Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 8. 26. februar 1931 - Vestfoldbefaringen - Vestfoldbanen får støtte av Hovedstyret - Fremtidig telegrafdrift med moderne linjer og apparater, av Abild (slutning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
(Avslutning fra nr. 7, side 81.)
Chefingeniør Abilds foredrag i P
. F. den 10. februar: 1931.
Telegrafdriftens ulønnsomhet.
Som mine herrer av den her skildrede utvikling vil forstå,
er bestrebelsene stadig gått i retning av ved forbedrede
apparater ålutnytte det forhåndenværende linjemateriell best
mulig og å øke dets effektivitet. Arbeidet må da nød
vendigvis gå i den retning, da telegrafen i de fleste européiske
land alltid har vært lite lønnsom. England har såvidt jeg
vet i de siste år hatt et underskudd på telegrafen av ca.
11/, million £. Noget lignende er tilfelle med de fleste andre
land. Norge har i budgettåret 1928/29 hatt et overskudd
av ca. kr. 63 000 på en anleggskapital av 14 millioner. Det
er derforblitt en nødvendighet å få nedsatt driftsutgiftene
mest mulig, så meget mere som telegraftrafikken p. g. a.
telefonen har en nedadgående tendens. :
-Hvad er det nu som gjør driften av telegrafen ulønnsom?
Jo, : |
1. De hittil brukte linjer faller kostbare både i anlegg,
drift og vedlikehold,
" +2. Apparatene er teknisk kompliserte og forlanger et
spesielt for giemedet utdannet personale m. m.
Det er med disse kjendsgjerninger som grunnlag der nu
overalt arbeides for å nedsette utgiftene ved telegram
befordringen. . | ;
Jeg skal nu forsøke å klårgjøre hvordan dette forsøkes
opnådd, og her har.man fått en uventet hjelp i telefonen,
ikke direkte, men gjennem bygningen av de moderne telefon
linjer. I de land hvor man har et større telefonkabelnett,
kan dette benyttes til telegrafering uten å redusere kablenes
verdi for telefoneringen. Disse telefonkabler gir absolutt
driftssikre og billige telegraflinjer, idet man i de siste år har
løst dette på en glimrende måte ved hjelp av vekselstrøm
og Jlavfrekvenstelegrafi. ’ Vekselstromstelegrafi arbeider
med stroammer med den samme frekvens og styrke som
telefonen:1 med et frekvensbånd mellem 400 og 1750 Hz.
Dette frekvensbånd deles i 6 eller i den siste tid i 12 fre
kvenser, som fremstilles enten med vakuumrør eller nu
alltid med dertil spesielt konstruerte maskiner. Enhver av
disse frekvenser kan benyttes til en telegrafforbindelse uav
hengig av de øvrige. — Frekvensblandingen — 6 eller 12 —
sendes ut på et kabelpar og blir på den annen ende av
dette — mottagerstasjonen — fordelt over silkjeder, for
sterket og likerettet og ledet til det rette mottagerapparat
FREMTIDIG TELEGRAFDRIFT MED MODERNE LINJER
OG APPARATER |
på samme måte, som et jernbanetog over en pens sendes
inn på det rette spor. På denne måte kan der på en enkelt
dobbeltledning i en telefonkabel sendes intil 12 telegrammer
samtidig og uavhengig av hverandre. Benyttes et dobbelt
par, kan der således sendes 24 telegrammer. Man beslag
legger altså ved denne metode ett eller to telefonpar. Det er
den ene metode. Ved den annen lavfrekvenstelegrafi
trenges ingen spesiell ledning, idet denne samtidig kan be
nyttes både til telegraf og telefon samtidig
og helt uav
hengig av hinannen.
Som muligens de av mine herrer som var tilstede ved mitt
foredrag over moderne telefoni vil erindre, påviste jeg at
telefonen for overførsel av tale brukte et frekvensbånd
mellem 300 og 2400 Hz. Frekvensbåndet under 300 Hz er
således fritt og kan benyttes til telegrafering. Et sådant
arrangement vil fremgå av lysbilledet. Her er anbragt på
samme ledningspar, en telefon- og telegrafforbindelse. Til
å skille disse to frekvensbånd ut fra hinannen anvendes to
’kjedeledninger, således at der foran telefonapparatet settes
en kjede med en grensefrekvens av 160 Hz og for telegrafen
en med 60 Hz. Disse kjedeledninger virker som elektriske
penser, der sender telefonstrømmene til telefonapparatet
og telegrafstrømmene til telegrafapparätet. —På linjen
blander derimot de forskjellige frekvenser sig sammen. På
denne måte er det f. eks. mulig at to abonnenter i Trond
hjem og Oslo taler sammen samtidig som Trondhjem og
Oslo telegraferer innbyrdes. ;
Et underjordisk telefonnett byr således samtidig tele
grafen de samme forbindelsesmuligheter som telefonen
selv, og vel å merke uten forøket utgift til linjene. Ut
giften kommer kun på spesialinnretningene for telegrafe
ringen. | |
Da rikstelefonen i 90-årene blev vedtatt her i landet,
var en av hovedargumentene for telegrafens overtagelse
av rikstelefonen, at telegrafen hadde sine stolperekker utover
det hele land ferdig til å opta telefontrådene. Nu er for
holdet omvendt ved telefonkabler
da disse leverer telefgraf
linjer så å si gratis. å
Man har på denne måte opnådd en absolutt sikker og
feilfri telegraflinje med små anleggsutgifter og minimale
vedlikeholdsutgifter i sammenligning med friluftsledninger..
Man ser at forholdene nu er totalt forandret, idet linjenes
kostende som fer var det vesentligste, nu er redusert til et
minimum, der hvor man har et telefonnett.
q
drag vil kunne tiene som mønster for fremtidige arran
gements av lignende art på, hvordan denslags spørsmål
skal utredes. : o
En svakhet ved afferen var - man tilgi oss den
spøketulle digresjon den strålende gjestfrihet og den
charmante traktering man ’overalt blev til del. De 1%
dag da 50 mann spiste sig gjennem Vestfolds. byer vil bli
12 an to - ; . , S hs T
:le x** m Nä_ SE Wså ;&xx » x’%(k a"’Å« i ; , i
—A -nt em a _
br åA D e | Oæ*v* i
k å A F et H ei .ee i e
0F *4’333 ÅW; m 3 ’
E a P rn å e Ral . Bl
PSo FÆARGT. -— Å % J f——-;-x;gw..*g»g;- a : .-_»:*:—,gs::x v
KÅ R DÅ SRSM W&ww pp
r
L5 å | Bl 0 EP A
SR tP K V EK A p :
SS A eee eE M :
A Sa , ! Li — os
SE
S e sö n å| B nØ JIE R M
SSe A eEE BA n e
if : . S : RE *es
L, . . : os ; Å B S
|; i $ . ; MSE x v
Kå N v : + . ; "
Rr | : Ne : .
På Eidanger stasjon. Til venstre smalsporet
; og til høire bredsporet tog.
minnerike i byenes — og mennenes historie. Men det
innbyr også til den betraktning, at når man kan servere
denslags tross sporbruddet, ia i Horten endog tross to
sporbrudd, så kan det ikke stå så dårlig til i Vestfold
allikevel. Men fra spøk til alvor. | .
Vi vil ikke avslutte denne efterbetraktning uten å vie
et par hyldestens linier til stadsingenior Liaaen, Larvik,
for hans glimrende arrangement av propagandaen og
for hans fortrinlige tale i Larvik samt — sist men ikke
minst — til direktør, ingeniør Lindboe, Tønsberg, for
hans praktfulle arrangement av selve befaringen med
alle dens detalier, og for den glimrende måte hvorpå han
som reisemarskalk utrettelig og med smil om munn,
tok sig av hver enkelts velbefinnende.
VESTFOLDBANEN FAR STØTTE
AV HOVEDSTYRET
Statsbanenes hovedstyre har behandlet spørsmålet
Vestfoldbanens omlegning til bredt spor. i
— Man besluttet enstemmig å anbefale at denne ombygning
iverksettes så snart de økonomiske forhold tillater det.
96 TEKNISK UKEBLAD Nr. 8 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
