Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 8. 26. februar 1931 - Fremtidig telegrafdrift med moderne linjer og apparater, av Abild (slutning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Jeg har på lysbilledet opsatt et skjema for telegrafisk
forbindelse for alle byer søndenfor Namsos til Oslo. Skje
maet representerer en samlet linjeforbindelse på ca. 20 000
km dobbelttråd. Dette nett vilde utført med overjordiske
telegraftråder koste ca. 14 millioner kroner mot kr. 700 000
på et forhåndenværende telefonkabelnett. Ved-beregningen
er her forutsatt dobbeltlinjer for telegrafen, som for våre
forhold gir en overordentlig stor driftssikkerhet. Hertil
kommer verdien av de kabelpar som vekselstrømtelegra
fien benytter, og som ikke brukes til telefoni kr. 800 000.
Det hele koster således samlet ca. I*/, million kroner eller
ca. 1/,, av hvad et telegrafnett efter våre nuværende syste
mer vilde koste. -
Såvel vekselstrøm som lavfrekvenstelegrafi kan benyttes
på luftledninger, men disse gir ikke den samme driftsikker
het som for et kabelnett. -
Der er i telegrafstyret utarbeidet en plan hvorved våre
viktigste stasjoner over våre nuværende telefonlinjer skal
forbindes med lavfrekvens. Apparater er bestilt for en for
bindelse mellem Finnmark og Trondhjem, hvorved Finnmarks
trafikken sydover kan /ekspederes direkte.
Ved den vending telefonteknikken nu har fått, er op
fatningen angående linjenes utnyttelse ved hurtigappa
rater til det ytterste i.de siste år helt forandret, og her er
det amerikanerne som har tatt ledelsen og nu efterfølges av
de andre land. Grunnen hertil er, som jeg nettop har for
søkt å klarlegge, at man ved de moderne telefonkabler,
som- nu slår igjennem overalt, har fått så mange og billige
telegraflinjer til sin rådighet, at man kan førlate det gamle
system med hurtigapparater m. m. Som eksempel på hvor
hurtig dette omslag er kommet kan jeg nevne at på C. C.
I. T.s Berliner-konferanse i 1926 beskjeftiget man sig sterkt
. med sporsmålet om ytterligere å utnytte telegraflinjene
ved å benytte flere hurtigapparater samtidig på samme
tråd, det såkalte panelsystem. Fabrikantene gikk i gang
med kostbare forsak og forberedelser til fabrikasjon. Prøve
apparater blev vist. På næste konferanse likeledes i Berlin
vi 1929 var dette spørsmål helt bortfalt. Det blev ikke en
gang nevnt. Man gikk her den motsatte vei, idet man isteden
anvendte tilstrekkelig. antall linjer med manuelle enkelt
drevne apparater. Den almindelige skrivemaskin var nu i
forgrunnen.
Det er nemlig en kjensgjerning, bekreftet av erfaringen,
at personalutgiftene til hurtigapparater pr. telegram er
større enn ved almindelige manuelle apparater, og ekspedi
sjonshastigheten er ikke større, snarere mindre.. Bestreb
elsen er samtidig gått i den retning å øke disse apparaters
:ydelsesevne og forenkle deres konstruksjon, hvorved
spesialbetjening blir unødvendig; derved senkes betjenings
utgiftene pr. telegram ytterligere. :
Man festet sig ved skrivemaskintypen og omkonstruerte
den for øiemedet, idet man har bestrebt sig for å få en ens
artet, enkel og billig apparattype. Man er kommet til et
apparat motsvarende de nu på alle kontorer brukte skrive
maskiner. Ideen er helt og holdent tatt fra denne maskin,
idet den er delt op i to deler: tastaturet og typene forbundet
med en elektrisk ledning telegraflinjen. Et sådant appa
rat er for flere år tilbake fremstillet av Morkrum-Klein
schmidt-Corporation i Chicago, 111., under navnet ~Tele
type” og anvendt av Western Union Telegraph Co i store
mengder under navnet ~Start-Stop-Apparat”. Det heter
at firmaet bygger over 2500 apparater månedlig, hvorav
90% anvendes av de amerikanske telegrafselskaper. Dette
er det beste bevis for at apparatet arbeider godtog sikkert.
Amerikanérne har anvendt alle de erfaringer som de ame
rikanske telegrafselskaper har høstet i sin telegrafdrift. Nu
fabrikeres apparater av denne type også av Creed, London,
og Siemens & Halske, Berlin. Mig bekjent har firmaet
Lorenz, Berlin erhvervet sig rett til å fremstille apparater
av Teletype-typen.
På de internasjonale tekniske telegrafkonferanser (C. C.
I. T.) er man blitt enige om et ensartet tastatur, motsvarende
de almindelige skrivemaskiners. Her er å merke at det
engelske og amerikanske er treradet, mens det europeiske
ellers er fireradet. Det fordres at der skal kunne arbeides
på apparatet like så hurtig som på en almindelig skrive
maskin. Appåratet skal proves med 7 tegn i sekundet
og arbeidshastigheten skal være 645 bokstav eller tegn pr.
sekund. Dette motsvarer 360 bokstaver eller tegn pr.
minutt. I Amerika hvor apparater av denne type i lengere
tid har vært i bruk, har man i drift opnådd å sende 1073
ord i timen, motsvarende ca. 60 telegrammer. Her i landet
kan man med våre nuverende apparatsystemer regne som
en god gjennemsnitt: 18 å 20 telegrammer pr. time for Morse,
ved tablåekspedisjon noget mindre. Ved perforering med
Siemens 28 å 30 telegrammer, Creed noget mindre.
Med Siemens-apparat kan man med 500 omdreininger
sende ca. 200 telegrammer i timen, motsvarende 120 med
Creed. |
Haes tilstrekkelig antall ledninger; hvad ethvert land med
et moderne ’telefonkabelnett vil ha eller få, vil innførelsen
av disse apparater bety et uhyre stort fremskritt, idet man
kun vil ha med én apparattype å gjøre, der med letthet kan
betjenes av enhver som kan skrive på en almindelig skrive
maskin. Spesialoplerelsen for ekspedisjonspersonalet faller
bort eller blir ganske kortvarig, Man vil således på alle sta
sjoner kun ha en apparattype med stor ydelsesevne i for
hold til personalstyrken og et ensartet utdannet forholdsvis
billig personale, som selvfelgelig må kunne utnyttes mere
rasjonelt enn nu, idet det kan benyttes hvor behovet fore
ligger og varieres derefter. Også for mindre stasjoner og
kanskje ikke minst for disse, vil apparatet få stor betydning,
da personalets antall her vil kunne innskrenkes ved at der
kan sendes hurtigere og mottagelsen ikke nødvendiggjør at
betjeningen er bundet til apparatet.
Jeg skal ikke innlate mig på nogen teknisk beskrivelse
av apparatet, men innskrenke mig til å vise nogen lysbilleder
som angir apparatets ytre utseende. Det vil efter foredraget
bli anledning til å se apparatet delvis i virksomhet. e
Apparatet benyttes nu i andre land i stor utstrekning
av det korresponderende publikum til å sende og motta
telegrammer til nærmeste telegrafstasjon, altså på samme
måte som vi her til lands benytter telefonen. .
Der er likeledes planer oppe om å innrette et telegrafnett
i byene i tilslutning til telegrafstasjonene med disse appa
rater på samme måte som nuværende telefonnett. Avisene
benytter apparatene i stor utstrekning til sending av nyheter.
Av brand- og politivesenet benyttes de likeledes. I det hele
tatt synes der nu å åpnes muligheter for telegrafforbindelser
hvorved publikum kan korrespondere direkte med hverandre,
ganske på samme måte som ved vår nuværende rikstelefon.
For å sikre sig mot at telegrammene sendes til feil adressat,
er mottagerapparatene innrettet således at disse automatisk
angir sitt navn når forbindelsen er istandbragt. .
Kjernen i det hele er dog at man skaffer sig et sikkert
godt, stort og billig linjenett. Et sådant har man efter
hvad jeg tidligere har forklart i telefonkabelnettet, hvor
man kan utnytte den eller de deler av linjene som ikke kan
brukes til telefonen. , . É
Når jeg kommer inn på dette, kan jeg ikke la være å
nevné planene omet telefonkabelnett her i landet. Vi er
nu sørgelig tilbake med moderne telefonlinjer, og vi blir
stadig mer og mer akterutseilt. Som jeg ved en tidligere lei
lighet har nevnt, er der i de siste 10 år foregått en fullstendig
kursendring med telefonledningene, idet man av grunner
som jeg klargjorde i mitt foredrag over moderne telefoni,
går over. fra telefonledninger til kabelledninger.
Lengden av rikstelefonkabler i forskjellige europeiske land.
Sverige har allerede ferdig et kabelnett, som i lengde
motsvarer det her i landet projekterte kabelnett søndenfor
Namsos. Danmark vil i 1932 ha ferdig sitt nett i Jylland
i tilknytning til det tyske kabelnett. Trafikken stiger over
alt siden kablene kom i sving. Jeg vil her nevne at kabelen
mellem Finnland og Sverige som blev ferdig i 1928 er over
fylt og snart må kompletteres med en ny. Mellem Sverige
og Tyskland hadde man i 1921 2 kabler med tilsammen 22
ledninger, i 1927 blev der lagt ytterligere en ny kabel med
48 ledninger, og nettop nu er der lagt en”hy kabel med 48
Notge. vn
mn o — 300 kM
SVerige. < ee
e 2206 ,,
Holland
24 TEE 1830 5,
Storbritannia............... 13 741 ,,
SChWeiZ .........s.oc..0c 000 16501055
Belgia .......c.scssco0.
00000 1281 -h,
Frankrike.................. 4056 ,,
Tsjekkoslovaki ............. 097 ,,
26. februar 1931 TEKNISK UKEBLAD 97
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
