Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 7. 19. februar 1931 - Fremtidig telegrafdrift med moderne linjer og apparater, av Abild
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
der den dag idag arbeides, selvfølgelig tillempet efter ut
viklingens og tidens krav.
Jeg skal her kun holde mig til de tekniske sider og be
gynne med landlinjene. Disse er nu som den gang over
jordiske og i det vesentligste bygget med samme materiell
tillempet efter de erfaringer man i tidens løp har høstet.
Dette må jeg omtale nærmere, da anlegg av linjer ved den
gamle telegrafi efter det gamle system, var den vesentligste
del av et anlegg og den del av anlegget som kostet penger.
I og med den beste utnyttelse av disse linjer avhang i første
rekke økonomien. Linjer eller tråder måtte man ha mellem
de steder hvorimellem der skulde telegraferes, likegyldig
om trafikken var stor eller liten. Telegrafingeniørenes
arbeide har derfor den hele tid gått i retning av gjennem
en tråd å presse det størst mulige antall telegrammer i den
kortest mulige tid, derved blev linjeanleggets utgift pr. tele
gram drevet ned til et minimum. Dette kunde kun gjøres
mellem de store trafikkcentrer ved innførelse av apparat
systemer med stor ydelsesevne, men her støter man igjen
på den vanskelighet at sådanne apparatsystemer er dyre i
anskaffelse og temmelig dyre i drift,-spesielt er utgiftene til
personalet pr. telegram større enn ved det enkle apparat
system: Morse. Det gjelder altså her å finnedet rette for
hold mellem linjer; apparatsystemer og personale. Hertil
kommer momenter som ,ikke kan lates ut av betraktning,
nemlig hurtighet og sikkerhet. I og med at et lands kommu
nikasjoner utvikles, stiger også fordringene til hurtige
telegraf- og telefonforbindelser.. Jeg skal nevne endel
eksempler fra min egen praksis. Da jeg i slutten av 70-
årene og begynnelsen av 80-årene var ansatt som assistent
i Arendal og Bergen, var det almindelig at telegrammer fra
og til disse byer blev liggende op til 4 å 5 timer uekspedert
på stasjonene, og det var ikke sjelden under linjevanskelig
heter at telegrammer innlevert i børstiden i Bergen blev
ekspedert utover natten eller næste dag. Bergens hele
utenlandstrafikk gikk den gang over Egersund og Arendal.
Publikum klaget aldri; man trodde det måtte så være. Før
krigen var jeg en gang oppe på Tysklands kabelstasjon til
Amerika: Emden. Der viste stasjonens direktør mig som
et kuriosum endel telegrammer mellem London- og Berlin
børsene, som sendtes frem og tilbake over de atlantiske
kabler, til tross for at begge børsene stod i direkte telegraf
forbindelse med hinannen. Hvad var så grunnen? = Jo,
vedkommende børsherrer hadde funnet ut at man vant
nogen minutter ved å sende telegrammene via New York.
Utgiftene til telegrammer spilte ingen rolle; tiden var hoved
saken. En Wiener-telegratmann fortalte mig for et par år
siden, at man der stadig hadde klage fra en korrespondent
når han ikke fikk svar på sine Londonertelegrammer på
10 minutter. Nu antar jeg at telegrammer mellem Oslo og
Bergen bruker 50 å 60 minutter fra innleveringen ved
skranken -til avlevering til adressaten. Herav går ca. 10
minutter til den egentlige ekspedisjon, den øvrige tid med
går til transport innen stasjonsområdet, utbringelse m. v.
For åvinne tid ved transporten innen en telegrafstasjon,
anvendes nu som oftest mekaniske transportinnietninger,
hvor man tidligere benyttet bud. Ved Oslo telegrafstasjon
transporteres telegrammene fra skranken ved et rullende
bånd til et centralpunkt
i ekspedisjonslokalet, hvor de like
ledes mekanisk fordeles til de bestemte ekspedisjonsplasser.
Ankomne telegrammer sendes på samme måte, like efter
mottagelsen
til samme centralpunkt, hvorfra de på me
kanisk vis sendes til utskriften, eller i tilfelle de skal videre
telegraferes eller telefoneres, til de dertil bestemte plasser.
» Lignende transportinnretning har man i Bergen, og er nu
almindelig ved de sterre stasjoner overalt i verden. :
- Det er merkelig hvordan alt nytt meter motstand. Ferste
gang jeg så en sådan mekanisk innretning for transport av
telegrammer, var i Frankfurt a/M 1889. Man moret sig
nermest over den mann som hadde arrangert dette. Nu er
hans idé slått igjennem overalt. | ;
Man har også ved forandringen av tegnsystemet, alfabetet,
forsøkt å opnå større økonomi.
Alfabetsystemer.
- Som mine herrer antagelig kienner til består Morse
alfabetet av en kombinasjom av punkter og streker. Der
ved blir en bokstav f. eks. ,,e” kort, idet den kun består av
en prikk : en enhet, mens f. eks. Ø består av en prikk og 3
streker eller 13 enheter; de øvrige bokstaver blir en mellem
ting herimellem, mens tall og tegn blir lengeré. I de senere
år har man i telegrafen innført et system hvor hver bokstav
eller hvert tegn består av en kombinasjon av 5 like lange
strømstøt + eller —, derved kan man få 32 tegn eller ved be
nyttelse av skiftning, som ved en almindelig skrivemaskin,
de almindelige forekommende bokstaver og tegn samt en
del av disse kombinasjoner til styring og regulering av selve
apparatet. Derimot ikke både store og små bokstaver.
Ved de internasjonale tekniske kongresser ’(C. C. I. T.)
som blev avholdt i Berlin i 1926 og 1929, er män kommet
til enighet om et ensartet alfabet efter femimpulssystemet,
hvorved alle appaårater der bygges efter dette system og
ellers uavhengig av konstruktive enkeltheter, vil kunne
arbeide sammen.. Enkelthetene ved systemet er dog ikke
endelig vedtatt, men vil bli forelagt den næste telegraf
konferanse til godkjennelse. Samtidig vil der bli fore
slått et ensartet klaviatur, motsvarende de almindelige
skrivemaskiner. Herved skulde enhver som kan skrive på
skrivemaskin, kunne , håndtere et telegrafapparat efter
dette nye system. s i
Man vil efter femipulssystemet kunne opnå adskillig
hurtigere ’ekspedisjon på telegraflinjene, idet det samlede
antall impulser for et telegram i forhold til Morse-systemet
vil reduseres fra 5 til 3. Dette forhold vil ikke alene ha inn
flytelse på ekspedisjonstiden, men også transmisjonens
elektriske godhet vil i tilsvarende forhold forbedres.
Allerede i 1908 tok vi her i landet i bruk typetrykkappa
rater efter femsystemet, idet Murray-apparater blev innført
og benyttet mellem Oslo og Bergen. :
Jeg skal nu beskrive utviklingen av apparatsystemene hos
OSS. »
Morsesystemet har den hele tid vært anvendt. :
I begynnelsen manuelt og med deén hurtighet håndrift
kan yde. Da trafikken blev større og der blev knapt med
linjer, gikk man over til Morsesystemer, hvormed linjene
bedre kunne utnyttes. De ferste forbedringer kom i 80-
årene ved anvendelse av dupleks og kvadrupleks, hvormed
man på en og samme tråd kunde sende to og fire telegram
mer samtidig. Disse apparater blev opsatt på våre hoved
forbindelser mellem: Arendal, Bergen, Trondhjem, Oslo og
Stavanger. Da trafikken ytterligere tiltok, blev Wheat
stonesystemet tatt i bruk. Jeg vil her i parentes bemerke
at dupleks senere alltid har vert anvendt ved alle våre
telegrafsystemer. Telegrammene stanses eller perforeres
ved et apparat med tre tangenter: punkt, strek og mellem
rum med Morsetegn på papirrimser, som man derpå sender
med stor hastighet med spesielt dertil konstruerte sende
apparater (transmitter) gjennem linjen. På denne måte
kan man sende optil et par hundre ord eller mere i minuttet.
Telegrammene fremkommer på mottagelsesstasjonen i
Morsetegn på en papirrimse, denne nedklebes og må av
skrives enten med hånd eller med skrivemaskin på alminde
lige telegramblanketter førenn de kan utsendes til adressaten.
Denne fremgangsmåte
tar selvfølgelig tid og faller kostbar.
Engelskmannen Creed har konstruert et mottagerapparat,
som direkte overforer de mottatte Morsetegn over en per
forert papirrimse. Denne trykte papirrimse nedklebes på en
almindelig telegramblankett og utsendes til adressaten.
Slike telegrammer har vel de fleste sett. !
" Istedenfor perforeringsapparater med tre tangenter blev
senere konstruert perforeringsapparater, hvorved hver enkel
bokstav perforertes ved en enkel nedtrykning av en tangent.
Det karakteristiske for Wheatstonesekspedisjonen og der
med likeverdige systemer er den at en eller flere telegrafister
kan sette op eller nedskrive telegrammene på en strimmel,
som da senere kan sendes gjennem linjen. Dette får spesiell
betydning ved et nett som vårt, hvor man har forholdsvis
få linjeforbindelser mellem trafikkcentrene. Inntrer der
nu stans f. eks. p. g. a. linje- eller atmosfæriske forstyrrelser,
så kan personålet allikevel gjøre telegrammene ferdige til
forsendelse på linjen uavhengig av linjens tilstand. En
mangel — bortsett fra Creed — er at de mottatte telegram
mer må avskrives på almindelige blanketter. Denne del av
ekspedisjonen representerer en temmelig stor forsinkelse og
arbeide. Under krigen, da vår telegramtrafikk var enorm,
blev disse telegrammer ofte liggende
i timesvis på stasjonene.
da man manglet personale både til perforering og avskrift.
Som tidligere nevnt-anvendtes fra 1908 Murray-apparater
mellem Oslo og Bergen. Apparatets opbygning lignet Wheat-
80 TEKNISK UKEBLAD Nr. 7 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
