Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 8. 26. februar 1931 - Forsøk med „Viking“-balataremmer, av R. Lutz (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Forsøkene har nu vist at grenseverdiene
for friksjonen
ligger betraktelig høiere enn herved forutsatt, d. v. s. den
benyttede verdi for km tilsvarende lavere. Forsåvidt har
altså fabrikanten ved sitt belastningsdiagram bedemt frik
sjonsforholdene på en ganske riktig måte. Den minste og
den største verdi for & optrer begge ved rem nr. 6 (4A)
hvorved:
ØPmin = 0,593
—0,60 d.v.s. emin. — 3,90g8mumin. > 0,44
(Pmaks.=0,855NO,86 » €maks,
* 12,80gl«€maks. > 0;8
Skivediameteren D og remhastigheten v var:
ved ømin. : D = 1000 mm v — 8,7 m/sek
» Pmaks.
: = 500 ,, —12,9 ,,
. Betrakter maån friksjonsforholdene ved remmene med
3 innlegg (nr. 1—5), fordi man der, som fremhevet, har en
næsten fullstendig forsøksserie, så følger:
Pmin, — 0,624
—0,62 d.v.s. emin. >> 6,2 og umin. —0,47
:/ rem nr. 3(3 C); D = 750 mm; v — 6,4 m/sk. / -
0,80
Pmaks. = 0,835 A 0,84, d.v.s. Emaks. 1 1,1 og Mmak5’N0,76 .
:/rem nr. 2 (2 B);
D = 750 mm;
v>>17,5 m/sk.:/: — 0375
allene stemmer sodt med de som angår alle remmer. 0,70
Tallene stemmer godt med de som angår alle remmer.
Skivediameterens (D) innflytelse på & får man når
Pmiddet tfor hver diameter blir søkt. : |
Tabell nr. 3: Ppmiddet
= I(D).
Nr. Rem- 350 500 P= 750 1000
betegnelse mm /
6 4A 0,845 0,842 0,737 0,630
7 4B 0,798. 0,728 0,806 - — 0,683
8 4C ” — 0,782 0,762 -
9 4D 0,753
13 HA 0,749
Middelverdi: 0,757 0,754 - 0,748 0,666
”” 0,731 ’
På det her undersøkte område hvad skivediameter og
remhastighet angår, vokser således den midlere verdi for &
med avtagende skivediameter (fig. 6), hvilket antagelig må
føres tilbake til de foran omhandlede flatetrykksforhold.
Verdiene er imidlertid ikke bare funnet i avhengighet
av skivediameteren (D), men også av remhastigheten (v).
Forsåvidt denne skulde ha nevneverdig innflytelse på &,
vilde det i fig. 6 fremstilte forhold mellem & og D trenge ,
en korreksjon. — For å skaffe klarhet i så henseende, blev
også v’s innflytelse på & undersokt.
Da de forsøksresultater som er opført i tabellene. 2 A
og 2 B angår remhastigheter som ikke er like ved de under
søkte remmer og skivediametre, tillot tabellenes tallmate
riale ikke nogen umiddelbar sammenligning av -verdiene
ved forskjellige D, men ved like v. Det måtte en interpo
lasjon av v-verdiene til, og denne er blitt foretatt ad
grafisk vei. Små feil var naturligvis herved ikke til å undgå.
— For hver rem og hver skivediameter blev nemlig funk
sjonen & = f(v) opsatt som kurve, så at dermed også »
for andre v-verdier enn nettop tabellenes kunde avleses. Har
man nu sådanne kurver for en rem og for alle skivediametre
denne rem er prøvd -på, kan man ved å tegne ordinater for
bestemte v-verdier gjennem denne kurveskare, finne & for
de forskjellige skivediametre og herav middelverdien
(Pmidael) for vedkommende v-område. Derav folger ømiddel =
f(v). — Som undersekte hastigheter er valgt: v =5,
7,5, 10, 12,5, 15 og 17,5 my/sek. | |
Som man ser av middelverdien, er v’s innflytelse på
Pmiddel På det her gjeldende hastighetsområde ikke ube
tydelig (fig. 7), og dermed kan ømiddel-Vverdiene i tabell
nr. 6 ansees som tilstrekkelig sikre, i ethvertfall for pro-
0,65
0,60
0,55
0,50
00,45
T
abell nr. 4: Pmiddet = f(v)
13 5A 0,750 0,773
Middelverdi: 0,7556 0,7368 0,7363 0,741 00,715 0,7543
0,74
530 %S 4030 /2,5 1S0 — IT5
0,80
Å
075
0,70
0,65
0,60
0455
0,50
0,45
jekteringen. Med andre ord: For forsøksområdet kan, når
man vil regne med litt sikkerhet .
en midlere verdi: p —0,7
» minste » : 28050
betraktes som fastlagt. Den sistnevnte vil altså først og
fremst kunne anvendes ved utkastberegninger. — Iså til
felle blir: i A
5240 u = 0,444 Ja=n/f
T 5
Sa=—-=-—T
9 3
. kn
| 1
km
=kr+ ?/a »
Hvad 4 Q angår,
så følger dens maksimum ved maksimum av k; (6,3 kg/em?;
kfr. foran) og ved fabrikantens forutsetning at kamiddel » 21,8
kg/cm?: !
21,8
kM = 6,3 + 1/2 0—6— AL 24,5 kg7cm2.
Denne verdi holder sig innen de sedvanlige grenser.
Vil man ved utkastberegninger holde sig enda mer på
den sikre side, kan man gå ut fra p = 0,5
d. v.s.e =3,0 u = 0,350 em
verdier som gjerne blir forutsatt for lærremmer. I så til
felle blir: | : !
TU
p
k
kM =kf+1/2ä:kj+ kn
= 6,3 + 21,8 = 28,1 kg/cm?
Også denne verdi er tillatelig.
» = 0,6 (til 0,5)
vil således representere passende projekteringsverdier, hvor
ved den øverste ifølge forsøkene kan anvendes uten risiko..
1 3A 0,702 05785 0,749 0,653
25 R 0,738 0,748 0,770 0,674
3 3C 0,761 — >. 0,725 0,679 0,690
4 3D 0,736 702 0,745
5’ 3E 0,696
Rem- åig]g- 5 75 30 195 15 17,5
AN nelse m/sek
1 3A 07715 0,713 - 0,723 . 0,726 0,705 0,706
2 3B 0,783 0,719 0,706 0,741 | 0,723 — 0,837
3 3C — 0,757 0,691 0,685 0,703 — O,717 — 0,720
4 3D 0,736 0,736 07750 +0,753 ;
5 3E — 0,677 — 0,675 |
6 4A 0,832 . 0,794 0,727 . 0,748
7 4B - 0,803 0,743 + 0,753 — 0,775
8 4C - &0,772 - O,7TTT — 0,773 :
9 4D-. 0,725 — 0,770
S m w
S OP P v R
o S S S S
PumvecF (’l/) |
| oc |
| S Ø Å
V | 5
C S 3 C N o
S S å S b S
| | S
FIG.AT |
I v ”Vserk
N
02 TEKNISK UKEBLAD Nr. 8 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
