Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 9. 5. mars 1931 - Arbeidsløsheten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
LE DEN POL
YTEKNISKE FORENING r a
5: MARS 1931
78. ARGANG REDAKTØR: Ingeniør ØYVIN LANGE, M.N.I.F
. og P
.F
,
,
INNHOLD
Arbeidsløsheten, — Samfundsmessig vannkraftutbygning og kritikken. — Norsk- Hydro og Teknisk ukeblad. — Londons nye’ kringkaster. —
C. Sundts legat. — Lawaczecks synsmåter. — Numedalsbanens. regulering. Teknisk ukeblad. — Betraktninger over norsk veibygning efter en
studiereise i U. S. A. — Litt om Moth-flyet — Tidens krav til våre byggematerialer, Rettssak: mot Styret for det industrielle rettsvern, —
Sir Charles Algernon Parsons. — Teknisk undervisningsvesen. — Jernbetong. — Faglige meddelelser. — Personalia, — Dødsfall. — Teknisk
: ukerevy. — Foreningsefterretninger. — Litteratur.
IlllllI|IIIIIllIllIlllllllllllI||||IIIIIIIlllllllllI|IIlIIllllllllllllll!llllll|IIIlllllllllllIIIIIIIIIllllllllllllllI|IIlIiIl|IIIIlllllIllllllllllllllllllllIIIllIIlIllllll|IllllIlllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllIllllllllllllllllIIIIllIIlllIllllllllllllll|Illllllllllll]llllllllllllllllll
ARBEIDSLØSHETEN av arbeidsløshetens gru. Når man nemlig i en rekke
konkrete tilfelle stilles overfor -arbeidslose med
hustru og 6—8—10—12 barn, så ber såvel sam
fundets som den enkeltes hjerte fyldes av trang til
å hjelpe disse barn ut av uferet. Men enkelte vil
vere i stand til å beherske sin medynk overfor
foreldrene i de ikke rent sjeldne tilfelle, hvor en
vesentlig del av barneflokken er blitt til i nettop
arbeidslgshetens år. Samfundet må nok hjelpe, der
som ellers, for barnas skyld. Men det behøver ikke
å ha ond samvittighet.
Der er for tiden ca. 48 000 arbeidsløse i landet.
Det vil si at et par hundre tusen av våre landsmenn
direkte knuges av denne samfundslivets frykteligste
mare. Indirekte lider jo hele samfundet uten und
tagelse under dette irrasjonelle sloseri med sterke
og nyttige krefter, som ligger unyttet hen. Heller
ikke ingeniørstanden er uten føling med arbeids
løsheten. Og hadde det ikke vært for de store uten
landske arbeidsmarkeders tilsynelatende umette
lighet hvor det gjaldt konsum av teknisk utrustet
arbeidskraft, så vilde arbeidslosheten blandt våre
fagfeller vert katastrofal. Og det er ikke den minst
pinefulle — om enn kanskje den minst høirøstede
form for arbeidsløshet,
densom rammer de intellek
tuelle arbeidere, hvor foruten de medfødte evner
og krefter også den fagmessige utrustning, som
erhverves gjennem lang og kostbar utdannelse
ligger brakk. | |
Dette har intet med moral å gjøre, og i sin al
mindelighet bør barnespørsmålet være en privat
sak likesom f. eks. kameratekteskapene i Odda. Men
når forholdene er slik at ethvert nytt barn må
underholdes av andre, av samfundet, så må de andre
— de $om skal betale
—ha et ord med i laget. Ikke
i moralens, men i den sunde fornuft og ansvars
folelsens navn. Og blandt dem som betaler mest
er nettop industrien og teknikken.
Men den store arbeidsløshet; den som den arbei
dende ingeniør så å si daglig har for øie, den rekrutt
eres fra kroppsarbeiderhold, og den teller altså nu
for tiden 48 000 mann. Til tross for at den sum av
lidelse som dette tall rummer er mer enn stor nok,
så er de fleste av de store kulturland forholdsvis
enda verre stillet, med en langt større arbeidsløshets
prosent enn vår (særlig undtagelse er Frankrike).
Når forholdet tross alt ikke er enda verre enn det er
hos oss, så er vi dog dessverre bange for at det ikke
uten videre kan regnes vårt politiske system til for
tjeneste. Snarere vil det være på sin plass å tenke
litt på den utrolige seighet og opdrift som, de vanske
lige tider og de beskjedne ressurser til tross, har
preget norsk industri og teknikk i disse år.
På den annen side er der forhold ved arbeidsløs
heten som ikke kan males sorte nok. Fra Trond
hjem berettes der om mangen ungdom på henimot
30 år som ikke har hatt en dags arbeide i sitt liv.
Når evner og krefter ligger brakk i den periode de
skal utvikles, da er dette verre enn alt annet i sam
me genre. Og disse tilfælle blir snart likeså mange
tilfælle av ødelagte menneskeliv. Her kunde i all
fall skikkethet, menneskeverd og selvaktelse reddes
bare ved at de holdtes i arbeide nærsagt uansett
lønn.
Men til syvende og sist så finnes der kun et bote
middel mot arbeidsløsheten, og det er arbeide.
Årbeidslivets gjenreisning er tidens løsen, og vi
tror at begivenhetene har vist at teknikken og indu
striens menn på sin side forstår situasjonens krav.
Kanskje har ikke våre offentlige myndigheter hatt
fullt så lett for å forstå hvad forholdene krevet av
dem. Men så er også de krav som stilles til våre
styrende i stat og kommune, ganske overordentlig
svære. Det nemlig at de overfor arbeidslivet skal
gjøre minst mulig, og at de viser den svære for-
Men enten det nu er slikeller slik, så er arbeidsløs
heten også hos oss det mest snikende, terende og pine
fulle samfundsfenomen vår tid kjenner. Tilsvarende
blir arbeidsløshetens avhjelp uten sammenligning
tidens mest påtrengende viktige opgave, for det
offentlige somfor det private. |
Vi har kun én reservasjon å gjøre overfor de
mange, for øvrig fullt berettigede understrekninger
TEKNISK UKEBLAD
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
