Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 8. 26. februar 1931 - En heldig opnevnelse - Forsøk med „Viking“-balataremmer, av R. Lutz (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
og det vil kunne bli av avgjørende betydning for
hele utvidelsesspørsmålet.
- 8o0m skjønsmenn opnevntes fylkesmannen i Møre,
Trygve Utheim, formann, ordfører i Bergen, direk
tør og ingeniør R. J. Lorentzen og driftsbestyrer ved
Skiensfjordens kommunale kraftselskap, ingeniør
N. Traaholdt. .
Herr Utheim er, foruten å være en dyktig admi
nistrator, om enn jurist, så dog en av våre mest
tekniske” fylkesmenn, idet en vesentlig del av
hans arbeide i Møre har vært viet ordningen av
tylkets tekniske anliggender. Han har her grepet
inn med en heldig hånd, og har bevirket vesentlige
forbedringer i fylkets økonomi.
(Fortsettelse fra nr. 7, side 77.)
Av professor, dr. R. Lutz.
4. Sammenstilling og diskusjon av forsøksresultatene.
I tabellene nr. 2A og 2B er resultatene sammenstilt
således at de for enkelte remmers vedkommende er ordnet
i grupper alt efter den benyttede skivediameter (D), og
innenfor hver gruppe i henhold til de undersøkte remhastig
heter (v). %
Som man ser, foreligger overhodet ikke nogen forsøks
resultater for enkelte av de i tabell nr. 1 opførte remmer
(rem nr. 10—12 og 14—16). For andre (rem nr. 4, 5, 8
og 9) foreligger de kun delvis, forsåvidt sistnevnte remmer
kun blev prøvet på skiver av mindre diameter, nemlig av
500 henholdsvis 350 mm Ø. Årsakene til denne begrensning
av undersøkelsens omfang ligger i begrensningen av pendel
elektromotorens ydelse.
Hver rem blev jo belastet ved en nogenlunde konstant
nyttespenning kr i kg/cm? remtverrsnitt i henhold til fabri
kantens belastningsdiagram. Den påkrevede motorydelse
vokste ’således med bredden og tykkelsen av remmen og
dessuten naturligvis med remskivens diameter og omdrei
ningstall. Ved gitt ydelse må altså skivediameteren redu
seres med tiltagende remtverrsnitt under forutsetning av
et visst maksimalt omdreiningstall. Dette ferte ved store
remtverrsnitt til at selv den minste anvendte skivediameter
(350 mm) forlangte en motorydelse som man ikke disponerte.
Men selv
i det tilfelle at motorydelsen strakk til for å
drive en rem av stort tverrsnitt ved en bestemt skivedia
meter, optrådte en innflytelse som hindret driften endog
ved en mindre diameter. Rem nr. 13 (5A) f. eks. lot sig
enda preve på remskiver av 500 mm Ø, men ikke mere på
sådanne av 350 mm Ø, skjønt ydelsen, det samme omdrei
ningstall forutsatt, herved blev mindre. Da løp remmen
ujevnt og huggende inntil den til slutt rutsjet. Selv en meget
betydelig akselbelastning bedret ikke forholdet, like så litt
som en økning av remhastigheten. — Antagelig ligger
årsaken i flatetrykksforholdene mellem rem og skive.
Innen en viss grense forbedres ved en bestemt akselbelast
ning remmens anlegg mot skiven og dermed overføringen
av omfangskraften ved en nedsettelse av skivediameteren,
d. v. s. en forhoielse av flatetrykket. Går man imidlertid
for langt med denne forheielse, lider remmens struktur.
I det foreliggende tilfelle har man jo med ’en mellemting
mellem væskefriksjon og friksjon mellem faste legemer å
gjøre, idet impregneringsmidlet til en viss grad virker som
en remsmuining. Nåes ved altfor små skiver, d. v. s. alt
for høie flatetrykk, grensen for impregneringsmidlets kohæ
sjon, så begynner remmen å rutsje. Det viste sig også i
slike tilfelle at remmens indre flate var oprevet.
Dessuten må man være opmerksom på at anvendelsen
av tykke remmer på små skiver medfører et ugunstig for-
FORSØK MED «VIKING>BALATAREMMER
1, kn
km = /2(p
hold mellem remtykkelse og skivediameter, så at remmens
bøiningsmotstand hindrer et godt anlegg av remmen mot
skiven.
En fullstendig forsøksserie foreligger efter det foran
gående kun for remmer med 3 innlegg, altså 3,6 mm tyk
kelse. Undersøkelsen av disse remmer vil således være
best skikket til å skaffe oplysninger angående visse stør
relsers lovmessige forløp. Forøvrig er remmene også for
såvidt egnet dertil som deres tykkelse står i et rimelig for
] 1 : ; ;
hold (ca. (280 100) til de anvendte skivers diametre
(1000—350), altså et forhold som utelukker høie bøinings
spenninger.
A. Friksjonstall, belastningsforhold.
Prøvene foregikk som bemerket på den måte at rem
menes belastning og dermed deres nyttespenning (kn I
kg/cm? remtverrsnitt) blev valgt i henhold til fabrikantens
bestemmelser, og så ved akselbelastningens (Sa) nedsettelse
blev dennes grenseverdi opsøkt. Man konstaterte med andre
ord ved hvilken verdi av Sa en rem begynte å gli og falle
av. Gikk man så litt opover igjen med Sa, så var dermed
dens praktisk enda nettop mulige grenseverdi funnet. Selv
folgelig foregikk denne opovergang med en viss usikkerhet
hvad forskjellen i Sa mellem glidningens og den rolige gangs
begynnelse angår, så at små feil ved bestemmelsen av Sa’s
praktiske grenseverdi og dermed i det lovmessige forløp
av de sterrelser som var avhengige av Sa, ikke lot sig undgå.
— Bestemmelsen av den minst mulige verdi av Sa har stor
praktisk betydning, idet man ved anvendelse av denne verdi
forhindrer unødig forspenning i remmen og dermed øker
dennes livsvarighet.
Utgangspunktet ved prøvene, altså valget av bestemte
verdier for kn og dermed av tangentialkraften T = [- kn
(hvorved / = remtverrsnitt i cm?), fastlegger akselbelast
ningen Sa, forsåvidt friksjonsforholdene er kjent. Det er
jo (kfr. foran):
Sa T 1
eller21/,= 5%
/Zf /2]: e
T e—1
d.V.S.Sa=; ./(P=;-_i—_—l;8=€”a/:
Som tidligere angitt, pleier man å betrakte & = 0,33
(d. v. s. €
2 og u = 0,22) som en passende utkastverdi
for tekstilremmer, og av denne fulgte erfaringsverdien
km = 39, d. v. s. ikke übetydelig større enn i almindelighet
antatt (kfr. s. 75).
Ingeniørene Lorentzen og Traaholdt vil være dette
blads. lesere så vel kjent, at en nærmere introduk
sjon er overflødig. De er begge dyktige admini
stratorer, og de er ansette og fremtredende repre
sentanter for ingeniørstanden.
Vi hilser denne opnevnelse med glede. Ikke bare
fordi to standsfeller har fått et hedrende og kre
vende tillitshverv, men meget mer fordi det syn
som ligger til grunn for opnevnelsen, er riktig,
samfundsmessig sett. Departementet harher vist
evnen til å treffe det riktige, og vi håper at denne
opnevnelse vil vise sig symptomatisk for den frem
tidige praksis. :
26. februar 1931 TEKNISK UKEBLAD 89
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
