Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 8. 26. februar 1931 - Rettferdighetskravet fra Vestfold - 53 års virke i norsk telegrafvesen - En heldig opnevnelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ombygning fremmes. Den forhistoriske forbindelse
distriktet nu har, har satt distriktet langt tilbake
i konkurransen. Og sporbruddene ved Drammen og
Eidanger har forvandlet Vestfoldbanen fra en
overskuddsbane til en underskuddsbane, som hvert
år tynger budgettet med hundretusener.
Det vil ikke bare være retferdighet, men også
god økonomi å ombygge Vestfoldbanen til bredt
spor. Denne ombygning vil sikre Vestfold den plass
i det moderne Norge som det for landets skyld har
krav på.
53 ARS VIRKE I NORSK
TELEGRAFVESEN
VED CHEFINGENIGR ABILDS FRATREDEN
Lørdag 28. fratrer chefingeniør Abild efter nådd alders
grense sin stilling som den øverste tekniske leder av vårt
telegrafvesen.
Sivert Rasmussen Abild er født i Flekkefjord i 1860.
Han gjennemgikk telegrafkurset i 1877 og mottok i 1878
sin første ansettelse i telegrafvesenet, nemlig som telegrafist
i Arendal. I 1879 blev han ansatt i Bergen, og fra 79 til 83
gjennemgikk han Bergens tekniske skole. I årene 84—86
gjennemgikk han den tekniske høiskole i Darmstadt, hvorpå
han efter endt utdannelse blev ansatt som teknisk assistent.
i telegrafstyret i 1886. Efter 12 års virksomhet i denne
stilling blev han i 1898 Iste ingeniør og i 1900 overingeniør,
hvilken stilling han innehadde i 19 år. I denne tid var han
to ganger konstituert telegrafdirektør, nemlig i 1905 og
1908. I 1919 utnevntes han så til sin nuværende stilling
som chefingeniør idet han i 1926 også blev telegrafstyrets
fagchef. 0
Herr Abilds virke i telegrafetaten omfatter altså, iberegnet
den tekniske utdannelse, 53 år og 2 måneder. Det er en
enestående lang arbeidsdag, men den har også vært av
grunnleggende betydning for en av våre viktigste etater,
I A laa & d
2E TR rSN AIE ETR O REE N MIM : !
A Æ å : i
A gA V tT
r Sa bad
E å f N i Ze :
SRTR TDSRSo R D. arr Fa a : Pr SN AA . i
eSS
Sa e R i SIPR i
ÖR
N S gEE T
a V ;
E - R
po S OT e S N S :
P A : snd
SSSERSa AR b AER SN J Nr d SRR rF ER å :
Kn nd å DR S ER a
FSEE AN AS a A g d
P *«X’ R :
SE RRSS SSS EET N SE aM EI dd iI alB G
e ]
Kl R N
F & T RR N E T
e p
p R SSS P ae e e gda RR R
ee *XYX*X) : N__ Y E |
a& e E
:waitk*%x*%?*åæ*ä i å F R
eer = ]
R ; å E
*Xxg”»*x*w Å Sm0 0 A E
R : p
p xXN*&«,w*Å xx?—;%*äx?g S- A en SR A
T
oa å
K
S . Aa eda aie
å
axs”sQ&_;&%g&x > e
A ; A L OSR S
I R
RA 0 R
RT - D Sn e t
2n M n
1e
v R 50 L ee
A 0 aSRU p
.E aEE 9TP b e ä : B
LRT
) æ deE , V
- a ,.’*_-_,_. PE
HR E A A a A K SD E nsp
A EK EE e ee l k m Si
og dermed for vårt hele land. Han har fulgt vårt telegraf
vesen fra dets barndom og telefonen fra dens tilblivelse i
vårt land, og i 1931 står han stadig på den tekniske ut
viklings høide og ser sig tilbake over de halvthundre år.
Skjønt chefingeniør Abild helst vil se fremover, og skjønt
utviklingen på dette område gjerne kan ta pusten fra en
adskillig yngre, så er han enda ikke fornøid. Han vil ha
mere fremskritt enda, han vil videre og stadig videre frem,
slik som hans foredrag i P
. F. — offentliggjort idag
i
vårt blad — til fulle viser. Og karakteristisk er i så hen
seende det svar vi fikk, da vi spurte hvad som hadde inter
essert ham mest i disse 53 år.
,Det er forbedring av telegrafsystemer og apparater.”
Og så fulgte navnene på en rekke apparater og systemer av
aller nyeste dato. Slik taler og tenker ikke en trett og gammel
mann, en mann som er sakket akterut. Og de vakre takkeord
i P
.F
., som stilte hele hans virke i perspektiv, formådde
heller ikke å utløse annen reaksjon enn en henvisning til de
hypermoderne apparater, som stod og ventet på å bli
demonstrert. Kort sagt, det er bittert og tilsynelatende
meningsløst å tre tilbake når man vitterlig har så meget
man ennu burde få lov til å utrette. Vi skulde imidlertid
kjenne ham dårlig omvi trodde at han fra
1. mars 1931,
trakk sig tilbake i sitt skall. Hans interesse vil nok fremtidig
som før være lys våken i begivenhetenes brennpunkt.
Men embedsmannen skal få nyte sitt otium. Det kan
han bruke til å tenke tilbake på den tid da der ikke fantes
et telefonapparat i Norge, og han kan jevnføre den med
situasjonen idag. I denne veldige utvikling har hän hatt en
avgjørende og ledende andel. Og han kan trekke sig til
bake med bevisstheten om at det kun har vært meget
få nordmenn forunt å ,,bygge sitt land” slik som S. R.
Abild har gjort det. | .
EN HELDIG OPNEVNELSE
Offentlig styre og stell, i stat som kommune, blir
1 våre dager mer og mer infisert med teknikk, og
dette gjelder i desto høiere grad jo mer fremskredne
vedkommende kommuner er. I sådanne admini
strasjoner er i virkeligheten de fleste virksomhets
grener direkte eller indirekte hvilende på — eller
sammenflettet med — tekniske sporsmål. Og disse
gjennemtrenger hele kommunens vesen og blir av
fundamental betydning for hele dens økonomi. Det
behøver ingen nærmere begrunnelse og påvisning
at det som her er sagt, i serlig grad gjelder
såvel de to moderne og velordnede storkommuner,
Oslo, og Aker, som Akershus fylkeskommune.
Spørsmålet om en sammenslutning av de to
kommuner har som bekjent, lenge vært fremme i
diskusjonen. I statsråd fredag opnevntes så tre
skjønnsmenn, som skal avgi en uforbindende ut
talelse om hvad det med hele Aker utvidede Oslo
skal betale Akershus fylke i erstatning for Aker
herred som skatteobjekt og parthaver i hele
fylkets økonomi, Rånåsfossen m. v. Selv om skjøn
net er uforbindende, så vil det falle med stor vekt,
88 TEKNISK UKEBLAD Nr. 8 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
