Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 8. 26. februar 1931 - Betraktninger over norsk veibygning efter en studiereise i U. S. A., av A. Baalsrud, referat av A. R. - Teknisk undervisningsvesen - Særskilt fag ved N. T. H. for den tekniske utnyttelse av fiskerierne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Vedrørende vårt norske veivesen anførte Veidirektøren
at det for tiden er 3 hovedspørsmål fremme. Det første
gjelder de hårde — såkalte permanente — veidekker. Det
annet og ennu større spørsmål er om tilveiebringelsen av
den store mengde manglende veier rundt om i landet, og
det tredie er hvordan og hvor hurtig kan man skaffe
penger til-disse ting.
- I nedenstående tabell er for vårt lands vedkommende
sammenstillet forholdet mellem bilenes utgifter og vei
vedlikeholdets kostende:
Bilutgifter og veiutgifter.
Bilutgifter årlig for hele landet:
Forbruk av gummi .............. 6mill kr.
Som man ser er de bilutgifter som er avhengige av
veienes godhet 4 ganger så store som bilenes veislit,
hvilket tyder i den retning at vårt veivedlikehold om
mulig bør gjøres adskillig bedre enn deter, idet den
økede utgift til vedlikehold flerdobbelt kommer biltrafik
ken til gode. ’ LA »
Tross trafikkens sterke tilvekst er imidleritd veived
likeholdets kostende i vårt land gått ned fra ca. 16,5 til
ca. 15 mill. kroner. Av de ovenfor nevnte 60 mill. kroner
faller en meget stor del på de sterkest trafikerte veier
rundt våre større byer, og det er forståelig at det nettop
er meget om å giere å forsyne disse veibaner med
moderne hårde dekker. .
Minst like så viktig er det som ovenfor antydet for
Sørlandet, Vestlandet og Nord-Norge å få bygget de
manglende veier. Dette er for distriktene et livssnørs
mål og det må for. dette formål skaffes tilveie større
bevilgninger enn de som for tiden stilles til rådighet.
Foredragsholderen gikk derefter over til spørsmålet
om finansieringen av de foran nevnte økede krav til vei
bygningen, nemlig permanente dekker og sambindings
veier. Den nuværende fremgangsmåte består som be
kient i at storting, fylkesting og herredsstyrene i for
ening, årlig tilveiebringer ca. 15 mill. kroner til vår
veibygning, og disse midler kommer inn gjennem be
skatningen. - ; mo
Som bekient foreslåes nu ofte, at der bør lånes pen
ger til bygning av hårde veidekker og sambindingsveier
på samme måte som det tidligere er lånt store summer
til vår jernbahebygning. Foredragsholderen trodde imid
lertid at det offentlige for tiden neppe vilde gå til å
opta lån for det her omhandlede øiemed.
Det har også vert foreslått at de permanente vei
dekker kunde finansieres ved at kontraktørfirmaer for
skutterte arbeidet mot tilbakebetaling i passende terminer
over et bestemt antall år. Metoden er særlig i Amerika
anvendt i ganske stor utstrekning, men det foreligger
også både fra Amerika og fra England uttalelser om at
det er mere heldig å bygge de permanente dekker efter
hvert som normale pengemidler blir tilgjengelige.
Det hyppigst stillede krav til våre bevilgende myn
digheter er imidlertid at luksusskatten på. biler (pr. år
ca. 2 mill. kr.) og tollen på biler og gummi (pr. år. ca.
7 mill. kr.) må bli disponert til veiene. Finansdeparte
mentet har imidlertid hittil ikke kunnet gå med herpå.
Kravet er imidlertid meget berettiget og bör imøtekom
mes så snart det på nogen måte kan gå an. Det berner-
—»— hensm s M
SØ E
0 — olje R n
Reparasioner % i m 14 — ;
Amortisasion . n n H 80 E .
Sum 80 mill. kr.
Herav faller på låndeveiene ................ 00 mill KR
+
Veiutgifter årlig for landeveiene: å
Det hele veivedlikehold koster 15 mill. kr.
Herav på bilene ................ 10mill kr.
Utbedring av eldre veier samt bedre
byggemåte for nye veier .... 5 —
Biler og veier tilsammen 75 mill. kr.
kes i denne forbindelse at selve bilavgiftene i form av
vekt-, gummi- og bensinavgift nu-går til veivedlikeholdet
og utgier for tiden ca. 7 mill. kr. pr. år. Bilenes samiede
byrder er således ca. 16 mill. kr., altså litt mere enn
landets samlede veivedlikehold.
En ordning med bompenger eller bropenger, som for
tiden haes ved adskillige private veier synes ikke å
kunne få nogen betydning for finansieringen av de her
omhandlede arbeider.
Arbeidsdepartementet har foreslått at litt av de nu
værende bilavgifter bør kunne anvendes til hårde vei
dekker og til sambindingsveier, men Stortinget har hittil
holdt på at bilavgiftene i det vesentlige bør gå til vei
vedlikehold. Arbeidsdepartementets forslag synes å by
en heldig løsning og man har fra andre land eksempler
på at bilavgiftene for en del også anvendes til nybyg
ning. :
- Sluttelig er det foreslått at bensinavgiften skulde økes
med 1 øre pr.’ liter, ”’hvilket vil: innbringe pr. år ca. 1
mill. kr. og at dette beløp skulde anvendes til hårde
veidekker på Østlandet og sambindingsveier for resten
av landet. Bileierne vilde få god valuta for dette mer
utlegg
i form av mindre redskapsslit og større hbeve
gelsesfrihet. Det må imidlertid være en bestemt forut
setning, at pengene går til bestemte veiformål. Det må
videre taes bestemt avstand fra at noget av bilavgiftene
blir utdelt til kommunene.
Foredragsholderen påpekte, at vi i vårt land ennu
ikke har fått bygget mere enn ca. halvparten av det
veinett vi behøver, og at det er sårt å tenke på at enkelte
distrikter fremdeles må vente 50—100 år for å få sine
veier, hvis ikke farten i veibygningen kan settes op.
Referat av diskusjonen følger i næste nr.
A. R.
TEKNISK UNDERVISNINGSVESEN
SÆRSKILT FAG VED N. T. H. FOR DEN TEKNISKE
UTNYTTELSE AV FISKERIENE
Ingeniør Holsts forslag i T. U. vinner ikke professor
"Watzingers bifall.
Overingeniør E. Holst ved Statens havnevesen uttalte i
nr.3av T. U. at det må være en opgave for Norges tekniske
høiskole å få et særskilt fag for den tekniske utnyttelse av
fiskeriene. :
,Dagsposten” i Trondhjem spurte professor Watzinger
om hvordan han stillet sig til dette forslag. Professoren ut
taler: ;
,,Høiskolens opgave er å meddele elevene et solid grunn
lag. Man må vokte sig for å opstykke undervisningen for
meget. å É
Studiene er anordnet slik at det er mulig for enhver dyk
tig ingeniør fra Høiskolen å ta fatt på spesielle opgaver, som
for . eksempel i fiskeribransjen. Ved valg av det store eksa
metisarbeide kan de til en viss grad spesialisere sig.
Faget kompressorer og kjøleanlegg foreleses nu i et se
mester. Ved hjelp av disse forelesninger er ingeniørene i
stand til å arbeide videre, men skal de spesialisere sig i fryse
teknikk bør de helst søke arbeide i verksteder som har spe
sialisert sig i denne spesialopgave.
Å oprette en ny lærerstol ved Høiskolen for dette fag, er
lite ønskelig. Kunde man derimot få fagfolk til å holde
nogen forelesninger over emnet, vilde det væne meget heldig.
Fra tid til annen har vi hatt slike ekstraforelesninger ved
Høiskolen, om forskjellige emner, men der er jo ikke så mange
fagfolk i Trondhjem som kan påta sig å forelese. ;
Forholdene ved høiskolen i Stockholm er langt mere gun
stige. Man har der i stor utstrekning benyttet sig av indu
striens fagfolk som spesiallærere, uten at det påfører høi
skolen nogen større utgifter, idet det betraktes som en stor
ære å få holde slike forelesninger.’*
,,Men som sagt”, slutter professoren, ,,for øieblikket er
der neppe noget å gjøre med havneingeniør Holsts forslag.”
102 TEKNISK UKEBLAD’ Nr. 8 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
