Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 8. 26. februar 1931 - Betraktninger over norsk veibygning efter en studiereise i U. S. A., av A. Baalsrud, referat av A. R.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
BETRAKTNINGER OVER NORSK VEIBYGNING EFTER EN
STUDIEREISE I U. S. A.
Møtets første del blev ledet av ingenior Ove Owe og
den følgende diskusjon av direktør Peter Meinich. En
tallrik forsamling hadde innfunnet sig og fulgte med
stor opmerksomhet det interessante foredrag, som gav
en sammenligning med amerikanske veiforhold og trakk
op nogen linjer for vår fremtidige veipolitikk.
Diskusionen som fulgte bragté manåe verdifulle inn
legg og belyste problemene godt.
Veidirektøren begynte med å gi en særdeles interes
sant oversikt over de amerikanske trafikk- og veiforhold.
De forente stater begynte for adskillig overett århuindre
siden å bygge store statsveier med godt utstyr og et
vel ordnet vedlikehold. Da jernbanen kom blev imidlertid
veiene trengt til side og de blev forsømt i den grad at
Bådecker så sent som i 7909 — den siste utgave over
Statene — frarådet folk å kjøre utenfor byene på grunn
av de dårlige veier. Den voksende biltrafikk fremtvang
imidlertid en endring i disse forhold og Statene tok op
veibygningen med en sådan kraft og hurtighet at de for
tiden ubestridt står i den ledende stilling på området.
Det er særlig den hastighet, hvormed bygningen er
utført, den organisasjon som efter mange eksperimenter
er gjennemført og endelig enkelte nye og gjennemgri
pende arbeidsmetoder, som gjør at det er så utbytterikt
for norske veiingeniører å studere de amerikanske for
hold. ] ;
Veinettet i De forente stater er 4,8 mill. km og det
er i de siste 10 år ikke nevneverdig forlenget. Derimot
er det fyllt med biler ’og trafikk i en utstrekning som
neppe er kjent noget annet sted i verden. I forhold til
Norge kan det kort uttrykkes således, at det i Statene
bor 25 personer og finnes 5 biler for hver km offentlig
vei, nll)e?s de tilsvarende tall for Norge er 80 personer
og I bil.
De oprinnelige veier i Amerika er de såkalte «dirth
roads» — jordveier. Det var brede men særdeles dårlige
veier, som sielden fikk noget slags vedlikehold. Da for
ståelsen av veienes betydning våknet, fant man det
ugjørlig å bygge alle disse jordveiene om i løpet av et
rimelig tidsrum. Trafikken måtte imidlertid frem og man
grep derfor til den metode, at man gav jordveiene et
utmerket vedlikehold. I løpet av de 30 siste år er disse
veier blitt høvlet og bearbeidet efter alle kunstens regler,
slik at de virkelig har kunnet gjøre tieneste, og den dag
idag er ennu 82 % av Statenes veinett jordveier.
- Samtidig er det bygget kostbare — hårde — veidek
ker i ganske stor utstrekning, vesentlig strålende ut fra
de store byer, der hvor trafikken er så stor-at disse
dekker kan ansees berettiget. — H A
Veibredden er gjennemgående en halv gang til så
bred som hos oss. 5,4 m er den vanlige bredde, men
utenfor selve veidekket er det gjerne banketter eller
slake skråninger. Veiene utstikkes vesentlig efter bil
trafikkens krav om rette veilinjer. Stigningene veksler
stadig og er gjennemgående sterkere enn våre. De går
’ofte op til 1:15 og forekommer 1:12. :
Kjørehastigheten er ca. 50 % større enn hos oss, men
trafikksikkerheten er vesentlig på grunn av de bredere
veier like god. s
Betongdekker er for tiden i Amerika mest populære:
De bygges av kontraktører, som har glimrende spesial
maskiner og som leverer et ytterst nøiaktig og solid
arbeide. Betongdekkenes levetid opgies til 30 år, når de
er lagt omhyggelig efter moderne metoder. De tåler de
sværeste belastninger og tillater kjøring med stor hastig
het. Dessuten blir veivedlikeholdet billig, idet det vesent
lig bare behøves å tette de sprekker som måtte danne
sig med asfalt. Det reises imidlertid også vektige inn
vendinger mot betongdekkene i Amerika og det anføres
bl. a. at de neppe vil kunne greie en så tung trafikk, som
f. eks. den engelske av idag. Betongdekkenes fiender i
Amerika er først og fremst tælen samt dernæst iord
bunnens vekslende fuktighet, og det påståes at disse
Foredrag av veidirektør A. Baalsrud i fellesmøte 20. februar 1931 av N. I. F. Oslo avdeling og P
. F.
under uheldige omstendigheter skal ha forårsaket for
kastninger op til 2 fot høie. )
Asfaltdekkene forekommer i Amerika i en rekke av
avarter helt fra Trinidadasfalt og til emulsjoner, som
brukes i kold tilstand. Asfaltdekkene brukes i størst
utstrekning i byene og de legges da gjerne på et under
lag av mager betong, og koster omtrent det samme som
betongdekkene. På landeveiene legges gierne asfaltdek
ket på et stenfundament og omhyggelig valset planering.
Dekker av jern og klinkersten. Et interessant eks
periment blir nu gjort med et veidekke bestående av en
bølget jernplate i bunnen — oppe på denne et sandlag
og på toppen klinkersten. som er fuget med asfalt. Nogen
erfaringsresultater foreligger imidlertid ennu ikke. ’
Dekker av naturlig sten har tidligere vært meget an
vendt, men forekommer nu sjeldnere. De legges nu alltid
på betongfundament for å undgå deformasjoner.
Grusveiene utgjør den alt overveiende del av de gode
veier i Statene. Som regel brukes intet stenfundament,
men planeringen fylles i lag og valses omhygeelig.
Grusen velges omhyggelig og behandles meget fuldkom
ment. Høvelmaskinene og de traktorer, som brukes til
trekk-kraft, er stadig blitt større og kraftigere: Ritfel
dannelsen synes å bli mindre efterhvert, hvilket forment
lig skyldes bedre høvling med de tyngre maskiner.
Grusveiene regnes med en trafikk av op til 500 kjøre
tøier pr. dag å være de behageligste å kjøre på, men
de volder en merutgift på ca. 1 øre pr. vognkm.
’ Jordveiene vedlikeholdes med samme slags redskap
som grusveiene. I tørt vær er de gode å kjøre på, men
i regnvær løses de op og blir, særlig hvis de inneholder
leirä(, glatte og farlige, så hastigheten må nedsettes meget
sterkt. od
Da Amerika for få år siden var i sin største velmakt,
mente mange at alle gjennemgangsveier efterhvert måtte
få hårde førsteklasses veidekker, men efterhvert er flere
gått over til den opfatning at dette vil ta for lang tid
og bli for kosbart. Det er derfor blitt tatt op et betydelig
arbeide for å finne billigere typer av hårde veidekker
og sådanne mener man å ha funnet i de billige asfaltiske
dekker, som vi her hiemme ofte benevner halvpermanente.
Grusveier, sandveier, ja endog jordveier, behandles nu
med kolde eller varme asfaltiske stoffer. Arbeidet ut
føres enten på selve veibanen som en overflatebehand
ling eller blandingen foregår i transportable maskiner.
Disse halvpermanente dekker koster ikke mer enn ca.
halvparten av hvad de permanente dekker koster og
kan, når man legger de omhyggelig og fremfor alt an
vender de riktigste materialer, bringes til en hoi grad av
fullkommenhet. Her i Norge er legningen av disse dek
ker ennu på forsoksstadiet og man har opnådd dels dår
lige og dels gode resultater. Foruten den billigere pris
har disse dekker en. serlig fordel i at de kan legges så
å si suksessivt gjiennem flere år, således at man begyn
ner å behandle overflaten i den utstrekning trafikken for
langer det og så fortsetter med efterbehandling med as
faltiske stoffer, sand og grus efterhvert som trafikken
tiltars v ;
’ Angående finansieringen av veiene blev det meddelt
at en hel del veier og broer bygges for lånte midler, som
skaffes til veie ved omsetning av offentlige obligasjoner.
Disse er skattefrie og derfor meget populære. Lånene
amortiseres over 15 å 25 år ved hijelp av bilavgiitene.
Denne fremgangsmåte er nu i enkelte av statene mere
forlatt, idet man mener at den fordyrer veiene og en
uttalelse av den engelske bil- og banekommision peker
i samme retning.
En hel del broer i Amerika er bygget som private
føretagender og det opkreves da bropenger. I de senere
år går opinionen imot disse private broer og det for
langes at det offentlige ihvertfall skal bygge og bestyre
broer, hvor bropenger opkreves.
26. februar 1931 TEKNISK UKEBLAD 101
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
