi i 1916 gikk ’over til Siemens
hurtigapparat. Ligner Murray, kun kommer telegrammet
frem i typetrykk, men kan også fåes perforert på en strim
mel hvis det skal videresendes. Bergens engelske korre
spondanse sendes på denne måte over Oslo. . Det er også
bygget efter femimpulssystemet. Dette apparat anvendes nu
på alle våre innenlandske hovedforbindelser, til Tyskland
og England. Angående effektiviteten
skalnevnes at mens
man under krigen, mellem Oslo og Stavanger, måtte arbeide
hele degnet rundt med Morse dx, holdtes trafikken til enhver
tid å jour, da Siemens blev opsatt på denne forbindelse i
begynnelsen av 1917. Da der for en del år siden blev sterk
klage over forsinket trafikk mellem Norge og England,
hvor Creed-apparatet var i bruk; blev Siemens apparat inn
fert på denne forbindelse og med godt resultat.
Skal jeg kort karakterisere telegrafens standpunkt for
øieblikket her i landet, så har vi Siemens typetrykk-hurtig
apparater i drift mellem alle våre trafikkcentrer samt til
England og Tyskland. Creed-apparater til Sverige og Dan
mark og ellers Morse enten som simpleks, dupleks (eller
kvadrupleks) mellem de øvrige stasjoner. Utenfor de egent
l[iglef telegrafstasjoner formidles telegramtrafikken pr.
elefon. ;
På grunn av landets langstrakte form er man tvunget til
å arrangere centralpunkter eller knutepunkter, hvad vi i tele
grafen kaller optagelsesstasjoner, hvor telegrammene for
de enkelte deler av landet samles og derfra videresendes til
en annen optagelsesstasjon, hvor det igjen videresendes
enten til bestemmelsesstasjonen eller en annen optagelses
stasjon. Av sådanne større stasjoner har vi i Finnmark
Hammerfest og Vadsø, i Nordland Lødingen og Bodø, i
Trøndelag Trondhjem, for Vestlandet Bergen og Stavanger
og for Sørlandet Arendal og for Østlandet Oslo. Det er vel
klart at enhver optagelse fordyrer og forsinker telegram
befordingen, hvorfor man må bestrebe sig for å redusere
denne optagelsesekspedisjon til det minst mulige, hvilket
ideelt vil si, at alle landets telegrafstasjoner ber ha direkte
forbindelser innbyrdes. For driften har dette gkonomisk
betydning. Den siste statistikk viser at gjennemsnittsantall
ekspedisjoner pr. telegram er 4,27, med en utgift ved sta
sjonen av kr. 0,32 pr. ekspedisjon. (Fortsettes).
A’S- NATIONAL INDUSTERIS
FABRIKKANLEGG I SANDEFJORD
NU ER DER ATTER LIV I DEM
En rekke år lå A/S National Industris fabrikkanlegg
i Sandefjord tomt og ubenyttet hen. For et år siden
flyttet imidlertid Brødrene Corneliussens mek. verksted
derinn. W
«Sandefjord Blad» forteller at den nye bedrift fra
sin oprettelse blev fulgt med stor spenning og interesse,
og nu har bladet spurt ingeniør Carl Corneliussen om
bedriftens hittidige forløp.
Ingeniør Corneliussen er fornøiet, og forteller at National
Industris anlegg passer utmerket for hans bedrift. «Vi
har, forteller han videre, naturligvis måttet foreta endel
omlegninger og innredningsarbeider; vi har således !agt
om det elektriske nett og vann- og varmeledninger, og
blandt annet ved en stor skillevegg mellem smien -og
verkstedet innredet det hele efter vårt behov. Men an
legget er i det-hele tatt så praktisk bygget både med
hensyn til kontorer og verkstedrum at vi vilde ha byg
get det slik selv, så godt passer det. |
I det forløpne år er der montert 50 moderne arbeids
maskiner som setter oss i stand til å utføre presisions
arbeide. Vi har fått system i fremstillingen og er rede
til å møte alle krav på området, såvel når det gjelder
harpuner som hvalfangstutstyr i det hele tatt.
Verkstedet beskieftiger for tiden 30 mann.»
FOTOGRAMMETRI
I «Teknisk ukeblad» nr. 2—1931 står en anmeldelse
av Georg Brochmanns «De store opfinnelser».
I tilslutning til anmeldelsen skulde ieg gjerne ønske
oplyst angående forfatterens avsnitt «Fotogrammetri»,
at Norges geografiske opmåling i mer enn 10 år har
anvendt den stereofotogrammetriske målemetode med
tilhørende automatiske optegningsapparat. Herunder er
metoden rasionelt utviklet og satt i system hos oss.
Forut for den stereofotogrammetriske målemetodes an
vendelse var der i flere år gjort forsøk med den enkle
fotogrammetriske målemetode. ;
Direktøren for Norges geografiske opmåling
Oslo, 7. februar 1931.
K. S. Klingenberg.
HJERTESUKK
Herr redaktør!
Når skal vi i rubrikken: «Ledige stillinger», finne de
virkelige annonser og ikke bare: Se N. N. dagsavis.
I dagspressen bør der stå: Se «Teknisk ukeblad».
E. Slåtto,
bergingeniør.
Vi slutter oss i overordentlig høi grad til den ærede
innsender. ’ Red.
SAMFUNDSMESSIG VANNKRAFT
UTBYGNING
Et tilsvar fra ingenior Älb. Hiorth.
Herr redaktør!
Nåt herrene dr. Vogt og ingeniør Berdal kritiserer
Dr. Lawaczecks foredrag — som var betitlet «Samfunds
messig vannfallsutnyttelse» — ut fra sin egen, konstruk
tørens — relativt sterkt limiterte horisont, så må sådan
kritikk a priori bli mindre virkningsfull, den kan endog
neppe rekke målet. Når herrene ennvidere bruker — og
som senere hen skal eftervises — misbruker, hertil ikke
autoriserte dokumenter, så mister ytterligere kritikken
den ved de megetsterke ord tilsiktede virkning.
Ut fra dette sitt presens og retrospektive konstruk
tør-stade forsøker herrene å redusere in absurdum Dr.
Lawaczecks foredrag, som trekker liniene op for. en
iremtidig utvikling, vekk fra den nuværende, øieblikkets,
som ikke i noget land kan betegnes som «samfundsmes
sig» i den forstand, som av Dr. Lawaczeck fremholdt.
Når, for sitt formål herrene finner det hensikts
svarende å anvende mot ham, Dr. Lawaczecks egne kon
struksioner (av den svenske stats nu verdensbekiente
turbiner ved Lilla Edet), som Dr. Lawaczeck vel kierner
minst likeså godt som sine herrer kritici(?), da skyter
vel herrene temmelig langt over mål. Disse turbiner, —
som i sin tid bare for 4 år tilbake — blev: verdenskjente
(se billedene), er det, som deres likeså velkjente kon
struktør, vil vekk fra nettop ved de av denne samme
konstruktør skapte nykonstruksioner; når begge, eller
en av de to unge herrer; måtte ha bragt det tilnærmelses
vis så vidt i sitt ene fag, som Dr. Lawaczeck har lyk
kedes i flere retninger, så vilde de med nogen rett kunne
/
19. februar 1931 TEKNISK UKEBLAD 81
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
